Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.
Kategori: Filosofi & vitenskap
Fagartikler om filosofi og vitenskap generelt
KOMPETANSE = KUNNSKAPER + FERDIGHETER + EVNER. I denne artikkelen går vi igjennom hva dette vil si i praksis.
Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av noe, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri).
Gjennom aktivitet bidrar vi selv til kunnskap, og vi bygger videre på den kunnskapen vi har. Læring skjer gjennom individets aktivitet
En filosofisk samtale er dialogbasert. Ordet dialog stammer fra de greske ordene dia, mellom og logos, fornuft, det vil si at innsikten og fornuften skal flyte mellom to eller flere deltakere
Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:
Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap
Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.
Vitenskap er å frembringe ny kunnskap og systematisere den gjennom å utvikle teorier og modeller som kan trenge bak virkelighetens overflate
Filosofi kan defineres som å fremme tankens klarhet og finne ut av ting gjennom rasjonelle overveielser, begrunnelser og argumentasjon
Paradigme er vår holdning til eksisterende kunnskap, og er bygd inn i alt vi gjør. Vi kan si at et paradigme er den dominerende arbeids- og tenkemåten innen en vitenskap i en bestemt periode.
“Viten” er evnen til å se sammenhengen mellom årsaksforhold i vår fysiske og mentale verden.
Metafysikk er læren om universets og eksistensens fundamentale natur. Her går vi kort igjennom prinsippene.
innsikt i hvordan noe bør være, og den som har innsikt i hvordan ting bør være, kan også handle slik det bør handles til det beste for seg selv og samfunnet
Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen
Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller
Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap) og praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap)
Beskrive verden ved hjelp av vitenskapelige termer i stedet for gudommelig eller overnaturlig inngripen
Læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.
Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen
Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).
Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.
I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.
Alt som finnes, alt som kan være gjenstand for menneskets sanser – er kopier eller modeller av idealer som forefinnes i en verden som ikke kan være gjenstand for sansene våre.
Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke fakta om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet
Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk
