Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 25 av 30 artikler om Barneoppdragelse

Alle ønsker seg smarte barn, men tror at de selv ikke kan få det fordi de selv ikke er spesielt smarte. Selv om det er riktig at smarte foreldre får smartere barn enn dumme foreldre, er barnets IQ ikke så enkelt.

Barnets IQ er et resultat av arv, miljø, læring og modning

Barnets IQ er ikke bare genetisk bestemt. Vel så viktig for utviklingen av IQ-en er miljøet barnet vokser opp. lærer og modnes i.

Mens hjerneceller knyttet til pust, hjerteslag og andre vitale funksjoner er på plass allerede ved fødselen, er ikke lærecellene som er nødvendig for læringen og IQ-en ferdig utviklet før barnet er rundt 5 år gammel. Barnets 5 første leveår legger dermed grunnlaget for barnet evne til å lære og utvikle seg. Som du skjønner er det i stor grad mulig å påvirke barnets intelligens hvis man ønsker og jobber målbevisst med å hjelpe barnet med å utvikle sin intelligens allerede fra fødsel av.

Annonse:

Høy EQ er vel så viktig som høy IQ

Smarthet assosieres med IQ – intelligens, dvs. den logiske og matematiske delen av hjernen. Selv om denne form for intelligens er viktig for å kunne betraktes som et geni, er denne form for intelligens ikke den avgjørende form for intelligens for å kunne overleve på en god måte og realisere dine behov. Minst like viktig er din EQ, dvs. din emosjonelle og sosial intelligens. Det er den som gjør deg til en leder og en godt likt person. Målet må derfor være å prøve å gi barnet både en høy IQ og høy EQ. Har barnet begge deler er de virkelig et geni som er istand til å forandre verden.

Annonse:

Barnet må konstant stimuleres

Hjernen er helt blank når barnet blir født. For at barnet skal bli smart og få en høy IQ må hjernen stimuleres gjennom å få stadig nye impulser fra ulike stimuli. Får den ikke det utvikles den ikke. For at ditt barn skal bli smart må hjernen derfor konstant stimuleres. For at læringen skal bli varig må den gjentas en mengde ganger. Jo mer vi trener hjernen, jo raskere utvikler den seg.

Vi kan dermed si at de foreldrene som er flinkest til å stimulere sine barn på ulike måter som gjør at de stadig raskere klarer å se årsakssammenhengene, dvs. sammenhengen mellom det de gjør (innsats) og konsekvensene av dette, er de som har størst sjanser for å få smarte barn.

Du må være en god rollemodell

Foreldrene er alle barns forbilde. Ingen har større påvirkningskraft på barnet enn dem og alle barn vil bevist og ubevisst begynne å kopiere det foreldrene sier og gjør.

Ønsker du å få smarte barn med høy IQ og EQ må du tilbringe masse tid med dem og være en god rollemodell for dem i alt du gjør og sier sammen med barnet. En slitsom, men nødvendig jobb. Her ligger også kanskje noe av forklaringen på hvorfor eldre mennesker og folk med høyere utdanning og sosial rang får smartere barn enn yngre foreldre og foreldre med lavere utdanning og sosial status.

Annonse:

Folk med høyere utdannelse og sosial status får smartere barn

Flere studier viser at folk med høyere utdannelse og sosial status får smartere barn enn folk med lavere utdannelse og sosial rang. Dette henger sannsynligvis sammen med at folk med høyere utdanning kan mer enn folk med lavere utdanning, slik at de kan lære barnet sitt mer. Samtidig som samtalen rundt middagsbordet normalt er vesentlig forskjellig mellom disse to gruppene. Noe som gjør at barn av foreldre med høyere utdannelse og sosial status får mer intellektuell stimuli enn barn med foreldre som har lavere utdannelse og status.

De med høyere sosial status skiller seg fra de andre at de har høyere inntekt enn gjennomsnittet. Noe som gjør at de kan sende barna sine til de beste barnehagene og skolene, samtidig som de aldri mangler noen hjelpemidler de trenger. De gjør dem smartere enn barn som ikke får de samme stimulus. 

Eldre foreldre får smartere barn enn yngre foreldre

At eldre foreldre normalt får smartere barn enn yngre foreldre er kanskje ikke så overraskende, da de har mer livserfaring å gi sitt barn enn svært unge foreldre. Vi snakker her med andre ord om når vi sammenligner foreldre på 40 år eller eldre med foreldre som er under 20 år. At “barn ikke bør få barn, siden barn er dårlig egnet til å oppdra egne barn” er noe som er velkjent og påvirker naturlig nok barnets muligheter for intellektuell utvikling.

Annonse:

30 ekstra IQ poeng

Dr. David Perlmutter er nevrolog som holder til i Napoli, og har skrevet boken “Raise a smarter child by Kindergarten“. Han hevder at barnet kan skaffe seg 30 ekstra IQ-poeng fra de fødes til de er tre år ved å følge tre råd. Rådene er:

  1. amme i minst ett år
  2. begrense TV-tittingen
  3. investere i musikalsk læring for barnet

Folks IQ måles på en skal fra 0 til 200, hvor normal IQ ligger rundt 90-110. 30 ekstra IQ poeng tilsvarer en IQ økning på hele 30%. Det er derfor kanskje vært å ta en ekstra titt på disse tre rådene, sammen med noen andre generelle råd som gjelder for IQ utviklingen.

Trening under svangerskapet

Jeg har lest en forskningsrapport som antyder at barn som er født av mødre som har trent hardt under svangerskapet har ni poeng høyere IQ i femårsalderen. Forskerne sammenliknet mødre som bedrev nokså intens trening, med en kontrollgruppe av kvinner som kun foretok en rolig spasertur daglig.

Selv om kanskje trening under svangerskapet kan påvirke IQ-en noe, er det også forskning som viser at treningen ikke må overdrives. Trening anbefales generelt, men intensiteten bør holdes på et moderat nivå i forhold til full intensitet trening.

La babyen amme de første 9 månedene

Amming gir en gjennomsnittlig økning i IQ på seks poeng de første ni månedene. Forskerne klarer ikke å påvise noen gevinst for amming etter dette.

Lek

Lek er viktig for å utvikle barnets intelligens, spesielt blir frilek med andre barn ute i naturen fremhevet som spesielt bra.

Teknologi kan ikke erstatte foreldrenes læring

Mange foreldre tror at de trenger teknologisk utstyr for å sikre babyen sin den beste utviklingen og de overlater i stadig større grad opplæringen av babyen til online læringsvideoer og online underholdning.

Studier viser imidlertid at ingenting kan erstatte læringen foreldrene gir sine barn. Læringsvideoer har liten effekt på babyens hjerneutvikling. Faktisk kan de heller være med på å bremse læringsprosessen istedenfor å fremskynde den. Læringsvideoer og andre teknologiske bør derfor kun brukes som et supplement til foreldrenes læring av barnet.

For å danne et godt grunnlag for babyens videre utvikling bør man snakke med babyen, leke sammen med dem, gi dem oppmerksomhet, kjærlighet og oppmuntre dem til nysgjerrighet.

Les sammen med babyen

Følelsesladet innhold og menneskelig kontakt er de mest betydningfulle inntrykkene for en baby. Følelsesladet innhold og menneskelig kontakt fungerer som lim for hukommelsen til en baby deres, og hjelper dem å bevare det de plukker opp og forstår.

En av de beste måtene å gjøre dette på er å lese. Ikke les for dem – les sammen med dem. Gjør lesestunden til en interaktivitet som utfordrer babyens fantasi og nysgjerrighet. Å lytte passivt vil ikke gi like stort utbytte som aktiv lytting og forståelse. Be babyen peke på tegninger som de liker og identifisere farger, former og dyr. Det stimulerer deres læring og gjør lesingen til en opplevelse istedenfor en lyttestund.

Begrens tv-tittingen og YouTube videoer

TV-titting er en passiv form for læring og underholdning, mens lek og samvær med andre barn og voksne er aktiv læring og underholdning. Dvs. en form for læring og underholdning som de selv deltar som en aktiv del av og kan påvirke utfallet av. Denne form for læring og underholdning er langt mer stimulerende og lærerikt enn passiv læring.

Gjør derfor ikke som mange småbarns foreldre gjør: – Å sette på padden med en tegnefilm fra YouTube for barnet. Det får kanskje barnet til å holde fred en stund, men stimulerer ikke deres læring og utvikling nevneverdig. 

Sosialisering med jevnaldrene

For å kunne utvikle empati og sosial intelligens må barnet lære å omgås og samarbeide med andre barn på en god måte. Dette kan kun gjøres gjennom å tilbringe mye tid sammen med jevnaldrene. Barnet bør derfor gå i barnehage og oppfordres til å gå ut for å leke med sine venner istedenfor å sitte hjemme foran datamaskinen eller tv-en.

Å utforske og lære noe sammen med andre jevnaldrene er langt mer morsomt og spennende enn å gjøre dette alene eller sammen med foreldrene. De får her ikke de samme tilbakemeldingene og dialogene som de får med sine jevnaldrene. Sosialisering er derfor et nøkkelord i all barneoppdragelse.

Velg leketøy for alderen

Eksperter er enige i at leketøy kan fostre læring hos babyer. Men med et enormt utvalg, kan det være vanskelig å velge de mest stimulerende og lærerike lekene.

Trikset er å velge både leker og aktiviteter som passer barnets biologiske utviklingsnivå, slik at vi snakker et språk som babyen kan forstå og gir dem utfordringer de er istand til å mestre. Blir lekene for avanserte vil de kun virke frustrerende og svekke barnets selvtillit på grunn av manglende opplevelse av mestringsevne. Å mestre noe styrker barnet selvtillit og motiverer dem til å fortsette å utfordre nye muligheter ved å gi dem en følelse av at dette er noe jeg klarer.

Spedbarn er mest opptatt av bevegelse og lyd. Å riste på en ringle eller et nøkkelknippe kan dermed være nok for å stimulere dem.

Når de blir litt eldre kan man gå over til leker av tekstil som de kan føle på og klemme i hendene sine. Bamser er perfekt til dette.

Når babyen er ca. ni måneder gammel, kan dere velge leker med spesielle former. For eksempel klosser som skal passe inn i firkantede og sirkelformede hull på en boks.

Tid, oppmerksomhet, tilbakemeldinger og kjærlighet

Uavhengig av hvor gammel babyen eller barnet er, så er kanskje det viktigste rådet vi kan gi for å stimulere barnets utvikling å:

  • sette av nok tid til å være aktivt sammen med barnet
  • gi barnet masse oppmerksomhet og konstruktive tilbakemeldinger på det de gjør riktig og galt.
  • gi barnet ubetinget kjærlighet, uavhengig av om de gjør noe godt eller dårlig

Kun når de får dette vil de føle seg trygge og utvikle tilliten de trenger for å kunne utfordre nye grenser, uten å være redd for å mislykkes. Tid, oppmerksomhet, tilbakemeldinger og kjærlighet er også essensielt for å motivere barnet til å ønske å utfordre det ukjente og lære det de ikke kan. Barnet må føle at vi ser dem og at vi synes de er flinke for at de skal synes aktiviteten er moro og ønske å gjenta den.

Klare grenser som håndheves

Grensesetting hvor barnet får klare og tydelige grenser som de må forholde seg til er essensielt viktig for å få et barn med høy IQ og EQ. Alle barn trenger grenser. Det gjør dem trygge ved at dette gir dem et tydelig rammeverk som de må holde seg innenfor.

For at disse grensene skal være et trygt rammeverk kreves dette at dette er grenser og regler som håndheves. Noe som medfører at barnet får en negativ reaksjon hvis de brytes.

Ikke tving barnet til noe

Ikke prøv å tving barnet til å lære nye bokstaver i alfabetet, algebra eller å spille sjakk bare fordi du har hørt at dette er noe som stimulerer deres intelligens på en positiv måte. Ønsker barnet ikke å gjøre dette, er det bare å glemme dette for en stund og heller fokusere på andre stimulerende leker og aktiviteter som barnet finner morsomt og spennende. Barnet må synes det er gøy å lære og mestre de nye tingene du ønsker at de skal lære seg for at dette skal være simulerende aktiviteter. Tving derfor aldri barnet til å leke med noe eller gjøre noe de ikke selv vil.

Ikke kjeft eller straff barnet

Å kjefte eller straffe barnet når de gjør noe galt eller ikke får til noe gjør dem ikke smartere. Snarere tvert imot. De blir redde, usikre og føler seg mislykket. Noe som reduserer deres læreevne betraktelig. Rådet er derfor: – Ikke kjeft, straff eller la barnet føle seg liten og dum. Påpek istedenfor at øvelse gjør mester, før du veileder dem i hvordan det skal gjøres og motiverer dem til å aldri gi opp. Ros for ethvert fremskritt de gjør.

Unngå stress

Stress reduserer læreevnen og evnen til problemløsing, rett og slett fordi stress kan ødelegge forbindelsene mellom hjernens limbiske system (det noen kaller reptilhjernen – den eldste delen av hjernen, den som utfører helt basiske og livsnødvendige oppgaver, som åndedrett, blodtrykk, aggresjon, instinkter) og prefrontal cortex, altså der vi gjør våre bevisste tanker. Ekstremt stress reduserer evnen til å huske.

Stress gjør barnet usikker, noe som i seg selv reduserer sjansene for å få det til. Stress reduserer også konsentrasjonevnen, noe som igjen reduserer sjansene for å få det til.

Systematisk tenkning

Lær barnet å systematisere, særlig objekter og hendelser, og lær det å sammenlikne ting i ulike kategorier. Altså å analysere og evaluere. Hva er likheten mellom de to? Hva er ulikheten? Hvilke gjenstander hører til hvor? Den slags enkel hjernegym.

Kosthold

Kosthold er ofte en undervurdert faktor når vi tenker på hva vi kan gjøre for å stimulere barnets utvikling og intelligens. Kostholdet er helt essensielt i denne sammenheng. Mangler barnet essensielle vitaminer, mineraler, proteiner eller energi vil de bli syke, trøtte, grinete og uopplagte. Noe som dreper deres læring og utvikling.

Kilder:

  • https://www.aftenbladet.no/familieogoppvekst/Barn-fikk-hoyere-IQ-nar-de-vokste-opp-hos-hoyt-utdannede-foreldre-7937b.html
  • Linn Herredsvela, “Hvordan få smarte barn” – https://www.helsenett.no/180-sykdommer/familie/familien/15600-hvordan-fa-et-smart-barn.html
  • https://forskning.no/kommentar-barn-og-ungdom/kommentar-slik-far-du-kloke-barn
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

[recaptcha]

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:


[recaptcha]

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Straff og sanksjoner i barneoppdragelseSmarte barns kjennetegn >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barns sanseutvikling
  • Språk
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Annonse: