agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 4 av 14 artikler om Innovasjonkilder

    Denne artikkelen er del 13 av 15 artikler om Verdiskapning

Annonse

Hva er automatisering?

Automatisering er det motsatte av manuelt arbeid. Automatisering er teknikker vi benytter oss av for å lage et teknisk system som gjør jobben for oss, slik at vi slipper å gjøre den selv. For å oppnå dette benytter vi oss av ulike teknologier som vi må programmere til å gjøre de menneskelige handlinger vi selv gjør idag. Vi kan dermed definere begrepet automatisering slik.

Automatisering er:

“teknikker for å få systemer til å fungere uten- eller med liten grad av menneskelig medvirkning”.

Hvorfor automatisering?

Årsaken til at stadig flere velger å benytte seg av automatisering av arbeidsoppgavene for å erstatte eller avlaste menneskelig arbeidskraft med selvvirkende og selvtenkende systemer skyldes at slike systemer kan gjøre jobben raskere, mer nøyaktig og rimelig enn mennesker kan.

Målet er:

“å redusere behovet for menneskelig arbeidskraft gjennom å lage tekniske systemer som gjør jobben raskere, nøyaktigere, bedre og rimeligere enn mennesker kan”.

Annonse

Kjennetegn ved automatisering

Automatiserte systemer kjennetegnes av å være bygget med utgangspunkt i menneskelig handling. De er derfor egnet til å utføre rutineoppgaver som tidligere ble utført av mennesker. Jo mer rutinepreget en arbeidsoppgave er, jo enklere er det også å automatisere den. Arbeidsoppgaver som krever tenking, vurdering og læring egner seg dårlig for automatisering. Slike oppgaver kan automatiseres, men ikke uten bruk av kunstig intelligens

Ved å koble automatiserte systemer mot big data og kunstig intelligens vil fremtidens automatiserte systemer ha evnen til å “observere” måten mennesker tar avgjørelser eller løser problemer på, og kopiere dette handlingsmønsteret for å løse tilsvarende problemer i fremtiden. Allerede idag finnes flere enklere systemer, men disse blir stadig mer avanserte fra år til år.

Fordeler ved automatisering

Automatisering har både sine fordeler og ulemper. De største fordelene er:

  • Hurtighet – Automatisere prosesser kan gjøres langt raskere enn det mennesker er istand til å gjøre. Noe som øker prosessens kapasitet betydning.
  • Nøyaktighet – En automatisert prosess er langt mer nøyaktig enn manuelt arbeid, da vi er garantert at prosessen utføres alltid korrekt uten store feilmarginer og variasjon som alltid vil forekomme ved manuelt arbeid. En robot kan gjenta den samme operasjonen igjen og igjen uten å gjøre en feil. Det kan ikke menneskene. Det reduserer nedetid, avbrudd og feilmarginen til et minimum.
  • Stabilitet – Maskiner blir aldri syke, de kommer alltid på jobb, de klager ikke, har ikke ferie og kan jobbe uten avbrudd 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Noe som gjør atomatiserte løsninger langt mer stabile enn manuelt menneskelig arbeid.
  • Enhetkostnader – Selv om engangskostnadene ved å starte en automatisert prosess er høyere enn ved å gjøre oppgaven manuelt gir de automatiserte løsningene langt høyere effektivitet og kvalitet enn manuelt arbeid, og dermed også vesentlig lavere enhetskostnader per utførte oppgave. Jo større volumet blir, jo lavere blir også enhetskostnadene når prosessen er automatisert.
  • Ledelse – Mennesker må ledes og motiveres for å yte sitt beste. Automatiserte prosesser går av seg selv uten menneskelig innblanding eller veiledning. Dette gjør at automatiserte prosesser fjerner behovet for ledelse og motivasjonstiltak.
Annonse

Ulemper ved automatisering

  • Investeringsbeløp – Å automatisere noe krever normalt betydelige investeringer for å få utviklet, testet og implementert den automatiserte løsningen i virksomhetens verdikjede. Noe som krever store engangsinvesteringer i forhold til dagens manuelle løsning som kun krever fortsatt månedlige lønninger.
  • Redusert fleksibilitet – Når en prosess er automatisert er det ikke mulig å endre den uten å måtte omprogrammere og rekonfigurere hele eller deler av den automatiserte prosessen. Noe som medfører mindre fleksibilitet i forhold til den manuelle prosessen som enkelt kan endres ved å bare fortelle medarbeideren hvordan oppgaven skal løses.

Hva kan automatisering brukes til?

Automatisering kan benyttes på de fleste rutinepregede og ensformige arbeidsoppgaver hvor sluttresultatet av arbeidet skal være likt hver gang. Automatiserte løsninger finnes overalt hvor vi alle beveger oss til daglig. Når vi f.eks. kommer til et kjøpesenter ligger det følere som sender et signal til det vi kaller et pådragsorgan i døråpningen som gjør at døren åpnes og lukkes automatisk når vi kommer gående. Når vi kommer hjem fanger en bevegelsedetektor i oppkjørselen at noen kommer og slår utelyset i inngangspartiet automatisk på eller så kan vi benytte oss av en timer som skrur lyset automatisk på når klokka blir f.eks. 18:00 og slukker det igjen kl. 07:00. Alt dette er eksempler på automatiserte løsninger vi alle har rundt oss.

Det største automatisering potensialet ligger imidlertid ikke her, men i industrien. F.eks. i form av:

  • automatisk regulerte funksjonelle og kjemiske prosesser
  • sekvensstyrte produksjons- og emballeringsmaskiner (automater)
  • roboter for montasje, lakkering og vedlikehold
  • systemer for dynamisk posisjonering
  • autopiloter
  • automatisering av administrative oppgaver som dokumenthåndtering, informasjonsinnhenting og rapportering
Annonse


Prosessautomatisering

Når det gjelder spørsmålet om hva vi bør automatisere, så ligger ikke det største automatisering potensialet i å automatisere enkeltoppgaver, f.eks. å automatisere jobben med å lukke og åpne en dør når noen kommer og går, men i å automatisere hele arbeidsprosesser. Dette kalles prosessautomatisering.

Prosessautomatisering er (Laurent, Chollet og Herzberg (2015)):

“automatisering av deler av- eller hele arbeidsprosesser”.

Dette innebærer at arbeidsoppgaver eller aktiviteter tilhørende en arbeidsprosess blir utført av automatiserte systemer i stedet for mennesker.

I følge Deloitte (2017) finnes det i dag to varianter av prosessautomatisering:

  1. Robotic Process Automation
  2. Intelligent Automatisering

Robotic Process Automation (RPA)

Robotic Process Automation (RPA) er beskrevet som automatisering for å håndtere strukturerte data (Deloitte 2017). RPA egner seg for prosessautomatisering av manuelle, regelbaserte og repeterbare oppgaver. RPA er bruk av teknologi for å etterligne menneskelige handlingsmønstre, hvor ulike stimuli vil trigge bestemte og forhåndsdefinerte reaksjoner hos systemet (Deloitte 2017).

Robotic Process Automation er en programvare man installerer på en datamaskin, og som utfører arbeid med eksisterende systemer og definerte regler på samme måte som en vanlig ansatt. I motsetning til mekaniske roboter, er RPA en virtuell robot som man verken kan se eller høre (Gaarder 2016). RPA er en måte å automatisere arbeidsprosesser eller -oppgaver slik at vi mennesker får frigjort ressurser til å kunne gjøre noe annet, mer verdifullt arbeid. RPA er mindre egnet å bruke der arbeidet er basert på skjønnsmessige vurderinger.

På samme måte som industriroboter har tatt over repetitive oppgaver i produksjonsindustrien, kan disse robotene gjøre det samme for administrative oppgaver. RPA-robotene følger en regelbasert logikk og styrer tastatur og mus i de samme programmene som vi mennesker bruker. Det medfører at RPA enkelt kan brukes til å samhandle med applikasjoner uten at det må investeres i dyre integrasjoner. 

Intelligent automatisering

Intelligent automatisering er i følge Laurent, Chollet og Herzberg (2015) beskrevet som en automatiseringskombinasjon av RPA og kunstig intelligens. Intelligent automatisering
innebærer bruk av kunstig intelligens for å løse ustrukturerte og komplekse oppgaver. Det åpner for muligheten til at automatiserte systemer kan løse arbeidsoppgaver gjennom å tenke selv, resonnere, samle kunnskap, gjenkjenne mønstre og lære (Deloitte 2017).

Hvordan automatisere noe?

Hva kreves for å kunne automatisere en arbeidsprosess og hvordan gjøres denne automatiseringen? For å kunne automatisere noe kreves det at vi har en:

  • Prosess
  • Sensor
  • Pådragsorgan og pådriver
  • Pådragssignal
  • Styre- og reguleringssystem

De ulike nøkkelbegrepene kan forklares kort slik:

Prosess

Arbeidsoppgaven som automatiseres gjennom å utvikle et tekniske systemet som tar over den manuelle oppgaven kaller vi for en prosess. For å kunne lage en automatisert prosess trenger vi en eller flere sensorer, pådriver og et pådragsorgan. 

Sensor

Sensorene er noe som måler forskjellige tilstander i systemet, f.eks. trykk, temperatur og posisjon. I eksemplet over med utelyset som slås automatisk på når noen kommer i oppkjørselen er dette kun mulig takke være en bevegelsesensor som avdekker enhver bevegelse foran seg og sender dette signalet til et pådragsorgan.

Pådriver og pådragsorgan

Et pådragsorganet er en reguleringsteknikk som beskriver hvordan vi kan regulere, styre og stabilisere en dynamisk prosess som måles av en sensor. I eksemplet med utelyset er pådragsorganet relet som fungerer som et bryter som slår på lyset når det mottar et signal fra sensoren.

En pådriver kan f.eks. være sjåføren som styrer bilen, dvs. manuell styring. Denne pådriveren kan i fremtiden automatiseres ved å erstatte sjåføren med en selvstyrt robot som styrer og kontrollerer bilen via AI-styring.

Pådragssignal

Via et pådragssignal kan vi påvirke pådragsorganet, f.eks. starte eller stoppe en motor. Automatiseringen består i at vi ved hjelp av en styreenhet etablerer den ønskede funksjonelle sammenheng mellom sensorsignalene og pådragssignalene.

Styre- og reguleringssystem

Ethvert automatiseringssystem må både styres og reguleres. Det vil si at systemet må ha både et styresystem og reguleringssystem.

Tradisjonelt skiller man mellom to hovedtyper av styring:

  1. sekvensstyring
  2. regulering

Sekvensstyring vil si å de automatiserte oppgavene skjer i en bestemt rekkefølge. SNL.no forklarer begrepet sekvensstyring slik:

“Sekvensen i en vaskeoperasjon kan f.eks. være slik: Åpne påfyllingskran. Når en nivåsensor gir signal om at tanken er full, steng kranen. Skru på varmeelementet. Når en temperatursensor gir signal om at ønsket temperatur er oppnådd, skru av varmeelementet. Start trommelmotoren. Etter en viss tid, stopp den. Start avtappingspumpen osv”. (SNL).

Reguleringssystem

Et reguleringssystem er sensorer som måler prosessens tilstand. Reguleringen skjer gjennom en kontinuerlig manipulasjon av et sett med pådragssignaler som kommer fra sensorer for å sørge for at et sett av tilstander i prosessen, holdes nærmest mulig ønskede verdier og referanser. Et slikt system kalles et tilbakekoplet system eller reguleringssystem (SNL).

Styreenheten i et tilbakekoplet system kalles gjerne regulator. Dersom vi bare har et pådrag, en referanse og en prosessutgang, kaller vi det en reguleringssløyfe.

Et eksempel på en reguleringssløyfe er hvordan vi kan regulere nivået i en vanntank. La oss si at tanken fylles via en påfyllingskran. Påfyllingskranen er dermed pådragsorganet. Via en tappekran tappes det en ukjent mengde vann. En sensor måler nivået i tanken, og i regulatoren sammenlignes dette nivået med det ønskede nivået. Differansen mellom disse utgjør feilen, som benyttes til å påvirke åpningsgraden av påfyllingskranen slik at feilen blir minst mulig. Blir nivået for lavt, må regulatoren øke åpningsgraden av påfyllingskranen og tilsvarende minske den dersom nivået blir for høyt. Avtappingen vil utgjøre en forstyrrelse av systemet. Forandres avtappingen, må regulatoren kompensere for dette ved å forandre påfyllingen tilsvarende (SNL).

Et annet eksempel på reguleringssløyfe kan være regulering av platetykkelsen i et valseverk. Man kan holde den valsede platen konstant i tykkelse ved å måle og å korrigere valseavstanden. En feil i platetykkelse gir et elektrisk feilsignal som forsterkes og driver en motor som korrigerer valseavstanden (SNL).

Automatiseringsteknologi

Dagens automatiseringsystem består normalt av programmerbare, digitale styringsenheter (PC-er, PLSer etc.) i kombinasjon med elektroniske, elektromekaniske eller pneumatiske sensorer og pådragsorganer. Sensor- og pådragsenhetene som benyttes er innebygde systemer for kalibrering, signalbehandling og kommunikasjon, hvor alle enhetene kommuniserer med hverandre via en feltbuss eller industrielt ethernet.

Kilder:

  • Laurent, Patrick, Thibault Chollet og Elsa Herzberg. 2015. “Intelligent Automation Entering The Business World”. Deloitte Inside Magasine, 1. april.
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Automatisering
  • https://snl.no/automatisering
  • Deloitte. Kan det automatiseres? 2017. Lesedato: 27. April 2017: http://info.deloitte.no/kandet-automatiseres.html?utm_campaign=content-marketo-lp-20170328-technologykan-det-automatiseres&utm_medium=web&utm_source=deloitte.no
  • Gaarder, Asle. 2016. “Vil robotic process automation ta over jobbene våre?”. Utbrudd blogg, 30. Mars. Lesedato: 3. Februar 2017: https://utbrudd.bouvet.no/2016/03/30/vilrobotic-process-automation-rpa-ta-over-jobbene-vare/
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Innovasjonkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon3D-printing >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjonkilder i jakten på den gode ideen!
  • Teknologidrevet innovasjon (teknologideterminisme)
  • Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon
  • Automatisering
  • 3D-printing
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer
  • Big Data – kilde til innovasjon og konkurransefortrinn
  • Blockchain
  • Virtuell virkelighet (Virtual Reality – VR)
  • Kunstig intelligens – kilde til innovasjon og konkurransefortrinn
  • Maskinlæring
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Foreløbig vurdering av ideen
  • Du leser nå artikkelserien: Verdiskapning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjonKunstig intelligens – kilde til innovasjon og konkurransefortrinn >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Verdiskapningsprosessen
  • Kjerneprosesser i verdiskapningen
  • Viktige verdiskapningsprosesser
  • Systemintegrasjon
  • Verdikonfigurasjon
  • Verdikjede
  • Horisontalt og vertikalt kjedesamarbeid og integrasjon
  • Verdiverksted
  • Verdinettverk
  • Digital verdikjede
  • Hybrid-verdikjede
  • Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon
  • Automatisering
  • Kunstig intelligens – kilde til innovasjon og konkurransefortrinn
  • Maskinlæring