Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

Forskning går ut på å samle inn, organisere og analysere data for å belyse problemstillingen vi har valgt å studere. Av den grunn er det viktig å vite hva data er.

Hva er data?

En mye brukt definisjon av begrepet data er denne:

“Informasjonskomponenter, f.eks. figurer, symboler eller bokstaver uten selvstendig mening”

Informasjonen vi samler inn kalles for data eller fakta, og er det laveste nivået i informasjonens kontekstuelle struktur. Et datum betyr rett oversatt det som er gitt“, altså en opplysning, en informasjon, en observasjon, en beskrivelse e.l. Definisjonen innbefatter med andre ord ethvert registrerbart fenomen. Av den grunn kan vi nærmest betrakte alt rundt oss som et potensielt datagrunnlag.

J. Brinkmann (1993) påpeker imidlertid at det er viktig å være klar over at samfunnsvitenskapelige data som regel er :

  • selektive (dvs. valgt, oppfattet, tolket, registrert selektivt, ut fra kriterier og forhåndsoppfatninger, bevisst eller ubevisst)
  • sosiale (de kan og må tolkes som kommunikasjonsbudskap, språklige og kulturelle tegn)
  • potensielt overflatiske og løsrevne (synlige fasader kan registreres lettere enn underliggende motiver og bakenforliggende sammenhenger).
Annonse:

Data er variabel verdier

Data er i praksis ikke noe annet enn:

“verdier en variabel kan måles i”

Med verdi menes:

“De forskjellene som finnes ved en variabel”

Variabelen “alder” gir verdier av typen 4, 12, 21, 32, hvor tallene er mulige verdier, dvs. aldre som variabelen “alder” kan måles i. Sammenhengen mellom verdier, variabler og enheter kan illustreres slik:

enhet-variabel-enhet

For nærmere informasjon les: “Variabel og verdi“.

Annonse:

Datatyper

Siden definisjonen av databegrepet er så bred, finnes det mange ulike datatyper. Noen vanlige grupperinger er:

  • Rådata vs behandle data
  • Primær data vs sekundær data
  • Kvantitative data vs kvalitative data
  • Verbale data vs ikke-verbale data
  • Situasjonsdata vs lagrede data

Rådata vs behandlede data

Det mest grunnleggende skillet går mellom:

  • Rådata – Rådata er en betegnelse vi bruker på datamateriale slik det foreligger i sin opprinnelige form. Dvs. før vi har begynt å sortere, gruppere og analysere de innsamlede dataene.
  • Behandlet data – det motsatte av rådata. Dette er data som er kodet, organisert, gruppert og analysert.

Rådata er data i utgangspunktet verdiløs informasjon som ikke kan brukes til noe før den er behandlet. Hvis vi f.eks. setter opp følgende tallrekke: 4, 9, 13, 15, 21, 25 og 32. Hva forteller denne tallrekken deg? Egentlig ingenting nyttig, da vi ikke vet hva tallrekken er et uttrykk for.

Får vi vite at dette er alderen flyktningene som kom til Norge igår sier dataene oss langt mer. Vi kan da organisere og gruppere dataene og slå fast at det kom 7 flyktninger igår, 6 av 7 var under 30 år, medianalderen var 15 år, mens gjennomsnittsalderen var 17 år. Forskjellen mellom median- og gjennomsnittsalderen var 2 år. Som vi ser gir dataene oss stadig større mening etter hvert som vi bearbeider og analyserer dem, men på den andre side øker også sjansene for feilkilder som knyttes til hvordan vi behandler og analyserer rådataene. Vi må derfor alltid oppgi hvilke bearbeidelse- og analysemetoder vi har benyttet oss av for at andre skal kunne stole på dataene våre og for at de skal kunne etterprøve dem for å få verifisert våre funn.

Annonse:

Primær og sekundærdata

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg
Annonse: