Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 9 av 27 artikler om Barnets utvikling

Ettåringen kan sammenlignes med fersk modellkitt; klar til å formes i alle retninger, noe som sier sitt om jobben foreldrene har foran seg.


Grovmotorikk

  • Frem mot 2-årsalder blir barna stødigere på beina, begynner å gå og kan etter hvert løpe og hoppe. Kan endre retning og hastighet på bevegelsene.
  • Blir stadig mer koordinerte i bevegelsene. De kan klatre opp og ned fra en stol og gå ett og ett trinn i trappen uten å falle..
  • De fleste toåringer kan sparke en ball hvis den ikke er i fart.

Finmotorikk

  • Griper leker og slipper dem med mer kontroll enn tidligere.
  • Koordinerer øye-hånd-bevegelse i større grad. Dette gjør det mulig å spise med skje, gaffel, holde rundt en blyant og tegne med den.
  • Barnet bruker mer og mer pinsettgrep (ta ting mellom tommel og pekefinger). Pinsettgrepet finjusteres og blir mer nøyaktig utover i andre leveår.

Barnets syn

En ettåring oppfatter ikke verden likt som oss voksne. Små barn har ikke fullt utviklet sidesyn, fargesyn eller dybdesyn og heller ikke lik oppfattelse av fart, størrelse og form som vi voksne har. Det er normalt for en ettåring å være litt langsynt, og at denne langsyntheten gradvis forsvinner frem mot fire-seksårsalderen.

I alderen 1 til 2 år blir barnet i større grad klar over hvor hun/han har sin egen kropp i forhold til andre ting. Noe som gjør barnet i stand til å gå rundt et bord uten å støte borti kantene.

Språkutviklingen til 1-åringen

Noe av det viktigste foreldre bør notere seg, er at utvikling generelt kjennetegnes med store individuelle forskjeller, og grensene for det som kalles “normalutvikling” er vide.

Noen barn sier for eksempel flere ord allerede ved ettårsalderen, mens andre barn kan ha begrenset ordforråd når de fyller to år, og likevel utvikle språk normalt. Husk at forsinkelse ikke er ensbetydende med avvik. Normalt lærer et barn sine første ord en gang mellom 8 og 17 måneder.

Selv om spedbarn i den førspråklige perioden ikke har lært å uttrykke seg med ord, lærer de ganske tidlig å følge noen samspillregler når de kommuniserer med voksne.

Foreldre bør “bade” barna i språk, og ha samtaler med barna også lenge før barna selv kan ha samtaler med ord. Gjenta det barnet sier, og utvid det barnet sier. Hvis barnet sier “buss” når dere er på bussen, si for eksempel “ja, vi kjører buss, bussen er stor, den har plass til mange mennesker, vi skal kjøre bussen til barnehagen”.

Foreldre bør beskrive hva de selv gjør når de er sammen med barna, og også beskrive hva de ser barnet gjør, beskrive lekene de leker med og ting de er opptatt av, men samtidig være sensitive for og støtte opp om barnets egen fortelling uten å overta. La barnet fylle inn fortellingen med de ordene det kan. Det å synge og lese bøker med rim og regler er gode måter å stimulere barnets språkutvikling på.

Emosjonell utvikling

Fra ett til to-årsalder vil barnet i økende grad uttrykke sterke følelser i sinneutbrudd eller høylytt protest, det som ofte kalles “trass”. Dette er en måte å utforske egen selvstendighet på.

Fra 12 til 18 måneder kan barnet gi uttrykk for og skille mellom både frustrasjon som sinne, reservasjon og frykt og glede. Fra babyen er rundt 18 måneder kan barnet begynne å uttrykke og eksperimentere med følelser i lek, og gjennom lek i større grad forstå ulike følelser både i seg selv og andre.

Foreldre er viktige rollemodeller også når det gjelder barnets emosjonelle utvikling. Barn får deres første erfaringer med hva som fører til ulike emosjoner, og måter å håndtere emosjonelle situasjoner på i familien.

Det ser ut til at barn som får hjelp til å for eksempel regulere negative emosjoner, viser mindre slike emosjoner i samspill med andre barn.

Kognitiv læring

Ettåringen kan handle ut fra tidligere erfaringer. For eksempel hvis en voksen blåser på maten før barnet skal spise den, vil barnet selv blåse på maten ved neste måltid.

Leker

Barn i denne fasen leker som oftest alene. Babyen synes det er vanskelig å dele på lekene og vente på tur. Ettåringene kan imitere det andre barn gjør, men lærer mest gjennom lek med voksne. Barna leker mest side om side med barn på samme alder, i en parallel-lek, når de leker sammen med andre.

Til tross for at barn for det meste leker hver for seg i denne alderen, har de likevel glede av å være sammen med andre barn. Og vi har grunn til å tro at samvær og lek mellom barn virker positivt inn på den sosiale utviklingen. 

I alderen ett til to år begynner barn å inkludere andre barn i lek, for eksempel å løpe etter hverandre for å ta hverandre. Når det gjelder kognitiv utvikling vil ettåringen klare å foreta valg, som hvilke leker barnet vil leke med.

Hvordan hjelpe og stimulere barnet?

For å hjelpe ettåringen til å utvikle seg i riktig retning er det viktig at foreldrene først og fremst rmøte barnets behov for trygghet, tilknytning, trøst og hjelp til regulering av følelser, støtte til selvstendig utforskning og lek og stimulere læring.

Ved slutten av perioden ett til to år kan mange barn

  1. Kjenne forskjellen mellom ulike former (rundinger, firkanter, trekanter).
  2. Vise sitt temperament i form av aktivitetsnivå, sosiale ferdigheter og oppmerksomhetsspenn.
  3. Ønske å gjøre flere ting alene etter som selvtilliten blir større.
  4. Utvikle en forkjærlighet for spesielle typer leker.
  5. Uttale og gjenta ord.
  6. Bruke rundt femti ord.
  7. Svare på spørsmål med ja eller nei.
  8. Gå alene.
  9. Spise selv og drikke av kopp.
  10. Kaste en ball forover.
  11. Følge enkle oppfordringer som “bla til neste side”.
  12. Bli mindre engstelig for fremmede.
  13. Vise interesse for bestemte bøker og bilder.
  14. Vise forskjellige følelser.
  15. Elske å leke og “hjelpe til i huset”.
  16. Hente ting når en ber om det.

Kilder:

  • http://psykologi.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=68674
  • Klikk.no
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barnets utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Barnets utvikling: 0-12 mndBarnets utvikling: 2 – åringen >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barnets sanseutvikling
  • Språk
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Arv og miljø
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet