Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 4 av 49 artikler om Innovasjonsledelse

Innovasjonsplanens formål

Alle markeder, bedrifter, produkter og tjenester følger en livssyklus fra de først blir introdusert for markedet til de blir erstattet av et nytt. For å sørge for at bedriftens produktsortiment og organisasjon ikke kommer i disharmoni med markedets behov, preferanser og forventninger trenger alle virksomheter en innovasjonsplan. En langsiktig plan som skal sørge for at bedriften til enhver tid har de produktene og den verdiskapningsprosessen de trenger for å hevde seg i konkurransen i et marked hvor de må tilfredsstille stadig mer krevende krav og forventninger fra kundene til en lavere pris. Planens viktigste dimensjon er derfor fremtiden, eller rettere sagt:

  • hvilke typer innovasjoner trenger vi å utvikle i planperioden for at bedriften skal å være i harmoni med markedets behov, problemer, utfordringer, krav, preferanser og forventninger om fremtiden?
  • hvordan skal produktutviklingen legges opp for at bedriften skal ha lønnsomme produkter som dekker kundenes behov, krav og forventninger. Med produktutvikling menes; “den totale prosess av strategi, organisasjon, konseptutvikling, teknisk utvikling og kommersialisering av nye produkter”.
  • hvordan skal organisasjonsutviklingen legges opp for at bedriften som helhet skal være i harmoni med sitt markedssystem på en lønnsom måte og istand til å levere det verditilbudet bedriften har lovet sine kunder. Med organisasjonsutvikling menes: “Prosessen med å endre organisasjonen gjennom strukturering, opplæring eller optimalisering av arbeidsoppgavene”

Hva er en innovasjonsplan?

En innovasjonsplan er:

En langsiktig plan som angir hvilke innovasjonsmål bedriften skal nå ovenfor en definert målgruppe og hvilken innovasjonsstrategi som skal følges for å nå innovasjonsmålet, inkludert hvilke ressurser (tid, penger og kunnskap) som kan brukes på dette.

Hvem har ansvaret for å utvikle innovasjonsplanen?

Å utvikle innovajonsplanen er innovasjonslederens ansvar. En oppgave innovasjonslederen gjør sammen med i samarbeid med topp-ledelsen og styret i virksomheten.

Rammebetingelser (Tid, kompetanse og kapital)

Før vi kan starte på innovasjonsplanen må vi vite hvilke rammebetingelser innovasjonsplanen må holde seg innenfor.

Foruten at innovasjonsplanen må være en forlengelse av forretningsplanen (forretningsmål og forretningsstrategi), må den også forholde seg til de kritiske rammebetingelsene som gjelder for alle innovasjonsplaner. Disse rammebetingelsene er en angivelse av hvor mye ressurser som kan brukes på innovasjonssatsningen i form av:

  • Tid – vi trenger å vite hvor mye av arbeidstiden vi kan bruke på dette innovasjonsarbeidet.
  • Kunnskap – vi må vite hvilken kompetanse vi har til rådighet og hvor mye av denne kompetansen vi kan bruke i innovasjonsarbeidet. Mangler vi vesentlig kompetanse må vi finne ut hvordan vi kan skaffe oss denne kompetansen og hva dette vil koste.
  • Kapital – alt koster penger. Det er derfor ekstremt viktig å vite hvor mye penger vi kan bruke på innovasjonsarbeidet før vi setter oss noen konkrete innovasjonsmål og begynner å utvikle en strategi som skal vise hvordan målet skal bli nådd. Er kapitalen en mangel må vi samtidig kartlegge hvordan vi skal kunne få tak i kapitalen vi trenger til innovasjonssatsningen.

Vi trenger derfor å sette opp klare budsjetter, tids- og kompetanserammer som innovasjonsplanleggingen må holde seg innenfor.

Selv om det ikke er noen sammenheng mellom hvor mye penger vi bruker på innovasjon og innovasjonsresultatene vi får tilbake, sier det seg selv at jo mer tid, kompetanse og penger vi kan bruke på innovasjon jo større blir også sjansene for å komme opp med gode innovasjoner.

Hva skal en innovasjonsplan inneholde?

Det finnes ingen oppskrift for hvordan en innovasjonsplanen skal bygges opp eller hva som skal være med i den. Ulike forfattere legger derfor vekt på ulike forhold. Jeg har laget en modell som tar utgangspunkt i modellen for strategisk planlegging for å skape et felles begrepsapparat for alle delene av virksomheten som må planlegge for å nå sine innovasjonsmål.

Innovasjonsplanleggingen kan deles i to planer:

  1. Innovasjonsplan (strategisk plan)
  2. Innovasjonsprogram (operativ plan)

Mens innovasjonsplanen angir den strategiske kursen innovasjonsarbeidet skal ta, med konkrete mål for hvilke innovasjonsmål som skal nås og hvilke innovasjonsstrategi som skal følges for å nå målet, tar innovasjonsprogrammet for seg hvilke virkemidler, tiltak og handlinger som skal iverksettes det kommende året for å nå kortsiktige mål.

I denne artikkelserien tar vi ikke for oss innovasjonsprogrammet som er en handlingsplan for hva som skal gjøres det kommende året, men fokuserer heller på den grunnleggende innovasjonsplanen som trekker opp den strategiske kursen for innovasjonsarbeidet.

Planleggingsmodell

Når innovasjonsplanen skal utvikles er det et minimum at den angir følgende kapitler:

Rammebetingelser: En angivelse av hvor mye penger, arbeidstid og hvilken kompetanse som kan brukes på innovasjonsarbeidet for å nå innovasjonsmålet. Disse må avklares først, da disse rammebetingelsene danner grunnlaget for resten av innovasjonsplanen.

Visjon: En kvalitativ beskrivelse av hva som er “drøm om fremtiden” når det gjelder innovasjonsarbeidet som nå planlegges. En angivelse av kursen for innovasjonsarbeidet de neste 10-20 årene. En visjon som bør være utledet av visjonen i forretningsplanen.

Innovasjonsmål: Konkrete kvalitative- og kvantitative mål innovasjonsarbeidet skal nå på lang-, mellomlang- og kort sikt. F.eks. de neste 5, 3 og det kommende året. Mål som oppfyller SMART-kravene som stilles til et mål og som er en konkretisering av kursen visjonen trekker opp.

Målgruppe: En angivelse hvem som er målgruppen for innovasjonen. Dvs. hvem som skal dra fordelene av innovasjonsarbeidet som planlegges. 

Innovasjonsstrategi: En angivelse av hvordan innovasjonsmålet skal nås til planlagt tid og budsjett. 

Kontroll og evaluering: En angivelse av hvordan innovasjonsarbeidet løpende skal kontrolleres og evalueres.

Innovasjonsprogram

Som tidligere påpekt må ovenstående modell som angir den langsiktige kursen støttes av et innovasjonsprogram som angir hvilke virkemidler, tiltak og handlinger som skal iverksettes det kommende året for å nå årets innovasjonsmål.

Dette programmet er en handlingsplan som koordinerer alle enkelttiltakene som skal iverksettes for å sikre et ønsket sluttresultat. Her setter vi alle enkelttiltakene inn i en matrise med:

  • aktivitetsmål som forteller hva som skal oppnås med tiltaket (effekten av tiltaket)
  • en tidsplan som forteller når tiltaket skal iverksettes og være sluttført
  • et budsjett som forteller hvor mye penger som kan brukes på dette enkelttiltaket
  • en angivelse av hvem som har ansvaret for at tiltaket blir gjennomført i tide med ønsket sluttresultat
  • en angivelse av hvordan vi skal kontrollere og evaluere om tiltaket nådde sine mål

De bedriftene som allerede praktiserer balansert målstyring bør inkludere innovasjonsmålet, -strategien og -tiltakene til den enkelte som jobber med innovasjon som en del av selskapets og den enkeltes målkort og strategikart. Det vil si at vi bryter ned det overordnede målet for bedriften ned til konkrete del-mål for hver enkelt avdeling og individ i organisasjonen, med et strategikart som forteller hvordan målet skal nås. På denne måten får alle konkrete innovasjonsmål å jobbe mot. Mål som blir regelmessig målt, evaluert og justert i takt med medarbeidernes prestasjoner. Dette er et effektivt hjelpemiddel for å stimulere til økt medarbeiderdrevet innovasjon i virksomheten.

Situasjonsanalyse

Før det er mulig å lage en innovasjonsplan med et innovasjonsprogram må vi vite hva som er dagens situasjon, hvor problemene ligger, hva kundene ønsker, hva som er mulig å gjøre idag og hvordan såvel kundenes som vår egen organisatoriske behovstilfredsstillelse, problemer, holdninger, preferanser, krav, forventninger og kjøpsprosess vil utvikle seg i årene som kommer. 

Dette krever at vi gjennomfører er en grundig situasjonsanalyse som inkluderer alle interessentene i markedssystemet for å avdekke markedsmulighetene og en analyse av hele verdikjede-systemet til virksomheten for å avdekke hvor behovene og problemene internt i verdiskapningsprosessen ligger. Denne situasjonsanalysen danner så faktagrunnlaget for de beslutningene vi treffer i innovasjonsplanen.

I de påfølgende artiklene skal vi se litt nærmere på grunn komponentene i denne metodiske tilnærmingen til innovasjonsplanen og ikke innovasjonsprogrammet. 

Du leser nå artikkelserien: Innovasjonsledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Risikovurdering av intern og ekstern risikoInnovasjonsmål og innovasjonseffekter >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Innovasjonsleder
  • Intraprenør og Intraprenørskapsprosessen
  • Risikovurdering av intern og ekstern risiko
  • Innovasjonsplan
  • Innovasjonsmål og innovasjonseffekter
  • Innovasjonsstrategi
  • Make-or-buy strategi for innovasjon
  • Offensiv eller defensiv innovasjonsstrategi
  • Blått hav-strategi / Rødt hav-strategi
  • Pioner (first to marked), etterfølger eller kopiering strategi
  • Innovasjonsretning og styrke
  • Organisasjonsutvikling
  • Produktutvikling
  • Tjenestedesign / Service Design
  • Åpen eller lukket innovasjonsprosess
  • Lukket innovasjonsprosess
  • FoU (Forskning og Utvikling)
  • Ledelsestyrt innovasjon
  • Medarbeiderdrevet innovasjon
  • Innovasjonskultur
  • Kjennetegnene til en innovasjonskultur
  • Innovativ organisasjonsstruktur
  • Incitament for å skape innovasjon
  • Kunnskapsdrevet innovasjon
  • Kunnskapsdeling
  • Arenaer for medarbeiderdrevet innovasjon
  • “Hit spots”
  • Kreativitet
  • Kreativ utviklingsgruppe
  • Divergent, konvergent og lateral tenkning
  • Åpen innovasjonsprosess
  • Behovsdrevet innovasjon
  • Brukerdrevet innovasjon
  • Co-creation (samskaping)
  • DART modellen og rammeverk for co-creation
  • 4 strategier for brukerdrevet og co-creation innovasjon
  • Plattformer for brukerdrevet innovasjon og co-creation
  • Say, Do and Make metoden for co-creation
  • AT-ONE
  • ZMET (Zaltman metaphor elicitation technique)
  • Empathic Design og CuDit Eksperiment
  • Design Thinking (Designtenking)
  • Brukeropplevelse (UX – Design)
  • Brukergrensesnittdesign (UI – design) og brukervennlighet (usability)
  • Lean – Startup
  • Hvordan håndtere disruptiv innovasjon?
  • Radikal innovasjon i etablert virksomhet
  • Lanseringsstrategi
  • Spin-off
  • Kjetil Sander
    Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.