Fysiokratene (1750 – 1776)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 8 av 51 artikler om Markedsøkonomiens historiske utvikling
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


François-QuesnayDen fysiokratiske skole ble en kortvarig bevegelse. Deres ideer ble utviklet utelukkende i Frankrike, og deres intellektuelle leder, Francois Quesnay, utviklet ideer som hans medfysiokrater aksepterte uten spørsmål.

Deres teorier ble utviklet for å kunne formulere en korrekt økonomisk politikk. Selv om deres teorier var mangelfull i logisk overensstemmelse og i detalj, var deres bygningsteoretiske modeller en nødvendighet for senere økonomiske studier og analyser.

Markedsøkonomiens grunnleggende filosofi

Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi – «laisser faire», som betyr «la det skure». I det ligger det at man skal la markedet selv bestemme den økonomiske utviklingen, hvilke priser man skal ta, hvilke områder man skal satse på osv. osv. Man trenger imidlertid et regelsystem som sørger for at kontrakter og avtaler blir holdt. Dette er statens oppgave, og staten har derfor fått monopol på «makt».

Fysiokratene fokuserte på fysisk produktivitet istedefor verdiproduktivitet. De var med andre ord ikke opptatt av hvordan verdier ble skapt, men i hvordan samfunnets fysiske produksjon skulle øke. Siden fysiokratene ikke forutsa utviklingen av industrien, betraktet de jordbruket som kilden til netto-produktet, og konkluderte dermed med at en Laisses faire politikk ville føre økonomisk vekst, gjennom en effektivisering av jordbruket.

Fysiokratene utviklet ikke pristeorier, men konkluderte med at fri konkur-ranse ville føre til de beste prisene. De hadde tro på de frie markedskreftene og uregulerte markeder. Deres bidrag til microteorien var imidlertid ikke på langt nær så betydningsfulle som deres bidrag til makroteori.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Markedsøkonomiens historiske utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Merkantilismen ( 1500 – 1750 )Den klassiske perioden >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økonomisk tenkning – den historiske utviklingen
  • Tidlig preklassisk tenkning (Økonomisk tenkning)
  • Gresk tenkning & slavesamfunnet
  • Det føydale økonomiske system
  • Skolastikerne ( År 1200 – 1500)
  • Pre-klassisk tenkning
  • Merkantilismen ( 1500 – 1750 )
  • Fysiokratene (1750 – 1776)
  • Den klassiske perioden
  • Adam Smith ( f. 1723 )
  • Smiths verditeori
  • Thomas R. Malthus (1766-1834)
  • Jean Bartiste Say (1767 -1832)
  • David Ricardo (1772 – 1823)
  • Inntektsfordelingen i den klassiske perioden
  • Ricardos verditeori
  • Teorien om komparative fordeler
  • John Stuart Mill (1806 – 1873)
  • Karl Marx (1818 – 1883)
  • Marx erkjennelseteori
  • Materialistisk historieoppfatning
  • Hva bestemmer produktets pris (Bytteverdien) ?
  • Marx verditeori – en arbeidsverditeori
  • Hva er profitt, og hvordan skapes profitten?
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassisk økonomi
  • Nyklassikernes mål
  • Alfred Marshall (1842 – 1924)
  • Hva bestemmer prisen (Partiell likevekt)?
  • Priselastisitet
  • «The Cambridge cachballance version of the Quantity theory of money»
  • «The transaction version»
  • Hva bestemmer prisen ?
  • Hvordan måle nytteverdien?
  • Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
  • Grensenytte og etterspørsel
  • Sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel
  • Nyklassisk innteksfordelingsteori
  • Introduksjon til moderne økonomi
  • Moderne mikroøkonomi
  • Moderne makroøkonomi
  • John Maynard Keynes (1883 – 1945)
  • Keynes løsning på arbeidsledigheten
  • Hva bestemmer etterspørselen og forbruket (C)?
  • Hva bestemmer investeringene (I)?
  • Keynesiansk motkonjukturpolitikk
  • Keynesiansk politikk og inflasjon
  • Monetarisme
  • Tilbudsidepolitikk
  • Den klassiske motrevolusjon
  • Oppsummering av moderne økonomi