Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 34 artikler om Finansiering

    Denne artikkelen er del 4 av 8 artikler om Regnskapsanalyse

Likviditets analysens formål er å kartlegge analyseobjektets evne til å betjene sine løpende betalingsforpliktelser, men det må samtidig presiseres at god lønnsomhet ikke nødvendigvis betyr at bedriften har god likviditet.

Det er ingen naturlig sammenheng mellom lønnsomhet og likviditet.

Likviditetsanalysen skal også klargjøre om det er sannsynlig at selskapet kan risikere å gå konkurs på grunn av manglende likviditet på kort sikt.

Analysen av kortsiktig risiko vil basere seg på følgende tre analyseverktøy:

  • Analyse av gjeldsdekning i balansen ved hjelp av forholdstall
  • Analyse av gjeldsdekning gjennom kontantstrøm
  • Analyse av forfallsstruktur inkludert finansielle covenants

For å kunne foreta en likviditets analyse er det imidlertid påkrevd med mindre omorganiseringer av balansen, hvor analyseobjektets omløpsmidler blir omgjort til likvide midler. Ikke alle omløpsmidlene lar seg gjøre om til likvide midler umiddelbart, vi må derfor skille mellom forskjellige gruppere av omløpsmidler. Vi skiller her normalt mellom:

  • “mest likvide omløpsmidler”
  • “minst likvide omløpsmidler”

Med mest likvide omløpsmidler mener vi omløpsmidler som i løpet av et kvartal kan omgjøres til likvider:

  • Kontanter (kasse)
  • Bankinnskudd og kassekreditt
  • Kortsiktige aksjer og andre verdipapirer
  • Kundefordringer
  • Andre kortsiktige fordringer

Med minst likvide omløpsmidler mener vi omløpsmidler som ikke kan gjøres om til likvider i løpet av et kvartal. Normalt vil dette omfatte omløpsmidler som:

  • Varelager (råvarelager, mellomlager og ferdigvarelager)
  • Forskuddsbetaling til leverandører
  • Sikkerhet for leveranser, garantiforpliktelser o.l.
  • Langsiktige fordringer og verdipapirer

Hvilke fordringer, aksjer o.l. som må anses som mest likvide og minst likvide omløpsmidler vil normalt fremgå av notene til årsberetningen.


Likviditetsgrad 1

Den vanligste formen for likviditetsanalyser er å beregne kundens likviditetsgrad. Et nøkkeltall som fremkommer ved å sammenligne størrelsen på kundens omløpsmidler med størrelsen på kundens kortsiktige gjeld.

Likviditetsgrad 1 beregnes slik:

Likviditetsgrad 1 er omløpsmidler (OM) i forhold til kortsiktig gjeld (KG). Forholdstallet illustrerer i hvilken grad omløpsmidler er finansiert med kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 bør være større enn 2 (>2). Dvs. at over halvparten av omløpsmidlene er finansiert med langsiktig kapital (egenkapital og langsiktig gjeld).

likviditetsgrad1

DOM er driftsrelaterte omløpsmidler, FOM er finansielle omløpsmidler, KDG er kortsiktig driftsrelatert gjeld og KFG er kortsiktig finansiell gjeld.

Likviditetsgrad 2

Et annet likviditetstall er likviditetsgrad 2. Et likviditetstall som kun ser på de omløpsmidlene som lar seg raskt gjøre om til likvid kapital. Likviditetsgrad 2 er mest likvide omløpsmidler (finansielle omløpsmidler – FOM) i forhold til kortsiktig gjeld. Forholdstallet viser i hvilken grad de mest likvide omløpsmidlene er finansiert med kortsiktig gjeld.

Likviditetsgrad 2 beregnes slik:

For å kunne si at kunden har god likviditet bør likviditetsgrad 2 være større enn 1 (>1).

likviditetsgrad 2

Den totale kortsiktige gjelden er kortsiktig driftsrelatert gjeld (KDG) og kortsiktig finansiell gjeld (KFG).

Hver imidlertid klar over at disse likviditetsgradene er statistiske målinger som viser likviditetsforholdet på et gitt tidspunkt.

Sesongsvingninger, konjunkturer, kundefordringer o.l. kunne påvirke likviditetsgraden betydning. Likviditetsgraden bør derfor kontrolleres ved jevne mellomrom for å få et godt bilde over kundens likviditetsutvikling.

Rentedekningsgrad

Rentedekningsgraden er nettoresultatet (NRS) før netto finanskostnad (NFK) i forhold til netto finanskostnad, eller ved å legge sammen netto driftsresultat (NDR) og netto finansinntekt (NFI) og dele dette med netto finanskostnad (NFK).

Forholdstallet viser hvor god evne bedriften har til å betjene finanskostnadene ved nettoresultatet til sysselsatt kapital. Med andre ord hvor god evne bedriften har til å betale renteforpliktelsene ved forfall. Et problem ved dette forholdstallet er at det ikke tar hensyn til betjening av avdrag, men bare inkluderer dekning av netto finanskostnad.

Formel for rentedekningsgrad er gjengitt nedenfor:

nettodriftsresultatet (NDR)+netto finansinntekt (NFI)/netto finanskostnad (NFK).

Eller:

nettoresultat (NRS)/netto finanskostnad (NFK)

Netto resultat og finansinntekter bør kunne dekke finanskostnadene, det vil si at rentedekningsgraden bør være minst 1. 

Arbeidskapitalen

Størrelsen på og endringer i kunden arbeidskapital er et annet godt mål på kundens betalingsevne.

Arbeidskapitalen kan beregnes på to måter:

  OMLØPSMIDLER 
– KORTSIKTIG GJELD
= ARBEIDSKAPITAL
   LANGSIKTIG KAPITAL (Egenkapital og langsiktig gjeld) 
– ANLEGGSMIDLER (Bygninger, maskiner o.l.)
= ARBEIDSKAPITAL

Arbeidskapitalen må ikke under noen omstendigheter være negativ. Er den det vil bedriften normalt ha betalingsproblemer, såfremt de ikke har betydelig ubenyttet kassekreditt de kan flyte på. Endringer i arbeidskapitalen mellom to tidspunkt vil derfor kunne si oss noe om likviditets – utviklingen til kunden.

Normalt bør man ikke innvilge kreditt til kunder som har en arbeidskapital på under 10% av driftsinntektene.

Omløpshastigheten

For å danne et enda grundigere bilde av betalingsevnen til kunden eller kundeemnet kan vi se nærmere på omløpshastighetene til kundens varelagre, den kredittid de sine kunder og den kredittid de selv får fra sine øvrige leverandører. Foruten å danne oss et bilde av likviditetssituasjonen kan disse nøkkeltallene ofte benyttes under salgsamtalen med kunder i forbindelse med økonomisk argumentasjon, ved å påvise hvordan ditt produkt vil kunne påvirke kundens omløpshastighet og likviditetssituasjon.

Varelagerets omløpshastighet og lagringtid

Med varelagerets omløpshastighet menes hvor mange ganger det skiftes ut i løpet av et år og dermed frigjør den kapital som ligger bundet i lagret. Vareslagets lagringstid forteller oss hvor mange dager varene ligger på lagret før de selges og går over til å bli kundefordringer eller, ved kontantsalg, kontanter. I industribedrifter spesifiserer vi varelagret i tre forskjellige grupper, og omløphastighetene beregnes hver for seg (Kjell G. Hoff – 95):

  • Råvarer
  • Varer i arbeid
  • Ferdigvarer

Råvarelager

Lagring tiden og omløpshastigheten til råvarelagret beregnes slik:

Varer i arbeid

Lagring tiden og omløpshastigheten til varer i arbeid beregnes slik:

Dette er en relativ grov beregningsmåte, da den forutsetter at alle råvarene benyttes ved produksjonsstart og at lønnskostnadene påløper jevnt gjennom hele produksjonen (Kjell G. Hoff).

Ferdigvarelager

Lagring tiden og omløpshastigheten til ferdigvarelagret beregnes slik:

Siden handelsbedrifter (mellomhandlermarkedet) kun har ferdigvarelager, beregnes lagring tiden og omløpshastigheten slik:

Kundenes kredittid

På samme måte som du vurderer om kunden eller kundeemnet skal få invilget kreditt, yter ofte kunden din også kreditt til sine kunder. Lengden på den kredittid bedriften yter sine kunder, vil ha stor påvirkning på likviditeten. En kortes mulig kredittid medfører at leveransene raskt omgjøres til kontanter. Vi finner kundens kredittid ved å se på forholdet mellom det bedriften gjennomsnittlig har hatt bundet i kundefordringer og det bedriften har solgt på kreditt i perioden.

Kontantstrømanalyse

Likviditetsanalysen bør også inkludere en kontantstrømanalyse som viser endring i likviditet for perioden. I forbindelse med risikoanalyse er det spesielt viktig å se på endringen i likviditet gitt ved endring i finansielle eiendeler. Det er også viktig å se på behovet for å ta opp finansiell gjeld, dette er gitt ved endringen i finansiell gjeld. 

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Finansiering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << InvesteringskalkyleKontantstrømanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Kapital
  • Egenkapital
  • Gjeld
  • Langsiktig gjeld
  • Kortsiktig gjeld
  • Lån
  • Vurdering av lånesøknaden
  • Finans og finansiering
  • Investeringsavtale
  • Emisjon
  • Emisjonprosessen
  • Kapitalbehov
  • Investeringskalkyle
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Rentabilitetsanalyse
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kapitalkilder: – Potensielle investorer
  • Familie, venner og bekjente som investor
  • Business Angels (forretningsengler)
  • Crowdfunding (folkefinansiering)
  • Offentlige støtteordninger
  • Nøkkelmedarbeidere som investorer (aksjonærer)
  • Venture Capital (risikokapital)
  • Hvordan gå frem ovenfor investormarkedet?
  • Forberedelse til investorpresentasjonen
  • Investorpresentasjonen (kontakt- og presentasjonsfasen)
  • Forhandlingsfasen med investoren(e)
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjonæravtale
  • Emisjon spiralen: – Etappefinansiering av selskapet
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Du leser nå artikkelserien: Regnskapsanalyse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KontantstrømanalyseRentabilitetsanalyse >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Regnskapanalyse
  • Investeringskalkyle
  • Kontantstrømanalyse
  • Likviditetsanalyse
  • Rentabilitetsanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Risikoklassifisering og engasjementkontroll
  • Vekstanalyser