Forskning

Forskning er å identifisere enheter, definere variabler, lete etter sammenhenger, og forsøke å forstå om en variabel er årsaken til en annen

Teori

En teori er et forenklet bilde av virkeligheten. Teori = Begreper + Hypoteser/påstander

Skjønn

Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller

Epistemologi

Når vi snakker om kunnskap går et viktig skille mellom proposisjonal kunnskap (påstandskunnskap) og praktisk kunnskap (ferdighetskunnskap)

Positivisme

Beskrive verden ved hjelp av vitenskapelige termer i stedet for gudommelig eller overnaturlig inngripen

Ontologi

Læren om hva som eksisterer, spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.

Grunnforskning og anvendt forskning

Ideen er at grunnforskningen finner fakta, hvordan ting «egentlig er». Gjennom anvendt forskning finner vi fram til praktiske anvendelser av kunnskapen

Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)

Dagens forskning paradigmer og forsknings praksis har sitt utgangspunkt i ett av følgende tre grunnleggende forskjellige forsknings perspektiv (måter å se virkeligheten på).

Hermeneutiske spiral

Det er en beskrivelse av fortolkningsprosessen som er i stadig bevegelse mellom forståelse/forforståelse og fortolkning.

Modell

I prinsippet har en modell den samme funksjonen som en teori, da modellene skal gi oss ett forenklet bilde av virkeligheten.

Den klassiske idélære

Alt som finnes, alt som kan være gjenstand for menneskets sanser – er kopier eller modeller av idealer som forefinnes i en verden som ikke kan være gjenstand for sansene våre.

Samfunnsvitenskapelig metode

Å samle inn, organisere, bearbeide, analysere og tolke fakta om sosiale individer, -grupper, -relasjoner og -prosesser på en så systematisk måte at vi kan skaffe oss ny kunnskap om variablenes underliggende mønstre og føre bevis for hvordan resultatene er fremkommet

Induktiv og deduktiv studier

Mens induktive studier lager teorier ut i fra studier (empiri) av noe, tester deduktive studier teoriene mot virkeligheten (empiri).

Kunnskap

Kunnskap er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne kunnskapen med en bestemt hensikt.

Konstruktivisme

Gjennom aktivitet bidrar vi selv til kunnskap, og vi bygger videre på den kunnskapen vi har. Læring skjer gjennom individets aktivitet

Sosialkonstruktivisme ( Sosiokulturell læringsteori )

Et sosiokulturelt læringssyn som bygger på en antakelse om at læring skjer gjennom sosial læring, og bygger på russeren Lev S. Vygotskys teorier og forsøk

Handlingskompetanse

Ordet handlingskompetanse kan deles i ordene handling og kompetanse.

Filosofisk samtale

En filosofisk samtale er dialogbasert. Ordet dialog stammer fra de greske ordene dia, mellom og logos, fornuft, det vil si at innsikten og fornuften skal flyte mellom to eller flere deltakere

Kunnskapstyper

Siden kunnskapbegrepet er en flerdimensjonal variabel kan begrepet ha mange ulike meninger. For eksempel er det vanlig å skille mellom følgende kunnskaptyper:

Uformell og formell kunnskap

Formell (explicit) og uformell (tacit) kunnskap, hvor den eksplisitt kunnskapen har større verdi enn taus kunnskap

Descartles metoderegler

Metoden som Descartles utarbeidet på grunnlag av disse reglene har i dag fått tilslutning som en allmenn metode, og anses for å være en fruktbar måte å mange å angripe mange problemer på.