Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 4 av 16 artikler om Ressursledelse og ressursforvaltning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 2 av 18 artikler om ØKO-modellen
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Begrepene økonomi og økologi kommer fra det greske ordet Oikos – som betyr hus, husholdning og jorden vår.

Økonomi er læren om:

«Å utnytte de tilgjengelige ressurser på best mulig måte for å tilfredsstille menneskelige behov»

Økologi er læren om:

«Hvordan sammenhengene i naturen påvirker hverandre»

I Systemanalytisk Verdiledelse står begge begrepene sentralt, da god økonomi ikke må gå på bekostning av god økologisk utnyttelse av ressursene, hvis grunnlaget for god økonomi ikke skal forsvinne i fremtiden.

Mens vi frem til 1990-årene kun var ute etter å oppnå en god økonomisk utnyttelse av virksomhetens ressurser, er fokuset idag rettet mot hvor god økonomisk utnyttelse som er mulig å få til uten at den økologiske balansen i naturen endres. Dette kalles “bærekraftig utvikling”, er det overordnede målet på makronivå innen ressursperspektivet til Systemanalytisk Verdiledelse.

Økologiens betydning for økonomien

Blir de økonologiske sammenhengene brutt, får dette store negative konsekvenser for den økonomiske utviklingen i samfunnet.

For at det skal være mulig å produsere og forbruke økonomiske goder, er man avhengig av at det finnes tilgjengelige naturressurser som kan utnyttes i produksjonsprosesser til å skape økonomiske goder.

Forurenser vi havet eller fisker for store kvanta, ødelegger vi grunnlaget for fremtidig fiske. Hogger vi ned all regnskogen eller dreper den med forurensning, ødelegger vi samtidig den viktigste oksygenkilden på jorden og all grunnlag for liv og økonomisk aktivitet. Vi kan derfor slå fast at det er en nær sammenheng mellom økonomi og økologi. Denne nære sammenhengen mellom økonomi og økologi, gjør at ressursforvaltning blir stadig viktigere både globalt, nasjonalt og regionalt.

Målet er å få til en balansert utvikling mellom miljø, ressurser og økonomi. Kun en rimelig balanse mellom økologisk og økonomisk utvikling gir det vi kaller en bærekraftig utvikling.

Men hva er økonomi ?

Overstående standarddefinisjon definerer økonomi som å utnytte tilgjengelig ressurser for å tilfredsstille menneskelige behov. For at denne definisjonen skal gi noen mening, må følgende nøkkelbegreper i definisjonen defineres:

  • Hva menes med «tilgjengelige ressurser?
  • Hva er «menneskelige behov»?

Tilgjengelige ressurser

Når man innen samfunnsøkonomien snakker om tilgjengelige ressurser, mener man summen av summen av de produktive ressursene som er tilgjengelige for den aktuelle økonomien.

Produktive ressurser er alt som kan brukes i en produksjonsprosess for å frembrige de varene om tjenestene mennesket har behov for. Dvs. alt fra råvarer, arbeidskraft, kapital, teknologi, ekspertise, o.l.

Det man trenger for å kunne produseres økonomiske goder kalles vi med en fellesbetegnelse for innsats- eller produksjonsfaktorer. For å få en oversikt over hvilke innsats og produksjonsfaktorer som finnes i økonomien er det vanlig å dele disse faktorene inn i tre hovedgrupper: Naturressurser, kapital og arbeid.

Ser vi i en bedrifts regnskaper vil man alltid finne en oversikt over hvilke produksjonsfaktorer de besitter. I åreoppgjøret vil disse produksjonsfaktorene bli bokført som anleggs- og driftsmidler.

For å beskrive hvilke varer og tjenester som man kan produsere for en gitt mengde produksjonsfaktorer på kort sikt, bruker vi begrepet produksjonsmulighet kurven. Produksjonsmulighet kurven beskriver med andre ord hvor mye det maksimalt kan produseres av en vare eller tjeneste, når produksjonen av andre varer og tjenester og tilgangen på produksjonsfaktorer er gitt. Produksjonsmulighet kurven beregnes ved hjelp av «knapp faktor» tanken.

Verdiskapningen i økonomien skjer ved at det blir produsere produkter som har en større verdi enn de ressursene som forbrukes under produksjonsprosessen. Verdiskapningen som skjer i en bedrift eller i samfunnet generelt på denne måten blir kalt for verdiskapningprosessen. Denne verdiskapningprosessen kan illustreres slik;

Produksjonsfaktorene bedriften trenger for å kunne produsere noe kjøper av fra eksterne leverandører og ved å ansette mennesker i bedriften.

De ferdig produserte produktene selger bedriften så til bedriftens kunder, som betaler produktet med den lønnen de har fått.

Disse pengene kan bedriften så bruke til å investere i nye produksjonsmidler som kan øke avkastningen av innsatsfaktorene. Som man ser får man en sirkulasjon som kan illustreres slik som vist til høyre.

Menneskelige behov

Det andre sentrale uttrykket i definisjonen av en økonomi, er begrepet tilfredsstille menneskelige behov.

Økonomiens mål å tilfredstille menneskets behov. Dette er ikke imidlertid ikke alltid like lett å få til, siden mennesket har så mange mål.

Den vanligste definisjonen av menneskelige behov er i økonomisk litteratur:

Et “behov” er noe vi mangler og som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat.

Menneskelige behov kan også defineres som:

«Forhold og elementer i omgivelsene som gjør folk i stand til å overleve og utvikle seg»

Et behov kan også defineres som:

« En genetrisk tilbøyelighet til å foretrekke visse erfaringer framfor andre»

Hvilke generelle behov alle mennesker har, har psykologen A.H.Maslow (1954) utviklet en teori om. Den er nå allment anerkjent som Maslows behovshierarki. Maslows behovshierarki tar utgangspunkt i at mennesker har mange forskjellige behov, hvor enkelte er mer grunnleggende enn andre. Behovshiarki består av fem trinn, som er arrangert i et hierarki fra «lavere» til «høyere» behov. Maslows delte menneskelige behov opp i følgende kategorier:

 

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Ressursledelse og ressursforvaltning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Hvilke ressurser har en virksomhet?Prognose og budsjett >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ressursledelse
  • Hva er en ressurs?
  • Hvilke ressurser har en virksomhet?
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Prognose og budsjett
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Ressursforvaltning
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Inntekt- og lønnsomhetsanalyser
  • Resultatmål
  • Kapitalbehov og kapitalkilder
  • Regnskapet
  • Verdiregnskap
  • Økonomistyring
  • Du Pont-modellen
  • Du leser nå artikkelserien: ØKO-modellen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodellBærekraftig utvikling >>
        Andre artikler i serien er: 
  • ØKO-modellen er fremtiden forretnings- og verdiskapningmodell
  • Hva er økonomi og økologi, og hvilken sammenheng finnes?
  • Bærekraftig utvikling
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • ØKO-modellen må skape konkurransefortrinn
  • ØKO-modellens 10 forutsetninger
  • ØKO-modellens ressursbruk
  • ØKO-modellens omdømme
  • ØKO-modellens forretningside
  • ØKO-modellens forretnings- og inntektmodell
  • ØKO-modellens verdigrunnlag
  • ØKO-modellens forretningsmål og -strategi
  • ØKO-modellens verdiskapningmodell
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell