Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 12 av 25 artikler om Sosiale medier

    Denne artikkelen er del 19 av 28 artikler om Viral markedsføring

Lese tid (240 ord/min): 11 minutter

Når vi jobber med sosiale medier kan det ofte være fristende å skrive om andre firmaer, nettsteder, produkter, tjenester eller personer.

Yttringsfriheten

Du har sikkert hørt om ytringsfriheten i Norge som gir oss anledning til å si og skrive akkurat hva vi vil uten å bli straffet. Ytringsfriheten vernes av blant annet Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 10.

Betyr dette at du står fritt til å si og skrive akkurat hva du vil i dine innlegg og på dine nettsider?

Ærekrenkelser

Nei, ytringsfriheten gir deg IKKE rett til å si hva du vil. Da hadde vi alle kunne gått rundt og lagt ut falske rykter om alle vi ikke likte, enten de var sanne eller ikke, både offentlig i sosiale medier og privat til våre venner, bekjente, forretningsforbindelser osv. Det ville ha skapt et samfunn ingen av oss ville trivdes noe særlig i. 

Ytringsfriheten er ikke absolutt. Det finnes flere lovfestede begrensninger i ytringsfriheten, som forbud mot å fremsette trusler, ærekrenkelser, privatlivs krenkelser, trakassering og grovt pornografiske, diskriminerende og hatefulle utsagn (SNL).

Straffeloven gir oss alle en beskyttelse mot slik atferd som kalles i rettslig sammenheng for ærekrenkelse og injurier. 

Hva er ærekrenkelse?

Straffelovens § 3-6 a.(erstatning for ærekrenkelser) lyder slik:

“Den som uaktsomt har satt frem en ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme, skal yte erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig. Han kan også pålegges å betale slik erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig. Dersom den krenkede døde mindre enn 15 år før krenkelsen etter første ledd fant sted, kan krav om oppreisning settes frem av hans nærmeste.

En ærekrenkende ytring medfører ikke ansvar etter første ledd dersom den anses berettiget etter en avveining av de hensyn som begrunner ytringsfrihet. Ved denne vurderingen skal det særlig legges vekt på om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget”.

Denne paragrafen erstatter den gamle § 247 i Straffeloven (med virkning fra 2015) som definerte ærekrenkelse som en person som:

“… i ord eller handling optrer på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit ….”

Denne definisjonen gjelder forsatt selv om den eksplisitt er tatt inn i selve lovteksten lenger, går det frem av sidene til Store Norske Leksion (SNL) m.fl.

Wikipedia skriver videre at “hvis det er en enighet i en gruppe om bruk av koder om en person; om det er “han” eller enkelt og greit vanlig kallenavn og bruker det som middel til å utsette det for det ovennevnte, vil dette falle under æreskrenkelse”.

Ærekrenkelser på Internett

Publisering på åpne internettsider anses normalt som en ytring til offentligheten. Dette gjelder selv om bloggen kanskje ikke har så mange lesere, eller ytringen er publisert på en lukket Facebook gruppe.

Har profilen eller gruppen muligheten til å nå flere enn et håndfull mennesker er dette en offentlig uttalelse i følge Straffelovens §7, der det heter at en ytring er offentlig når den er:

“fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer».

Omtale av privatpersoner på nett, uten at personen har samtykket, reiser i utgangspunktet flere problemstillinger. Det er for eksempel klart etter åndsverkloven § 45c at man normalt ikke kan publisere bilder av privatpersoner på nett uten samtykke.

Også ren tekstomtale av en privatperson kan være i strid med regler som begrenser ytringsfriheten. Mest sentralt ved omtale av enkeltpersoner i offentligheten er personopplysningsloven, reglene om ærekrenkelser samt bestemmelser til vern om privatlivets fred i straffeloven, skriver Hegnar.no.

Andre krenkelser

Det er ikke bare ærekrenkelser som er beskyttet gjennom Straffeloven. En rekke krenkelser som er knyttet til og rundt ærekrenkelser er også forbudt med langt strengere straffer enn ærekrenkelser gir. Siden alle ærekrenkelser også må sees i sammenheng med disse reglene gjengir jeg de mest sentrale paragrafene i den nye Straffeloven av 2005:

§ 185.Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
  • religion eller livssyn,
  • homofile orientering, eller
  • nedsatte funksjonsevne.

§ 263.Trusler
Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

§ 264.Grove trusler
Grove trusler straffes med fengsel inntil 3 år. Ved avgjørelsen av om trusselen er grov skal det særlig legges vekt på om den er rettet mot en forsvarsløs person, om den er fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, og om den er motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne.

§ 266.Hensynsløs atferd
Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

§ 267.Krenkelse av privatlivets fred
Den som gjennom offentlig meddelelse krenker privatlivets fred, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

For krenkelser på internett er ærekrenkelse reglene og bestemmelser til vern om privatlivets fred de mest sentrale.

Hva slags omtale er tillatt, og hva er ikke?

Omtale av en enkeltperson i offentligheten kan gripe inn i den enkeltes rett til privatliv etter blant annet menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8. Samtidig ville et generelt forbud om å forby omtale av enkeltpersoner som ikke har samtykket åpenbart stride mot ytringsfriheten. De fleste regler på dette feltet forutsetter derfor en avveining mellom personvernet og ytringsfriheten (Hegnar.no). 

Ærekrenkelsesreglene rammer ytringer egnet til å skade en annens gode navn og rykte når ytringene er rettsstridige, altså ikke beskyttet av ytringsfriheten. Dette kan typisk være usanne beskyldninger om straffbare eller grovt kritikkverdige forhold. Er det derimot tale om kritikk som kan underbygges med faktisk grunnlag, og det for eksempel gjelder utøvelsen av en persons yrke eller lignende, kan ytringene fort være vernet av ytringsfriheten. Allmennheten vil da ha en interesse av å få vite om informasjonen. Det kan for eksempel være tillatt å dele dårlige erfaringer man har gjort seg med å engasjere en bestemt håndverker, men ytringene er ikke vernet dersom det fremmes usann kritikk for å sverte en konkurrent og for å selv avreagere noe du selv ikke likte. F.eks. gjennom å utelukke viktige deler av historien, slik at dette blir en ensidig fremstilling av fakta, uten å ta med motpartens motargumenter (Hegnar.no).

Gjelder omtalen private, sensitive forhold, og det ikke er noen allmenn interesse knyttet til publiseringen, har det ikke betydning om ytringen er sann eller ikke. Slik informasjon hører ikke hjemme i offentligheten, og kan fort rammes av straffelovens regler om privatliv krenkelser (Hegnar.no).

Hvordan vurdere om noe er en ærekrenkelse?

Når det gjelder de konkrete momentene som den nye ærekrenkelse bestemmelsen oppstiller, skal det blant annet i henhold til ordlyden vektlegges om:

  • ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag
  • ytringens grad av krenkelse
  • hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse

Journalisten.no sier at når retten skal vurdere hvilke undersøkelser som er foretatt for å bringe de faktiske forhold på det rene skal dette skje gjennom en helhetsvurdering av det journalistiske håndverket som på forhånd er utført før publisering. Hvilke elementer som skal vektlegges i hver enkelt sak vil imidlertid måtte vurderes fra sak til sak, da slike  vurderinger alltid være situasjonsbestemt.

Grunnprinsippet for om noe er ærekrenkende eller ikke er enkelt:

“Kan du bevise i form av fakta dokumentasjon at dine ytringer og påstander er sanne?”

Kan du ikke bevise at ytringen eller påstanden er satt kan du bli funnet skyldig for å ha foretatt en ærekrenkelse. Spesielt viktig er dette hvis dette hvis ytringen eller påstanden er fremsatt i et offentlig medium og ikke i prate samtaler. Eksempler på offentlige medier er Facebook, Twitter, Instragram, YouTube, diskusjonsforumer og blogger.

Sørg derfor at du alltid har fakta dokumentasjon for dine ytringer om identifiserbare:

  • Personer
  • Firmaer og merker
  • Nettsteder
  • Produkter og tjenester

Foruten å sitte på dokumentasjon for dine påstander, må du også ha sjekket kildene denne dokumentasjonen bygger på, slik at du er sikker på at dokumentasjonen holder mål når “sannhetsgraden” skal vurderes.

Mens vurderingen tidligere knyttet seg tett opp til bestemmelsene i straffeloven og skadeserstatningsloven, er det, som Høyesterett har lagt til grunn, EMK og EMDs forståelse og praktisering av denne konvensjonen som i dag er den primære rettskilde når det skal tas stilling til om en beskyldning er straffbar og/eller utløser et sivilrettslig ansvar (Stortinget.no).

Basert på avgjørelsene i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) er det ikke bare spørsmålet om sannhet som avgjør hvorvidt man straffefritt kan publisere en ærekrenkelse. Domstolen i Strasbourg har lagt vekt på følgende momenter (nored.no):

  • Er det et forhold av samfunnsmessig interesse?
  • Dreier deg som offentlige personer eller privatpersoner?
  • Er det faktapåstander eller verdivurderinger?
  • Er det videreformidling av påstander eller er det mediets egne?
  • Har man gjort tilstrekkelige undersøkelser av faktum?
  • Har den som blitt utsatt for ærekrenkelsen fått komme til orde?

Hvordan straffes ærekrenkelser?

Ærekrenkelser ble avkriminalisert ved straffeloven av 2005 med virkning fra 1. oktober 2015. Den viktigste og mest radikale endringen på medierettsområdet er at ærekrenkelser går ut av straffelovgivningen, og blir plassert i den sivilrettslige skadeserstatningsloven.

Ærekrenkelser kan fortsatt i visse tilfelle straffes etter bestemmelsene om privatlivets fred, men skal nå primært avbøtes ved erstatningssøksmål og ikke straff (SNL). Denne endringen ble endret for å få til en bedre tilpasning mellom det norske lovverket og EU-reglementet. 

Den som foretar ærekrenkelse kan, foruten erstatning for den økonomiske skade, også dømmes til å betale fornærmede oppreisning for skade av ikke-økonomisk art etter lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 § 3–6a (SNL).

Årsaken til av slike overtredelser bøtelegges istedenfor straffes, skyldes at straff først og fremst er ment å være preventivt. Lovgiver har derfor funnet ut at dette er et lite egnet virkemiddel for å få æren gjenopprettet. Erstatning og oppreisning er mer treffsikre midler for å ivareta den krenkede, sier Journalisten.no på sidene sine.

Hvem kan straffes for ærekrenkelse?

Reglene i Straffelovens § 3-6 annet og tredje ledd angir hvem som kan straffes for ærekrenkelser:

“Ansvaret etter første ledd omfatter ikke den som bare har deltatt ved teknisk fremstilling eller formidling av ytringen.

Er noen som har handlet i tjenesten til en eier eller utgiver av et massemedium ansvarlig etter første ledd, hefter også eieren eller utgiveren for erstatningen. Det samme gjelder oppreisning, med mindre retten av særlige grunner fritar dem. Eieren eller utgiveren kan også pålegges slik ytterligere oppreisning som retten i forhold til dem finner rimelig”.

Teknisk personell er fritatt for ansvar

§3-6, andre ledd slår fast at kun de som har medvirket til det ærekrenkende innholdet kan holdes ansvarlige (og altså ikke typisk teknisk personale). F.eks. kan du ikke holde postmannen ansvarlig for brevet han leverte til mottakerne av brevet med det ærekrenkende innholdet.

Eier og utgiver av mediet

Tredje ledd gjør det klart at eier eller utgiver er økonomisk ansvarlig for rettsstridige ærekrenkelser begått av deres ansatte (nored.no).

Ansvarlig redaktør

Alle medier som distribuerer ytringer skal ha en ansvarlig redaktør som står angitt på sidene deres. Om denne redaktøren sier Straffelovens § 269 følgende:

“Redaktørens ansvar for innholdet i trykt skrift eller kringkastingssending

Den som treffer avgjørelse om innholdet i et trykt skrift eller en kringkastingssending, er strafferettslig ansvarlig dersom det der offentliggjøres noe som ville ha pådratt redaktøren ansvar etter noen annen lovbestemmelse om han hadde kjent til innholdet.

Straffen etter første ledd er bot eller fengsel inntil 6 måneder. Det kan ikke idømmes strengere straff enn etter den lovbestemmelse som ville ha vært anvendelig om den ansvarlige hadde kjent til innholdet.

Straff etter første ledd kommer ikke til anvendelse på den som godtgjør at det ikke kan legges ham noe til last med hensyn til kontroll med innholdet eller tilsyn eller rettledning eller instruks for hans stedfortreder, medarbeidere eller underordnede.

Medvirkning straffes ikke”.

Er sosiale nettverk ansvarlige for brukerne sine?

Er sosiale nettverk, hvor det er brukerne selv som produserer innholdet og ikke journalister som er ansatt av mediet som gjør det ansvarlige for innholdet brukerne deres produserer? Vi tenker da på sosiale medier som Facebook, Twitter, Instragram, Diskusjon.no og lignende sosiale medier. Er eierne av dem og ansvarlig redaktør i dem også ansvarlige for innholdet?

Svaret er både JA og NEI. Dette kommer i følge lovteksten an på om de har vært delaktig i ærekrenkelsen eller ikke. Facebook kan ikke holdes ansvarlig for noe de ikke vet om. Spørsmålet blir derfor om de vet om at en eller flere av brukerne deres driver med ærekrenkende atferd på plattformen deres eller ikke. Vet de det og ikke foretar seg noe, kan de selv også bli erstatningspliktige – ellers ikke. 

Når dette er sagt må det legges til at de sosiale medier (Facebook, Twitter, diskusjon.no o.l.) også er pålagt å ha forsvarlige rutiner for hva som publiseres på deres plattform for å unngå at ærekrenkelser o.l. atferd ikke skjer. Deriblant skal de ha muligheten å kunne identifisere hvem som har kommet med de ærekrenkende uttalelsene, slik at det er mulig for den krenkende å forfølge denne personen rettslig. Denne dokumentasjonen skal de kunne utlevere på forespørsel.

Videre må det her vurderes om mediet som har publisert ærekrenkelsen har tilstrekkelige tekniske og menneskelige rutiner som skal forebygge og fjerne ærekrenkende innhold. Har de bare lukket øyne og lar brukerne sine skrive og gjøre akkurat som de vil kan de i grove tilfeller gjøres til medansvarlige. 

Et minimumskrav er at mediet har filtre som blokkerer åpenbare ord og uttrykk som kan virke støtende og ærekrenkende. Samt at de har en moderator i form av en person som kontinuerlig går igjennom hva som blir publisert og fjerner alt innhold som er direkte ærekrenkende eller befinner seg i grenselandet. 

Er foreldrene ansvarlige for sine barns ytringer?

Svaret er: JA. Stortinget.no sier at straffeansvaret også gjelder for foreldre med delt omsorg (der foreldrene bytter på å ha barnet boende fast hos seg).

Kilder:

  • https://snl.no/ærekrenkelse
  • https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1969-06-13-26/KAPITTEL_3?q=straffeloven%202015#KAPITTEL_3
  • https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_2-16#§246
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Injurie
  • http://journalisten.no/2015/09/aerekrenkelser-ut-av-straffeloven
  • http://www.nored.no/Juss/Krenkelser/AErekrenkelser
  • https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2008-2009/inno-200809-073/5/#a1.14
  • http://www.hegnar.no/Nyheter/Politikk/2015/02/Uthengt-paa-nett-hva-naa
  • https://www.datahjelperne.no/har-du-sterke-meninger-pa-nett-med-fullt-navn-det-kan-na-straffe-seg-du-kan-havne-i-fengsel/
Du leser nå artikkelserien: Sosiale medier

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføringHva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Sosiale medier
  • Bør virksomheten ha en sosial profil?
  • Drivkraften bak sosiale medier
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Blogg
  • Microblogg
  • Forum
  • Podcast
  • Sosiale nettverk
  • Innholdsmarkedsføring
  • Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføring
  • Hva kan jeg skrive om andre?
  • Hva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser?
  • Etisk standard for innlegg i sosiale medier
  • Nettverksverdi
  • Sosial markedsføring
  • Sosial Media Managment teamet (SMM-teamet)
  • Reglement for bruken av sosiale medier
  • Viral markedsføring
  • Dilemmaer i sosiale medier
  • Hvorfor deler vi et innlegg?
  • Sosiale medier har 5 formål for en virksomhet
  • Gode strategiråd for bruk av sosiale medier
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Screening av kandidater (jobbsøkere)
  • Du leser nå artikkelserien: Viral markedsføring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføringHva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser? >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Viral markedsføring
  • To-steg hypotesen (Word Of Mouth / “jungeltelegrafen”)
  • Opinionsleder (influenser)
  • Influenser og influencer marketing
  • Den virale spredningsprosessen
  • Positive og negative sider ved viral markedsføring
  • Hvordan bruke viral markedsføring som en del av markedsstrategien?
  • Sosial- og viral markedsplanlegging
  • Viral markedsplanlegging – Fase 1: Situasjonsanalyse
  • Viral markedsplanlegging – Fase 2: Målgruppe
  • The Social Technographics Profile
  • Viral markedsplanlegging – Fase 3: Valg av mål
  • Viral markedsplanlegging – Fase 4: Strategi og publiseringsplan
  • Publiseringsplan for sosiale medier (sosial markedsføring)
  • Viral markedsplanlegging – Fase 5: Budskap og verktøy
  • Viral markedsplanlegging – Fase 6: Implementering
  • Viral markedsplanlegging – Fase 7: Styring og kontroll
  • Det juridiske rammeverket for innholdsmarkedsføring
  • Hva kan jeg skrive om andre?
  • Hva gjør jeg hvis jeg blir utsatt for sjikane og ærekrenkelser?
  • Etisk standard for innlegg i sosiale medier
  • Hvorfor deler vi et innlegg?
  • Deling drives av vårt behov for nyheter og underholdning
  • FIRO (Fundamantal Interpersonal Relation Orientation) teori
  • Kommunikasjonsprosessen avgjør delingfrekvensen
  • Ønskede kommunikasjoneffekter i sosial markedsføring
  • Avsenderens betydning for delingsfrekvensen
  • Oppfordr til deling og gjør det enkelt å dele
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.