Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 10 av 17 artikler om Ansettelse

Lese tid (240 ord/min): 8 minutter

arbeidstid

Arbeidstid, fritid og overtid reguleres av arbeidsmiljøloven, men leder du en bedrift som er berørt av en tariffavtale, inneholder disse ofte mer detaljerte bestemmelser omkring arbeidstid som du må ta hensyn til.

Unntak for ansatte i ledende- og særlig uavhengig stilling, jf aml § 10-12

Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er blant annet gjort unntak i arbeidsmiljølovens for arbeidstakere med ledende- og særlig uavhengig stilling.

Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner.

Lederstillinger kan være avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som har et større ansvar. De kan i særlig grad treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten, kan selv avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad styre sin egen arbeidstid.

Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke direkte har lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Dette dreier seg om arbeidstakere som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan arbeidet skal utføres.

Arbeidstiden må likevel ordnes slik at arbeidstaker som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, samt at arbeidstaker har mulighet for å ivareta sikkerheten.

Arbeidstakere som er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene har på samme vilkår som andre arbeidstakere rett til redusert arbeidstid og fritak fra nattarbeid.

Alminnelig arbeidstid, jf. aml § 10-4

  • Maksimalt 9 timer pr dag (24 timer)
  • Maksimalt 40 timer pr uke (7 dager)
    Belastende arbeidstidsordninger, som for eksempel visse skift- og turnusordninger, kan gi en kortere ukentlig arbeidstid

Alminnelig arbeidstid skal i følge arbeidsmiljøloven ikke skal overstige 9 timer i døgnet, mens alminnelig arbeidsmengde skal være 36, 38 eller 40 timer pr. uke, avhengig av på hvilke tidspunkter på døgnet arbeidet utføres.

Utføres arbeidet på normal dagtid, gjelder 40 timers grensen. Overstiger arbeidstiden 5,5 timer i døgnet, har arbeidstakeren krav på minst en hvilepause. Gjør virksomhetens art det nødvendig, kan man la arbeidstakere ta sine pauser uten at de kan forlate arbeidsstedet. I slike tilfeller, og når det ikke finnes tilfredsstillende spise- eller hvilerom, skal pausen inngå som en del av arbeidstiden.

Fleksibel arbeidstid, jf aml § 10-2(3)

Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstidsordning. Formålet med denne ordningen er at arbeidstiden tilpasses mer den enkelte arbeidstakers behov. Opparbeidet fleksitid avspaseres som oftest time for time. I arbeidsavtalen, personalhåndbok eller tariffavtale bør det reguleres hvor mange timer som kan opparbeides i en gitt periode før timer over angitt antall strykes og utbetales(unntak i blant annet staten – her strykes kun timene og utbetales ikke). Fleksibel arbeidstid kan blant annet være hjemmekontorordninger, tjenestereiser, reisetid til og fra jobb.

Gjennomsnittsberegning, jf aml § 10-5

Gjennomsnittsberegning åpner for en annen og mer fleksibel fordeling av arbeidstiden fordeling av arbeidstiden. Dette muliggjør at man i perioder kan jobber mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige lovens grenser.

Avtale om gjennomsnittsberegning skal inngås skriftlig. Avtale kan inngås med den enkelte ansatte eller med tillitsvalgte i virksomheter som har tariffavtale. Her gjelder følgende regler:

  • Maksimal periode for gjennomsnittsberegning er 52 uker. Avtale kan fornyes for nye perioder, men dette må gjøres skriftlig
  • Avtale med arbeidstaker: Maks 10 timer pr dag og maks. 48 eller 50 timer pr uke
  • Avtale med tillitsvalgt: Maks 12,5 timer pr dag og maks. 48 timer per uke eller 54 timer pr uke i 8 uker.
  • Arbeidstilsynet kan samtykke til en daglig arbeidstid på maksimalt 13 timer

Overtid, jf. aml § 10-6

Overtidsarbeid defineres som arbeid utover den alminnelige arbeidstiden i full stilling. En deltidsarbeidende derfor ikke overtidsbetaling før de har arbeidet en full arbeidsdag først. Her gjelder følgende regler:

  • Overtid kan bare benyttes når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det
  • Arbeid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid regnes som overtidsarbeid
  • Ved avtale om gjennomsnittsberegnet arbeidstid, må arbeidet vare ut over de
    avtalte maksimalrammene for å regnes som overtidsarbeid
  • Arbeidstaker kan ha rett til å bli fritatt for overtidsarbeid ved helsemessige eller vektige
    sosiale eller personlige grunner.
  • Loven skiller ikke mellom avtalt og pålagt overtid. Det innebærer at frivillig overtidsarbeid også gir rett til overtidstillegg.
  • Overtidsarbeid skal kompenseres med minimum 40 % tillegg
  • Tariffavtalene inneholder egne satser for overtidstillegg

Overtidsarbeid kan benyttes inntil:

  • 10 timer i løpet av 7 dager
  • 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker
  • 200 timer i løpet av en periode på 52 uker.
  • Samlet arbeidstid, dvs. ordinær arbeidstid og overtid, må ikke overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i løpet av 7 dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over 8 uker, men ikke overstige 69 timer i noen enkelt uke.

Før overtidsarbeidet iverksettes skal arbeidsgiveren, hvis det er mulig, drøfte nødvendigheten av dette med arbeidstakernes tillitsvalgte.

I virksomheter med tariffavtale kan det avtales med tillitsvalgte at overtidsarbeid kan benyttes inntil:

  • 20 timer i løpet av 7 dager
  • 50 timer i løpet av 4 sammenhengende uker
  • 300 timer i løpet av en periode på 52 uker

Overtidsarbeid innenfor disse grensene krever at arbeidstaker er villig til det. Ved skriftlig
avtale med tillitsvalgte kan samlet arbeidstid settes til maksimalt 16 timer i løpet av 24 timer

Arbeidstilsynet kan etter søknad i særlige tilfeller tillate samlet overtidsarbeid inntil:

  • 25 timer i løpet av 7 dager
  • 200 timer i løpet av en periode på 26 uker

Søndagsarbeid, aml § 10-10

Søn- og helgedagsarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeid på slike dager som er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov er som hovedregel tillatt.

Behovet for søn- og helgedagsarbeid skal drøftes med de ansattes representant.

Nattarbeid, jf. aml § 10-11

Arbeid mellom kl 21.00 og 06.00 er nattarbeid. Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. 

Behovet for nattarbeid skal drøftes med de ansattes representanter/tillitsvalgte før det
iverksettes

Samlet arbeidstid

Den totale arbeidstida inkludert overtid skal ikke overstige 48 timer i gjennomsnitt pr. uke over en periode på 4 måneder. Etter nærmere avtale med tillitsvalgte i bedriften, kan perioden for gjennomsnittsberegning utvides til ett år.

Rammen for total tillatt overtid pr. år er som før på 400 timer. De første 200 timene kan arbeidsgiver pålegge arbeidstakerne å utføre. De neste 200 timene overtid kan den enkelte arbeidstakeren på frivillig basis avtale med sin arbeidsgiver.

samlet-arbeidstid

Daglig og ukentlig fritid, jf. aml § 10-8

Arbeidstaker skal ha sammenhengende fritid på minst:

  • 11 timer i løpet av 24 timer
  • 35 timer i løpet av 7 dager

I virksomheter med tariffavtale kan det avtales med tillitsvalgte en kortere arbeidsfri periode, men ikke kortere enn:

  • 8 timer i løpet av 24 timer (kan fravikes på visse vilkår)
  • 28 timer i løpet av 7 dager

Pauser, jf aml § 10-9

Arbeidstaker har rett til minst en pause når den daglige arbeidstiden overstiger  5 1/2 time. Dersom den daglige arbeidstiden er 8 timer eller mer, skal pausen være på minimum en halv time. Hvis arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som arbeidstid.

Dersom arbeidet varer mer enn to timer utover alminnelig arbeidstid (merarbeid eller overtid), har arbeidstaker rett til pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Redusert arbeidstid, jf aml § 10-2

Arbeidstakers rett til redusert arbeidstid er regulert i arbeidsmiljøloven § 10–2 fjerde ledd. Retten er betinget av at reduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Det må med andre ord foretas en avveining mellom arbeidsgivers og arbeidstakers interesser (Virke).

Dersom arbeidstaker har fylt 62 år eller har en begrunnelse av helsemessig, sosial eller velferdsmessig art, kan arbeidstaker ha rett til redusert arbeidstid. For arbeidstakere som har fylt 62 år er det ingen krav til konkretisering av individuelle behov.

Med helsemessige grunner menes sykdom hos arbeidstakeren selv. Tilstanden må kunne dokumenteres med en legeattest (Virke).

Sosiale grunner omfatter forhold knyttet til arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige. Det kan være pleietrengende foreldre, syk ektefelle eller barn med kronisk sykdom (Virke).

Andre vektige velferdsmessige behov tar i første rekke sikte på å imøtekomme foreldres ønske om mer tid til samvær med små barn eller behov som følger av problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden. Foreldre med barn under 10 år anses uten videre å ha behov for å få redusert arbeidstid, dersom de ber om det. De trenger med andre ord ikke å begrunne behovet nærmere.

Gjennomføring
Arbeidstiden kan reduseres i form av kortere arbeidsdager, færre arbeidsdager per uke eller som arbeidsfrie perioder i løpet av året.

Når den avtalte perioden er over, har arbeidstaker både rett og plikt til å gå tilbake til den opprinnelig arbeidstiden dersom vedkommende ikke har søkt om ny periode med redusert arbeidstid og fått dette innvilget. Arbeidstaker som har redusert arbeidstid etter aml § 10–2 fjerde ledd, har på visse vilkår fortrinnsrett til ledig stilling.

Lønn
Arbeidstaker som inngår avtale om redusert arbeidstid, vil motta lønn i henhold til redusert stilling. Det er samtidig viktig å merke seg at redusert arbeidstid kan ha betydning for arbeidstakers tilknytning til pensjonsordninger og liknende

Vurdering
Når arbeidstakeren pga helsemessige, sosiale grunner eller vektige velferdsgrunner bør få redusert eller tilpasset arbeidstiden må dette veies opp mot om dette kan gjennomføres uten ”vesentlig ulempe” for virksomheten. Det foretas som regel en forholdsmessig reduksjon av lønnen eller omlegging av arbeidet.

Tvisteløsningsnemda
Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige i spørsmålet om redusert arbeidstid, kan saken bringes inn for tvisteløsningsnemda.

Arbeidstid og lønn i julen og nyttårsaften

Lov om helligdager og helligdagsfred krever arbeidshvile fra kl. 16.00 på julaften, med mindre utsalgsstedet kommer inn under ett av unntakene i § 5 annet ledd. Det er ingen regler om stengetid på nyttårsaften. (Men: Nyttårsaften vil alltid være dag før helligdag, og
arbeid etter kl 18.00 anses som helligdagsarbeid, se arbeidsmiljøloven § 10-10 første ledd).

Lønn betales i henhold til avtale og overtidsarbeid godtgjøres etter de vanlige regler om overtid i arbeidsmiljøloven § 10-6. Som helligdager i julen regnes: 1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag.

Kilde: 

  • http://www.juristforbundet.no/Lonn-og-arbeidsvilkar/Aktuelle-tema/Arbeidstid/
  • Virke – Arbeidstakers rett til redusert arbeidstid, temahefte. Lastet ned fra: https://www.virke.no/globalassets/lovverk-og-radgivning/dokumenter-faktaark/arbeidstakers-rett-til-redusert-arbeidstid.pdf/download
  • Virke – Arbeidstid – De viktigste reglene i arbeidsmiljøloven, temahefte. Lastet ned fra: https://www.virke.no/globalassets/lovverk-og-radgivning/dokumenter-faktaark/arbeidstid—de-viktigste-reglene.pdf/download
Du leser nå artikkelserien: Ansettelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Fast og midlertidig ansettelseLønn og lønnsystemer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ansettelse
  • Arbeidsavtale
  • Eksempel på Arbeidsavtale
  • Stillingsinstruks (stillingsbeskrivelse)
  • Eksempel på stillingsinstruks
  • Arbeidsreglement
  • Personalhåndbok
  • Prøvetid
  • Fast og midlertidig ansettelse
  • Arbeidstid og overtid
  • Lønn og lønnsystemer
  • Taushetsplikt
  • Konkurranseklausul
  • Ferie og feriepenger
  • Aa-registeret
  • Arbeid i utlandet ( utenlandsstasjonering )
  • Oppsigelsestid