Innholdsfortegnelse
Klassifisering av språk
Det er generelt tre forskjellige måter å klassifisere språk på (Store Norske Leksikon):
- genetisk språk
- språkgeografisk språk
- typologisk språk
Genetisk klassifisering
En genetisk klassifisering tar utgangspunkt i at likheter mellom språk kan tilskrives at de har et felles opphav – et sett fellestrekk som ikke skyldes lån eller språkkontakt. Gjennom nøyaktige, metodiske sammenligninger (sammenlignende språkvitenskap) forsøker man å gruppere språk i språkfamilier, grupper av språk som er utviklet fra et felles grunnspråk. Man tar da utgangspunkt i trekk ved språkets lydsystem, grammatikk og grunnleggende vokabular, fordi her er mindre sannsynlig med direkte innlån fra andre språk.
Språkfamilie
Termen språkfamilie brukes særlig om de største gruppene som lar seg påvise, f.eks. den indoeuropeiske språkfamilien, den uralske språkfamilien, den austronesiske språkfamilien. Mindre grupper av språk som hører nøyere sammen innenfor en språkfamilie, kalles gjerne en gren, f.eks. er germanske språk, romanske språk og slaviske språk tre grener innenfor indoeuropeisk.
Genetisk språkslektskap er ikke alltid like lett å påvise, spesielt der det ikke finnes eldre skriftlige kilder, og i språksamfunn der flere språk brukes side om side (slik det bl.a. er vanlig i Afrika og Oseania). Det finnes flere språk som ikke med sikkerhet kan knyttes til noen språkfamilie, f.eks. japansk og koreansk i Øst-Asia og baskisk i Vest-Europa.
