Barnets fysiologiske utvikling tar for seg hvordan barnet vokser og utvikler seg fysisk (kroppslig). Selv om denne utviklingen skjer i en viss rekkefølge, er det også store variasjoner fra barn til barn. Dette er helt normalt.
Barnets fysiologiske utvikling kan deles opp i:
- Fysiske utvikling – tar for seg hvordan vi vokser, for eksempel hvor høye vi blir.
- Motorisk utvikling – vår evne til å kontrollere våre bevegelser. Vi skiller her mellom:
– Grovmotorikk – er de store bevegelsene som involverer de store kroppsmusklene som vi bruker når vi går, løper, sykler osv.
– Finmotorikk – er de små bevegelsene som vi bruker når vi skriver, pusler, legger perler osv. - Reflekser – en automatisk respons på en stimulering.
Ved fødselen styres de fleste av barnets handlinger av reflekser. Dette er ikke viljestyrte og kontrolleres fra den delen av nervesystemet som heter hjerne-stammen. Et eksempel er sugerefleksen som forteller barnet at skal suge når det blir lagt inntil brystet. Nyfødte griper også rundt fingeren din automatisk hvis du legger den inntil hånden deres. Det kaller vi griperefleks. Kort tid etter fødselen avtar denne type bevegelser gradvis. Når barnet er rundt 3–4-måneder har storehjernen tatt kontroll over bevegelsesapparatet. Det vil si at de primitive refleksene har opphørt og det utvikles viljestyrte bevegelser.
Innholdsfortegnelse
Kroppens proporsjoner
Kroppens proporsjoner endrer seg mye i løpet av barndommen. Ved fødselen er hodet stort i forhold til resten av kroppen, mens armer og bein er korte. Hodet fortsetter å vokse mye de første 18 månedene, så avtar økningen gradvis.
Når barnet lærer seg å stå oppreist ved ettårsalderen begynner armer og bein å bli lengre, og hodet blir relativt sett mindre i forhold til resten av kroppen (Lofterød).
Lengdeutvikling
Ved fødselen er jenter og gutter i gjennomsnitt 50 og 51 cm lange. Lengde-utviklingen er avhengig av riktig ernæring (kosthold). For de fleste barn er lengdeøkningen de første seks månedene etter fødselen en fortsettelse av veksten fra slutten av fosterlivet. Lengdeøkningen avtar noe frem mot 3-årsalderen. Likevel er barnets høyde ved 2-årsalderen allerede omtrent halvparten av den det vil oppnå som voksen (Lofterød).
Fra 3-årsalderen vokser barnet nokså regelmessig 5–7 cm årlig inntil puberteten starter. Under puberteten kommer det igjen en økt lengdevekst, hos piker i 11–13-årsalderen og hos gutter ved 13–14-årsalderen.
Voksne menn er gjennomsnittlig 13 cm høyere enn kvinner. 8 – 10 cm av denne forskjellen oppstår ved at guttene vokser i to år mer enn jentene før vekstspurten setter inn, og 3 – 5 cm på grunn av guttenes sterkere vekstspurt.
Vektutvikling
Fødselsvekten varierer betydelig, fra under 2500 gram til over 4000 gram, avhengig av hvor mye underhudsfett barnet har. Gjennomsnittsvekten ved fødselen er cirka 3400 gram for piker og 3500 gram for gutter. De første dagene etter fødselen taper barnet noe vekt før fødselsvekten gjenvinnes i løpet av 1–2 uker. Den ukentlige vektøkningen er rundt 250 gram i 3.–4. leveuke og avtar så gradvis mot rundt 150 gram i 3–4 måned (Lofterød).
Fødselsvekten er som regel doblet i femte måned og tredoblet omkring ettårsalderen. Gutter veier da ofte et halvt kilo mer enn piker.
Fettvev
Når barnet er mellom 6 – 12 måneder har barnet forholdsvis rikelig med underhudsfett. Senere synker underhudsfettets tykkelse til barnet kommer til seks-sju års alder, for deretter å stige igjen. Jenter har på alle alderstrinn noe mer subkutant fett enn gutter, men først når puberteten inntrer blir forskjellen vesentlig, slik at jenter får relativt mer fett på kroppen enn gutter. Fettfordelingen blir også forskjellig mellom kjønnene slik at jenter får mer fettvev i glutealområdet, på lårene og i mammae (Meen).
Når veksten er avsluttet, har de unge kvinner en relativ fettmengde på ca. 20 % av kroppsvekten, mens fettmengden hos unge menn utgjør ca. 10 % av kroppsvekten. De individuelle forskjeller er meget store.
Hodets størrelse og form
Når barnet blir født utgjør hjernen 10–15 prosent av kroppsvekten, mot rundt 2 prosent av vekten i voksen alder. Selv om hjernen er stor i forhold til resten av kroppen ved fødselen er hjernen ikke ferdig utviklet. Skulle hjernen vært ferdig utviklet ved fødselen ville hodet vært så stort at det ikke ville kunne passere gjennom fødselskanalen (Lofterød).
Menneskets utvikling har på dette området derfor naturlig tilpasse seg de fysiske lovene. Hjernen gjennomgår av denne grunn en kraftig utvikling de to første leveårene og den er mer påvirkelig i denne perioden enn i senere perioder i livet. Siden hjernen utvikler seg så raskt i denne perioden er den også sårbar for påvirkninger som kan hemme utviklingen (Lofterød).
Riktig kosthold er meget viktig for hjernens utvikling. Spesielt i de første årene. Alvorlig underernæring kan påvirke hjernens vekst og modning, og føre til forsinket utvikling.
Hjernen er omgitt av hodeskallen. Ved fødselen er gjennomsnittlig hodeomkrets vel 35 cm. I løpet av det første året øker den gjennomsnittlige hodeomkretsen til cirka 46 cm.
Skjelettet er bløtere og mer kalkfattig hos spedbarn enn i senere alder. Derfor kan man kjenne myke partier på hodeskallen. Hos barn som ligger mye på ryggen, kan dette påvirke hodefasongen. Hodet får vanligvis igjen sin normale fasong når liggesituasjonen senere blir variert (Lofterød).
Det bløte, firkantede partiet en kan kjenne foran midt oppå hodet, heter fontanellen. Størrelsen kan variere mye, og det skjer en beinlukking før 18-månedersalderen. Selv om mange foreldre er redde for å skade fontanellen er dette ingenting å bekymre seg for, da den er godt dekket av hud og en sterk bindevevshinne som beskytter dette området (Lofterød).
Muskelmasse og muskelstyrke
Muskelmassen øker lineært med alder hos begge kjønn inntil puberteten inntrer. I barneårene er forskjellen mellom gutter og jenter liten, men gutter synes å ha litt større muskelmasse enn jenter. Under puberteten øker muskelmassen betydelig hos gutter, mens jentene får liten eller ingen akselerasjon i muskeltilveksten i denne perioden (Meen).
Økningen i muskelmasse hos gutter i puberteten har sammenheng med økning i produksjonen av testosteron og androgener i denne alderen. Gutter har større sensitivitet for disse hormoner i overkroppen og skulderpartiet enn jenter, og dette bidrar til at kjønnsforskjellen i muskelmasse og muskelstyrke blir mest fremtredende i overkroppen og i skulderpartiet (Meen).
Forskerne antar at muskelfiberantallet er bestemt ved fødselen eller like etter. Økning i muskeltverrsnitt under oppveksten skjer derfor ved en hypertrofi av muskelfibrer.
Muskelstyrken øker lineært med alder inntil puberteten inntrer. Det er liten forskjell mellom kjønnene, men gutter er på alle alderstrinn før puberteten litt sterkere enn jenter. Denne kjønnsforskjell i styrke er direkte relatert til muskelmassen. Det er altså ikke noe som tyder på en kjønnsforskjell i selve muskulaturens yteevne. Siden jenter kommer i puberteten to år før gutter, kan man oppleve at jenter i en kort periode er både større og sterkere enn gutter (Meen).
Samtidig med at guttene får større muskelmasse enn jenter i forbindelse med puberteten, får guttene også større muskelstyrke. Kjønnsforskjellen i styrke blir mest fremtredende i overkroppen (Meen).
Den største økningen i muskelmasse i puberteten kommer 3 – 6 måneder etter den høyeste veksthastighet, mens den største styrkeøkningen kommer 6 – 12 måneder etter denne. Muskelmassen synes altså å øke før muskelstyrken under puberteten (Meen).
Fysiologisk utvikling frem til tenårene
Frem til barn er rundt 10-12 år gamle er det flere faktorer ved barnet det er viktig å være klar over (Steinsland):
Nervesystemet er umodent, og barnet har ikke de samme fysiologiske forutsetningene som voksne til å utføre komplekse bevegelsesmønstre.
Skjelettet er ufullstendig og ikke forbenet (hardt). Skjelettet blir ikke forbedet før i tenårene. Ytre påvirkning kan frem til da være med på å forme utviklingen.
Kretsløpsorganene har stor reservekapasitet, og hjertets evne til å pumpe blod tilpasser seg automatisk de nevromuskulære behovene kroppen har. Hjertets størrelse vil være avhengig av samme vekstmønster som kroppens utvikling. Barn driver naturlig med intervalltrening gjennom lek; de jobber kort og intenst, roer leken ned etter kort tid, for så å øke intensiteten igjen. Spesiell utholdenhetstrening er derfor ikke nødvendig i barnealderen for å oppnå resultater senere.
Lungefunksjonen er ikke en begrensende faktor for den fysiske yteevnen, men fysisk aktivitet i barnealderen er sannsynligvis gunstig for lungefunksjonen senere i livet.
Motorisk utvikling frem til tenårene
Modningsbestemte bevegelser kommer som regel i en bestemt rekkefølge; hodebalanse, rulle, krype, krabbe, sitte, stå og gå. Fra 2-3-årsalderen og frem til 6-7-årsalderen vil flere bevegelsesmønstre settes sammen, som å gå, hoppe, balansere, løpe, kaste osv. Disse vil gradvis gjøres vanskeligere ved å (Steinsland):
- Øke utfordringen når det gjelder både lengde og høyde.
- Skjerpe kravet til styrke og utholdenhet.
- Kombinere aktiviteter.
- Sette nye aktiviteter sammen med gamle.
- Hekte nye bevegelser til de bevegelsene man allerede kan
Sosiale forhold
Når barnet kan være fritt og trygt i omgang med andre, vil det ha gode muligheter til å bli en del av et sosialt fellesskap. Å leke og utforske i en fysisk sammenheng gir erfaring i samvær med andre på mange forskjellige plan. Barnet får oppleve seg selv i ulike roller og funksjoner og kan få mulighet til å utvikle en sosial trygghet til å møte nye situasjoner (Steinsland).
Kilder:
- Meen, Helge Dyre (2000): https://tidsskriftet.no/2000/10/tema/fysisk-aktivitet-hos-barn-og-unge-i-relasjon-til-vekst-og-utvikling
- Steinsland, I., & Fjeld, J. (2002). Fra lek til friidrett: https://www.friidrett.no/kompetanse/friidrettstrening/trenerkurs/Friidrettforbarn/barns-utvikling-og-laring/
- Bjørn Lofterød og Bente Brannsether-Ellingsen, Spedbarnsboken 2018-2019: https://www.babyverden.no/baby/spebarnets-vekst-og-utvikling/
