Ledelseteorier etter år 2000: Nettverk og verdibasert ledelse

1990 årene markerte et paradigme skifte - fra analog til digital teknologi. Et paradigme skifte som umiddelbart satte sitt preg på hele samfunnet og arbeidslivet. Først kom PCene og LAN nettverket. Deretter kom Internett, før smarttelefonene og nettbrettene gjorde sitt inntog etter 2010.

Ledelseteorier på 1990 – tallet

I 1990-årene ble det avgjørende definert som utfordrende og utviklende arbeidsoppgaver, samtidig som det er viktig å vite hvorfor man gjør det man gjør.

Ledelseteorier på 1980 – tallet

1980-årene annonserer kulturtilnærmingen til organisasjonslivet. Management oppfattes nå som: evnen til å definere virkeligheten for andre.

Ledelseteorier på 1970-tallet

Den allmenne endring fra 1960-tallet, fra økonomiske bekymringer til økt velstand, levestandarder og ”det gode liv” driver nå utviklingen av ledelseteoriene som prøver å løse nye utfordringer i industrien og næringslivet.

Ledelseteorier på 1950-1960-tallet

Den sosio-tekniske skolen ble skapt på 1950-60 tallet for å skape en helhetlig organisasjonsteori som bygde videre på HR-bevegelsen.

Ledelseteorier på 1930 – 1940 tallet

En gjennomgang av de ledelsesteoriene som vokste frem på 1930 og 1940 tallet. Sentralt står Human Relation og Systemteori.

Ledelseteorier før den industrielle revolusjon

De eldste ledelsteoriene, hvis vi kan kalle dem det, er ledelseteorier som ble skrevet som læresetninger for generaler om hvordan de skulle gå frem for å vinne kriger og religiøse ledere som trengte læresetninger for å guide folk

Ledelseteorier mellom år 1900 – 1930: Den klassiske læren

Ved begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste ledelsesteorier et hovedfokus på individ- eller gruppenivå, og analysene var rettet mot organisasjonens indre forhold.

Ledelseteorier på 1800 – tallet

Et paradigmeskifte Den første industrielle revolusjonen som startet på sluttet av 1700-tallet var et viktig vendepunkt i ledelseteorienes  historie. Perioden preges av store omveltninger og...

Generell systemteori

Systemteori ser på organisasjonen fra et fugleperspektiv og forteller oss hvordan den fungerer som en helhet og hvordan den bør fungere

Industri 4.0 – den fjerde industrielle revolusjon

Industri 4.0 betegner den fjerde industrielle revolusjonen, hvor industri, produksjon, verdikjeden digitaliseres og integreres til en dynamisk enhet.

Pristeori : Pris i et historisk perspektiv

Helt fra Oldtiden har samfunnet prøvd å regulere prisen i et marked. De økonomiske teoretikerne slet lenge med å forstå hva som danner priser og verdi, En oppsummering av den historiske utviklingen finner du her.

Markedssvikt

Markedsøkonomiens mål er å få til en effektiv ressursbruk. Dvs. å produsere mest mulig til lavest mulig kostnad. Oppnår man ikke dette oppstår det vi kaller markedssvikt.

Markedsøkonomi

I en ren markedsøkonomi kommuniserer aktørene kun gjennom prismekanismen. Gjennom prisene, og kun gjennom prisene, får produsentene informasjon om konsumentenes ønsker

Utviklingssamfunn ( utviklingsland )

Et samfunn som ennå ikke har tatt steget over til den siste rådende samfunnsformen

Informasjons – og kunnskapssamfunn

I overgangen fra industrisamfunnet til informasjons- og kunnskapssamfunnet har innsatsfaktorene flyttet seg fra muskelkraft til hjernekraft.

Industrisamfunn

Jordbrukssamfunnet ble erstattet av et industrisamfunn gjennom de to første industrielle revolusjonene.

Forhandlingsøkonomi

Måten priser, inntektsfordelingen, offentlige støtteordninger og andre vilkår i arbeidsmarkedet blir bestemt gjennom forhandlinger.

Markedsføringens historie

Markedsføringens historie kan deles opp i fire distinkte tidsepoker: - Produkt- og produksjonsorientering, Salgsorientering, Markedsorientering og Samfunns- og verdiorientering

Jordbrukssamfunn

Etter å ha levd i et jeger- og sankesamfunn i over 100 000 år begynte vi å dyrke mat og holde husdyr som gav oss maten vi trengte for rundt 10 000 år siden

Jeger og sankesamfunn

Jeger og sakesamfunnet er den eldste samfunnsformen vi kjenner til og tidfestes til mer enn 3.000 år før Kristus fødsel, dvs. mer enn 5.000 år siden. 

Blandingsøkonomi

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

Salgsorientert (markedsføring og ledelse)

Produktorientert markedsføring ble rundt 1930 byttet ut med salgsorientert markedsføring. En periode som varte frem til rundt 1950.

Den tredje industrielle revolusjon

I den tredje industrielle revolusjonen ble bedriftene dramatisk omorganisert som et resultat av fremveksten av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Planøkonomi

Planøkonomi er et økonomisk system hvor staten fastsetter hva som skal produseres, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres.

Verdi- og samfunnsorientering (markedsføring og ledelse)

For markedsorienterte bedrifter på 2000-tallet er det nødvendig å framstå som ansvarlige samfunnsaktører, noe som resulterte i samfunnsmarkedsføring.

Adam Smith ( 1723 – 1790 )

Adam Smith (1723-90) ble født i Skottland i 1723, og regnes som en av de store økonomene. I sine leveår var han også en berømt filosof.

Det føydale økonomiske system

Det føydale økonomiske system oppsto i middelalderen, og tidfestes til perioden 500 år e.Kr. -1500 e. kr.

Karl Marx (1818 – 1883)

Karl Marx fikk doktorgrad allerede som 25 - åring. Ble imidlertid utvist fra Tyskland, hans hjemland, bl.a. på grunn av sine holdninger og politiske liv

Thomas Malthus (1766-1834)

Thomas Malthus (1766-1834) var en britisk prest og samfunnsforsker som hadde stor innflytelse på økonomene i sin tid.

David Ricardo (1772 – 1823)

David Ricardo regnes for teoretikerne av teoretikerne. Inntil Ricardos «Prinsipper for politisk økonomi og skattelegging» kom i 1817, hadde Adam Smiths «Nasjonens rikdom» ( 1776 ) dominert den økonomiske tenkingen.

Jean-Bartiste Say (1767 -1832)

J.B. Say er mest kjent for sin teori om hva som bestemmer etterspørselen av varer i et marked. Denne teorien er kjent som «say`s lov».

William Stanley Jevons (1835 – 1882)

Jevons bok "A General Mathematical Theory of Political Economy (1862)" regnes av mange som starten på den matematiske metoden i økonomi

John Maynard Keynes (1883 – 1945)

Engelskmannen J.M. Keynes har gjennom sitt forfatterskap utøvet større innflytelse enn noen annen sosialøkonom i nyere tid.

Alfred Marshall (1842 – 1924)

Alfred Marshall sine analyser av kostnader, produksjon og etterspørsel har utgjort hjørnenestene i mikroøkonomisk teori frem til i dag.

Nyklassisk økonomi

Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. De økonomiske teoriene fra denne perioden kaller vi nyklassisk økonomi.

Léon Walras (1834 – 1910)

Walras var en fransk matematisk økonom og georgist. Han formulerte den marginale teorien om verdi og utviklingen av generell likevektsteori.

Carl Menger (1840 – 1921)

Menger bidro til utviklingen av teorien om marginalisme (marginal utility), som avviste produksjonskostnadene om verdi-teorier,

Gresk tenkning & slavesamfunnet

Det lille som fantes av økonomisk tenkning i oldtiden sto kom fra de greske filosofene. De viktigste bidragsyterne til den økonomiske tenkningen var Platon, Aristotles, Homer og Hesoid

Partiell likevekt

Klassikerne mente at det var tilbudssiden (produksjonskostnadene) som bestemte prisen. Nyklassikerne var ikke enige i dette. De mente at prisen ble bestemt av etterspørselssiden (nytteverdien).

Produktorientert og produksjonsorientert (markedsføring og ledelse)

Begrepene produksjonsorientert og produktorientert markedsføring brukes om hverandre, og betyr stort sett det samme.

Den andre industrielle revolusjon

Den andre industrielle revolusjonen er navnet på alle endringene som skjedde i perioden fra 1871 til 1914.

Den første industrielle revolusjon

Den første industrielle revolusjonen kjennetegnes av at vi fikk en overgang fra håndverk til fabrikkproduksjon ved bruk av vann og damp for å drive maskinene.  

Stadig større og raskere endringer

I de siste 10 årene har det kommet flere oppfinnelser (innovasjoner) enn i de foregående 10.000 årene.

Digitalisering av verden, organisasjonen og hverdagen

Verden blir idag mer og mer digitalisert. Digitaliseringen omfatter alt fra våre markeder og organisasjoner til våre forretningsmodeller.

Hvorfor trenger vi en ny ledelseteori?

Ingen av ledelseteoriene er korrekte og ingen er feil. De inneholder alle deler av sannheten og vil gjøre seg gjeldende som den beste løsningen på problemet i ulike situasjoner.

Hva kan vi lære av den historiske utviklingen?

Alle levende organismer utvikler seg over tid gjennom prøving og læring, hvor de sterkeste genene for de ønskede egenskapene overlever.

Monetarisme

«Pengepolitiske tiltak har kun kortsiktig virkning på den økonomiske aktiviteten. Pengepolitiske tiltak har ingen langsiktige realøkonomiske virkninger».

Keynesiansk motkonjukturpolitikk

Hovedbudskapet i keynesiansk politikk er at «i en økonomi hvor import og eksport er i balanse, skal summen av privat og offentlig forbruk og realinvesteringer tilpasses slik at produksjonskapasiteten blir fullt utnyttet».

Trevareindustriens vei mot øst

Sagbruks industrien valgte å flytte virksomheten sin stadig lengre østover på grunn av den stadig synkende kvaliteten og kvantiteten på råstoffet i Norge.

Keynesiansk politikk og inflasjon

Keynes påpekte at for stor etterspørsel gav inflasjon, mens for liten etterspørsel gav arbeidsledighet som resultat.

Teori X og Teori Y

Forskjellen mellom den klassiske læren og det vi i dag kaller ”moderne ledelse” kan best illustreres gjennom X- og Y-teorien til D. McGregor

Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)

Den tidlige preklassiske tenkningen oppsto i oldtiden, og tidfestes til 800 år f.Kr. - 1500 år e.Kr.

Skolastikerne ( År 1200 – 1500)

De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St.Thomas Aquinas (1225 - 1274) som ønsket å bygge bro mellom tro og fornuft.

Styringssystemer i økonomien

Blandingsøkonomiens tro på styring av totaløkonomien har krevd nye metodiske hjelpemidler for å klargjøre sammenhengen mellom tiltak og mål.

Pre-klassisk tenkning

Den pre-klassiske tenkningen tidfestes til perioden 1500 - 1776 år e.Kr.

Ledelseteorienes historiske utvikling

En gjennomgang av den historiske utviklingen til ledelseteoriene. Fra den klassiske læren til dagens verdibaserte ledelse.

Hvordan kan vi spå fremtiden?

Det vi gjør idag danner grunnlaget for det vi gjør i morgen. Det vi gjør i dag er det vi planla i går. Slik er livet for de fleste av oss.

Merkantilismen ( 1500 – 1750 )

Merkantilismen markerer det føydale systemets undergang, og markedsøkonomiens fødsel. Den økonomiske revolusjonen som merkantilismen satte i gang ble en lang og blodig prosess som varte til nærmere det 1800- århundre.

Fysiokratene (1750 – 1776)

Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi - «laisser faire», som betyr «la det skure».

Fire industrielle revolusjoner

Det vi idag kaller den industrielle revolusjonen er ikke en enkelt revolusjon, men fire teknologiske bølger (paradigmer) vi kaller revolusjoner

Økonomisk utvikling – Schumpteter sin bølgeteori

En teori som prøver å forklare hvorfor økonomien utvikler seg i bølger som et resultat av nye teknologisk paradigmer

Priselastisitet

Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)

Norsk økonomi – fra år 1350 til 2000

Hovedvekten av gjennomgangen er lagt på hvordan Norge tok skrittet fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et industrisamfunn.

Organisering av økonomien

Det finner mange måter å organisere økonomien på. Ytterpunktene er ren markedsøkonomi og planøkonomi. Mellom disse ytterpunktene ligger det som mange betegner som blandingsøkonomi og forhandlingøkonom

Markedsorientert (markedsføring og ledelse)

I motsetning til salgsorientering, som fokuserer på å selge det som produseres, fokuserer markedsorientering på å utvikle tilbud som dekker behovet i markedet.

Norsk økonomi 1990 – tallet

Norge nådde en velferdstopp i 1990-årene. Norge har flere ganger blitt kåret til verdens beste land å bo i av både FN og andre organisasjoner

Norsk økonomi 1537 – 1800

Fra 1537 til 1814 var Norge i stor grad underlagt dansk styre. Denne perioden i Norges historie regnes fra reformasjonen og underordningen under Danmark i 1537 og slutter med selvstendigheten i 1814

Norsk økonomi 1350 – 1537

Det svensk-norske kongefellesskapet ble mot slutten av 1300-tallet avløst av en dansk orientering, som kulminerte i etableringen av Kalmarunioneni 1397.

Norsk økonomi før 1350

Området vi idag kaller Norge har vært bosatt av mennesker i over 10.000 år, med spor helt tilbake til steinalderen

Norsk økonomi 1850 – 1900

Fra ca. 1850 startet en endrings- og moderniseringsprosess i Norge som omskapte hele det gamle bondesamfunnet. Det skjedde forandringer både på det materielle og det ideologiske plan.

Norsk økonomi 1980 – tallet

Kraftig økning i oljeinvesteringene og liberaliseringen av kreditt- og valutamarkedene ledet til jappetiden - den markerte høykonjunkturen på midten av 1980-tallet.

Norsk økonomi 1970 – tallet

Fra intet dukker det opp en ny naturressurs - olje. I 1969 ble det første gang funnet olje i Nordsjøen, og i 1971 ble den første norske råoljen pumpes opp.

Norsk økonomi 1950 – 1960 – tallet

Norge opplevde sterk vekst etter andre verdenskrig. De sosiale strukturene i samfunnet endret seg. Folk følte et sterkt fellesskap, og ønsket å bygge landet sammen.

Norsk økonomi 1940 – tallet

Med krigen gikk produksjonen i Norge kraftig ned. BNP falt med over 16 prosent fra 1939 til 1944.

Norsk økonomi 1930 – tallet

I 1930 slo de internasjonale konjunkturene om til nedgang etter sammenbruddet på New York-børsen oktober 1929.

Norsk økonomi 1900 – 1930

I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien.

Norsk økonomi 1800 – 1850

1800 - tallet representerer også overgangen til et moderne kapitalistisk samfunn i Norge.

Ledelse gjennom samfunnsvitenskaplige metoder

Her ser vi på hvilke relasjoner som gjelder mellom gruppemedlemmene og gruppene, hva som påvirker og styrer norm- og rolledannelsen og de sosiale prosessene.

Endrede medievaner

I de siste 100 årene har vi gått igjennom tre teknologiske paradigmeskifter i medieverden. Fra grafisk, til analog og videre til digital teknologi.

Produksjonsteori

Produksjonsteori brukes innen mikroøkonomi for å se på hva maksimeringsadferd innebærer for den enkelte produsents markedstilpasning.

John Stuart Mill (1806 – 1873)

I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett

Nyklassisk innteksfordelingsteori

Nyklassikernes grenseproduktivitetsteori går ut på at så lenge grenseproduktet > lønnskostnaden vil det lønne seg for en bedrift å øke produksjonen ved å øke arbeidsstokken.

Nytteteori: Hvordan måle nytteverdi?

Nytten kan måles på et kardinal eller ordinal nivå, og vi må skille mellom grensenytte og marginalnytte.

Konsumentteori

Konsumentteori er teori om hvordan konsumenter (forbrukere) tilpasser seg innen et markedsbasert økonomisystem.

Hva kan vi lære av ledelsesteoriene?

Det finnes ingen standardoppskrift på hva effektivt lederskap er, eller hvordan man skal oppnå suksess. Lederskap er situasjonsbestemt. Verktøyene og virkemidlene man må sette inn for å oppnå godt lederskap varierer fra situasjon til situasjon, og fra bedrift til bedrift.

Human Relation Bevegelsen

Mens de "klassiske" organisasjonlærene ble skapt av ingeniører, jurister og økonomer, ble Human - relation - bevegelsen ble skapt av personer med innsikt i psykologi og sosiologi på 1930 - tallet.

Arbeidsledighet

Innenfor markedsøkonomisk tankegang skyldes arbeidsledighet for løye lønninger. Tilbudet av arbeidskraft overstiger etterspørselen. Dette kalles klassisk arbeidsledighet.

Oppsummering av moderne økonomi

For å løse verdenskrisen mente Keynes at staten måtte komme inn med aktive tiltak for å oppnå full sysselsetting igjen. Spesielt påpekte han statens mulighet til å påvirke utviklingen gjennom at aktiv finanspolitikk.

Hva bestemmer investeringene (I)?

Keynes mente at landets investeringer blir bestemt av likevektspunktet mellom profittforventningene og lånerenten, uttrykt i prosent.

Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?

Keynes mente at etterspørselen i samfunnet er en funksjon av følgende forhold:

Keynes løsning på arbeidsledigheten

Keynes løsning på arbeidsledigheten kan har sitt utgagnspunkt i følgende hypoteser:

Moderne makroøkonomi

I likhet med klassikerne, mente nyklassikerne at staten burde spille en passiv rolle i økonomien. Dette skyldes deres tro på Say`s lov: «Tilbudet skaper sin egen etterspørsel»

Inntektsfordelingen i den klassiske perioden

Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ? Jeg ser her på den klassiske periodens syn på dette spørsmålet

Den klassiske perioden

Den klassiske perioden strekker seg fra 1776 - 1890 år e.Kr.

Uønsket fordeling av produksjon og inntekt

Siden markedsøkonomien er profittmaksimerende vil kapitalistene investere i de næringene hvor fortjenestemulighetene er størst, og produksjonen vil bli sentralisert til de stedene hvor det er mest lønnsomt å drive

Tilbudsidepolitikk

Tilbudsidepolitikk har en rekke fellestrekk med nyklassisk teori fra 1920 -tallet. Her ser jeg litt nærmere på dette.

Den klassiske motrevolusjon

Fra midten av 1970 - tallet fant det sted en såkalt klassisk motrevolusjon i økonomisk teori.

Moderne mikroøkonomi

I perioden 1890 til 1930, gjorde en del økonomer mye for å forbedre den logiske strukturen innen mikroteori. Disse teoriene stammet i stor grad fra Marshall, og spesielle teorier om økonomisk velferd.

Introduksjon til moderne økonomi

Moderne økonomi kan deles inn i to hovedgrupper; moderne mikroøkonomi og moderne makroøkonomi