Domene og webhotell fra OnNet.no

Economic man = Rasjonell beslutningsmodell

Economic man eller den rasjonelle beslutningsmodellen på norsk bygger på antakelsen om at mennesket kan handle perfekt rasjonelt. 

Kaufmann & Kaufmann (2009) definerer rasjonell beslutningsatferd som:

”atferd egnet til å maksimere forventet nytte i en beslutningssituasjon der man står overfor flere, konkurrerende handlingsalternativer.”

Den rasjonelle beslutningsmodellen er den ideelle beslutningsprosessen. Den kalles også derfor for normativ beslutningsteori. Noe som betyr at dette er en modell som sier hvordan man bør gå frem for å ta en beslutning under ideelle betingelser.

Utilitaristisk hedonisme

Den rasjonelle beslutningsmodellen har sitt utgangspunkt i ultilitaristisk hedonisme. Et teori nuklassiske økonomer utviklet for å forklare bytteverdien, dvs. prisen, til et produkt. De mente bruksverdien, eller rettere sagt nytteverdien, bestemte produktets bytteverdi (prisen). For å forklare dette tok de et filosofisk utgangspunkt, basert på Jeremy Benthams «utilitarisme»moralfilosofi.

Bentham mente at menneskets handlinger blir bestemt av hvilke konsekvenser handlingen medfører.

I de fleste valgsituasjoner vil forbrukerne som regel ha flere mulige løsninger å velge mellom. Disse vil de vurdere opp mot hverandre og rangere etter hvor «gode» eller «dårlige» de er. Den løsningen de mener er «best» velger de.

Men hva er det som er «gode» og «dårlige» konsekvenser ? Hva er den «beste» løsningen ?

For å svare på dette spørsmålet viste nyklassikerne til en annen teori – HEDONISMEN.

Hedonismen går i korte trekk ut på at «mennesket handler utelukkende for å maksimere lyst og redusere smerte». Mennesket er 100 % egoist og styres av sine følelser.

Hedonismens grunnprinsipp er:      

Det som er lystbetont er ettertraktelsesverdig

For å forklare individenes atferd, slo de i sammen disse to teoriene og lagde en ny som var en syntese av de to første. Denne teorien kalte de «utilitarismisk hedonisme».

   «Utilitarisme»  
+ «Hedonisme»
= Utilitarismisk hedonisme

Utilitarismisk hedonisme kan oppsumeres slik:

Individet vil vurdere sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlingen/konsekvensen er «god» hvis den fremmer lyst, og/eller reduserer smerte

Sagt med andre ord. Vi kjøper produkter fordi produktene gir oss en nytte og en følelse av lykke eller lyst. De gir oss en behovstilfredstillelse – på ulike nivå. Dette er grunnantagelsen i den rasjonelle beslutningsprosessen.

Antagelser

Economic man bygger på følgende antakelser/kriterier:

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander
Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.