Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 1 av 20 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Hva er bedriftens samfunnsansvar?

Begrepet “bedriftens samfunnsansvar” er den norske betegnelse av det engelske begrepet “corporate social responsibility (CSR)”. Et begrep som det har blitt forsket mye på siden midten av 2000-tallet. 

Det finnes flere definisjoner av CSR, men det ser ut til at de toneangivende er enige om at CSR er et konsept der organisasjonen på frivillig basis integrerer sosiale og miljømessige sider ved sin virksomhet med det ansvaret de har ovenfor samfunnet de er en del av. Et ansvar de tar utover det å overholde eksisterende lover og regler i det landet man opererer i. F.eks. når det gjelder forurensning, råvarebruk, helsespørsmål, innvirkning på lokalmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen.

Buchholtz & Carroll (2009:40) sammenfatter dette slik i sin definisjon av samfunnsansvar:

“Det sosiale ansvaret virksomheten har til samfunnets økonomisk, juridisk, etisk og filantropiske forventninger til organisasjoner på et gitt tidspunkt”

CSR handler om hva en bedrift kan og etisk sett bør gjøre, men det handler ikke om hva som er lovpålagt å gjøre. Det handler like mye om at bedriften på frivillig basis tar ansvar utover de lover og regler som gjelder, uten at vi på noen måte snakker om sponsing eller veldedighet. Veldedighet er altruistisk, noe man gjør uten å forvente å få noe tilbake, mens sponsing innebærer gjerne at man forventer å få noe tilbake gjennom synliggjøring og PR.

På mange måter kan vi si at begrepet er en videreutvikling av begrepet “bærekraftig utvikling” som den norske statsministeren Gro Harlem Brundtland introduserte på slutten av 1980-tallet for å få næringslivet til å forstå at vi alle har et ansvar for å ikke overforbruke våre naturressurser og at vår bruk av fossile brensler har konsekvenser for hele kloden.

Annonse:

4 sfærer for samfunnsansvar

Enhver bedrift opererer innenfor fire ulike sfærer, hvor bedriften må leve i harmoni med de forventningene og kravene som hver av sfærene setter, for å kunne si at de tar bedriftens samfunnsansvar på alvor. Disse fire nivåene kan organiseres i  en pyramide og kalles derfor ofte for “The pyramid of corporate social responsibility”

Disse fire sfærene er:

  1. Den økonomiske sfæren innbefatter bedriftens eiere, ansatte og kunder
  2. Den juridiske sfæren innbefatter forventningene om at bedriften følger gjeldende lover, regler og forskrifter
  3. Den etiske sfæren innbefatter forventningene om at bedriften opptrer etisk
  4. Den filantropiske sfæren, at det er ønskelig at bedriften bidrar til å skape et bedre samfunn

Jo høyere opp i pyramiden vi kommer, jo viktigere er denne formen for samfunnsansvar. Det vil si at den filantropiske og etiske sfæren er langt viktigere enn den økonomiske og juridiske sfæren som alle tar for gitt alle alle følger og tar hensyn til. Det er de to øverste som skiller de virksomhetene som utviser samfunnsansvar fra dem som ikke gjør det.

Carroll som opprinnelig laget denne pyramiden har senere tatt avstand fra denne pyramideorganiseringen av modellen, da han ikke ønsket at modellen skulle forstås som hierarkisk, der et stadium oppleves som å ha større betydning enn andre. Han ønsket at alle stadiene skulle oppleves som likestilte og gjensidig avhengige. Han laget derfor en ny modell hvor hvert stadie er visualisert i form av sirkler som overlapper hverandre og til sammen utgjør helheten. 

Imidlertid har også denne fremstillingen av modellen møtt kritikk, fordi den ikke utdyper noen perspektiver for hvordan bedriften skal handle dersom de ulike elementene kommer i konflikt med hverandre (Brønn og Ihlen, 2009; Buchholtz & Carroll, 2009).

Figur – Tre sfærer for samfunnsansvar (Schwartz og Carroll, 2003 i Brønn & Ihlen, 2009:206)

Som det går frem av den nye modellen har Carroll også utelatt det filantropiske stadiet. Dette fordi de ulike stadiene ifølge Carroll må være tilstede for at en bedrift skal oppfattes samfunnsansvarlig. Av den grunn blir det galt å kreve at det filantropiske stadiet skal være en del av modellen, da filantropi er frivillig. Det blir dermed selvmotsigende å kreve at en bedrift skal utføre frivillig arbeid, mener Carroll. 

Annonse:

Tvang eller frivillighet?

Det er to forskjellige syn på hva som er det mest effektive virkemiddelet for å få bedrifter til å ta samfunnsansvar. Disse to synene er:

  1. Frivillighet – vil si at bedriften selv velger hvilke steg de vil ta for å bli mer bærekraftig
  2. Tvang – vil si si lover og regler virksomheten må følge som et resultat av pålagt politiske reguleringer

Incentiver for bedrifter for å frivillig ta samfunnsansvar kan være fordi de ser at det gir konkurransefortrinn å være miljøvennlige, at de sparer ressurser, at de vil være proaktive og innarbeide gode rutiner før det eventuelt blir lovpålagt, eller fordi at de ser at forbrukerne etterspør miljøvennlige alternativer.

I Norge må store foretak, ifølge regnskapslovens § 3-3 c: «Redegjørelse om samfunnsansvar». Denne regelen gjelder bare store foretak. For mindre selskaper stilles det ingen krav om å ta samsfunnsansvar.

For at en virksomhet skal si å ta samfunnsansvar må de ikke ta samfunnsansvar fordi det er lovpålagt, men fordi de ønsker det.

Sterk og svak bærekraft

Når vi snakker om bærekraft må vi skille mellom (Zadek, 1999):

  • Sterk bærekraft – kjennetegnes ved at de enkelte godene ikke er substituerbare og godene må hver for seg være bærekraftige. For at dette skal være mulig må det settes strenge forvaltningskrav: Ingen økonomiske aktører kan forbruke ikke-fornybare naturressurser, på noe tidspunkt, nå eller senere.
  • Svak bærekraft – kjennetegnes ved at de enkelte ressurser kan utnyttes så lenge det lønner seg. Det forutsetter at ressursene er gjensidig substituerbare, når det blir for lite av en ressurs kan andre ressurser tas i bruk for å tilfredsstille det aktuelle behovet. Tapt naturkapital i en generasjon kan kompenseres med ny kunnskap og teknologi. På denne måten er det totale ressursgrunnlaget ikke redusert til neste generasjon.

Bærekraftig utvikling innenfor neoklassisk økonomi vil med si at produksjonen av varer og tjenester opprettholdes over tid uten å tære på det totale ressursgrunnlaget. At det
utvikles nye produksjonsmetoder, nye produkter eller ny teknologi, som tilfredsstiller de samme behovene gjør at dette er en mulighet. Med utgangspunkt i neoklassisk økonomi har løsningene i stor grad vært å bidra til at markedet ordner opp (Nystad et al. 2008). En viktig del av det å ta samfunnsansvar for en bedrift, består altså i å være med på å skape ny kunnskap og utvikle ny teknologi. Med andre ord må de være innovative

Annonse:

En steg-vis prosess, basert på modning

Utviklingen i bedrifters arbeid med samfunnsansvar beskrives ofte som en reise eller en stegvis utvikling over tid. Ved å beskrive arbeid med samfunnsansvar på denne måten kan diskusjonen om hva bedrifter bør ta ansvar for knyttes til måten samfunnsansvaret utøves, utvikles og endres på i organisasjonen

Tankegangen om at bedrifter utvikler seg over tid, og modnes, kommer fra Greiners (1972) teori om bedrifters stegvise utvikling, fra kreativ oppstartsbedrift til en effektivt koordinert organisasjon over tid. Teorien sier at bedriften beveger seg gjennom stadiene gjennom å få stadig økende krav fra omgivelsene sine, som igjen fører til ny ledelspraksis for å imøtegå kravene.

På samme måte vil de økte kravene fra samfunnet til bedrifters samfunnsansvar og bidrag til bærekraftig utvikling kune trigge utvikling av en ledelsepraksis innenfor samfunnsansvar.

De økte kravene påvirker bedriftens kredibilitet som samfunnsaktør, og rammeverket viser hvordan bedriftens respons til disse kravene reflekteres i bedriftens kapabiliteter til å møte kravene, koordinert innsats for å oppfylle kravene og hvordan bedrifter institusjonaliserer samfunnets forventninger i sin organisasjonskultur og sine forretningsstrategier. Figuren under viser hvordan ulike utfordringer kan trigger utvikling i bedriftens modenhet for samfunnsansvar:

Figur – Utviklingsutfordringer som trigger modning i arbeidet med samfunnsansvar (Mirvis & Googins, 2006:5)

Figuren over vises de ulike stadiene en bedrift kan befinne seg på i utviklingen av modenhet for samfunnsansvaret, mens pilene viser hvilke utfordringer som trigger videre utvikling av arbeidet med samfunnsansvar og dermed beveger bedriften fra et stadie av modenhet til det neste.

Rammeverk for modenhet av samfunnsansvar

Rammeverket er normativt og beskriver en serie steg i rekkefølge for hvordan en bedrifts samfunnsansvar beveger seg over syv ulike dimensjoner. Det understrekes at stegene ikke nødvendigvis er konsekvente i et hvert selskap, og at de fleste bedrifter vil befinne seg på ulike steder i de syv dimensjonene, slik at hvert steg ikke nødvendigvis er gjensidig utelukkende og at bedrifter i virkeligheten gjerne befinner seg midt mellom to eller flere steg. Rammeverkets funksjon er først og fremst å plassere de ulike formene for utøvet praksis under noen overordnede definisjoner av samfunnsansvar, i form av de ulike stadiene av modenhet. (Mirvis & Googins, 2006)

Stadie 1 – det Elementære stadiet

Dette stadiet kan sammenliknes med de nederste delene av Carrolls (1998) pyramide, og går ut på at bedrifters fremste ansvar er å levere økonomisk profitt til sine eiere. Fokuset for samfunnsansvar er først og fremst økonomisk og rettslig ansvar bedriften tar. Kjennetegn ved operasjoner som gjennomføres i disse bedriftene er lav bevissthet om samfunnsansvar og samfunnsrolle i toppledelsen, og begrenset eller enveiskommunikasjon med interessenter, særlig i forbindelse med miljøaspekter og sosiale forhold.

Bedrifter som opererer innefor dette stadiet ser ofte samfunnsansvar som noe adskilt fra kjernevirksomheten og overlater til støttefunksjoner som HR, markedsføringsavdeling eller juridisk avdeling å forvalte ansvaret for å følge lover og industristandarder.

Utfordringen på dette stadiet er for bedriften å bli bevisst samfunnets forventninger til bedriftens samfunnsansvar, og å skaffe seg kredibilitet for å møte samfunnsansvaret i tråd med omgivelsenes forventninger.

Stadie 2 – det Engasjerte stadiet

Det engasjerende stadiet beskriver et stadie der toppledelsen har fått øynene opp for at bedriften har et samfunnsansvar ut over det lovpålagte og økonomiske ansvaret, og begynner å innføre retningslinjer for firmaets etiske ansvar for å minske negativ samfunnspåvirkning. På dette stadier er særlig  HMS (helse, miljø og sikkerhet) i fokus, og toppledelsen pålegger virksomheten å møte høyere standarder for HMS-arbeidet.

Utfordringen for bedrifter på dette stadiet handler om å bygge kapasitet i organisasjonen, slik at de nye standardene kan oppfylles av organisasjonen.

Stadie 3 – det Innovative stadiet

Det innovative stadiet beskriver bedrifter som for å møte utfordringene med kapasitet i organisasjonen skaper seg en bredere agenda for sitt samfunnsansvarskonsept. Dette kan sammenliknes med å ta på seg et utvidet etisk ansvar slik Carroll (1998) beskriver, og at dette ansvaret knyttes tettere til bedriftens ledelse og strategier.

Bedrifter på dette stadiet kjennetegnes av læring og innovative prosesser i arbeidet med
samfunnsansvar, og bedriftene inntar et interessentperspektiv der en toveiskommunikasjon med interessenter hjelper bedriften å forstå og møte kravene fra omverdenen til deres samfunnsansvar. På dette stadiet begynner bedriftene gjerne med rapportering på arbeidet om samfunnsansvar og innfører standarder og rammeverk for arbeidet med samfunnsansvar.

Utfordringen for bedrifter som befinner seg på dette stadiet er gjerne å skape en overordnet struktur og sammenheng på konsernnivå mellom de ulike hensyn som tas og tiltak som gjennomføres i organisasjonen som helhet.

Stadie 4 – det Intergrerte stadiet

Behovet for å gjennomføre arbeidet med samfunnsansvar på en koordinert og strategisk måte trigger bedrifters utvikling til Stadie 4, det Intergrerte stadiet. På dette stadiet finner vi bedrifter som har utviklet et interessentperspektiv og et bærekraftsperspektiv på samfunnsansvaret. Behovet for å koordinere innsats på utvalgte områder innenfor samfunnsansvaret gjør at bedrifter på dette stadiet begynner med overordnede systemer og standarder på konsernnivå for å samarbeide med samfunnet om å ta etisk ansvar.

Bedrifter som befinner seg på dette stadiet implementerer samfunnsansvaret i kjernevirksomheten, og mål og rapporteringsstrukturer benyttes for å overvåke innsatsen på et konsernnivå. På dette nivået rapporteres det gjerne på en tredelt bunnlinje (triple bottom line) eller andre former for bærekraftsrapportering, men full ekstern revisjon av rapportene.

Utfordringer for bedrifter som har nådd dette stadiet handler om å integere samfunnsansvaret i strategien og kjernevirksomheten for bedriften, slik at bedriften virkelig kan oppnå et ”business case”, der arbeidet med samfunnsansvar støtter opp om bedriftens overordnede formål og strategiske målsetninger.

Stadie 5 – det Transformerte stadiet

Det Transformerte stadiet, beskrives av Mirvis og Googins (2006) som et stadie som ennå ikke er fullt utviklet og mulig å forutsi hva innebærer kategorisk. Stadie 5 beskrives som innovative bedrifter med visjonære ledere som lykkes i å knytte selskapets visjon og formål direkte til å løse samfunnsproblemer, og som har som sin samfunnsrolle å løse et samfunnsproblem i tillegg til å levere økonomisk profitt. Eksempler på slike selskaper er Ben&Jerry’s og The Body Shop, som har samfunnsansvar som et av sine hovedformål i virksomheten. Disse bedriftene skaper markeder ved å ta samfunnsansvar, og beskrives som ”game changing” i måten de integerer samfunnsansvaret i sin virksomhet for å oppnå økonomisk profitt.

Annonse:

Faktorer som påvirker samfunnsansvaret

I tillegg til å normativt beskrive hvordan bedrifter utvikler seg beskriver Mirvis & Googins (2006) hvilke faktorer som gjør at bedriften utvikler seg. Disse faktorene er:

  1. Bedriftens formål
  2. Bedriftens alder
  3. Ekstern kontekst
  4. Strategi og konkurransefaktorer i markedet
  5. Organisasjonens kultur og samfunnets normer
  6. Ledelsens holdning til samfunnsansvar
  7. Press fra omgivelsene

Før samfunnsansvaret kan vurderes, må det altså kartlegges hvilket samfunn bedriften er ansvarlig overfor, og hvilke ansvar bedriften selv og samfunnet mener bedriften bør påta seg.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

[recaptcha]

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:


[recaptcha]

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Samfunnsansvar i et historisk perspektiv >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Bærekraftig utvikling
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift
  • Annonse: