Domene og webhotell fra OnNet.no

    Denne artikkelen er del 3 av 19 artikler om Ressursledelse og ressursforvaltning

    Denne artikkelen er del 10 av 22 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

    Denne artikkelen er del 17 av 29 artikler om Sirkulær økonomi

Lese tid (240 ord/min): 9 minutter

To beslektede begreper som må ses i sammenheng

Begrepene økologi og økonomi er to beslektede begreper. Begge begrepene stammer fra det greske ordet oikos som betyr “hjem, hjemplass, jorden vår“.

Økonomi er læren om «å utnytte våre tilgjengelige ressurser på best mulig måte for å tilfredsstille menneskelige behov», mens Økologi er læren om «hvordan sammenhengene i naturen påvirker hverandre». Litt enkelt kan vi si: – økonomi er menneskets økologi.

Økonomi

Når vi snakker om tilgjengelige ressurser, mener vi summen av de produktive ressursene som er tilgjengelige i økonomien. De produktive ressursene kalles også for innsats- og produksjonsfaktorer, og omfatter alt som kan brukes i en produksjonsprosess for å skape et produkt. Dvs. alt fra råvarer, arbeidskraft og kapital, til teknologi, ekspertise, o.l. Disse innsats- og produksjonsfaktorene kan deles inn i tre hovedgrupper:

  1. Naturressurser (råvarer som trengs i produksjonsprosessen)
  2. Kapital
    – Realkapital (Penger, bygninger o.l.)
    – Produserte produksjonsmidler
  3. Arbeid
    – Manuelt arbeid
    – Know-how (ekspertise)
    – Organisasjonen 

Verdiskapningen i økonomien skjer ved at det blir produsere produkter og tjenester som har en større verdi enn de ressursene som forbrukes under produksjonsprosessen. Dette kalles verdiskapningsprosessen og kan illustreres slik:

Produksjonsprosessen

Produksjons- og innsatsfaktorene bedriften trenger for å kunne produsere sine produkter  kjøper av fra eksterne leverandører og ved å ansette mennesker i bedriften. De ferdigproduserte produktene selger bedriften så til bedriftens kunder, som betaler produktet med den lønnen de har fått. Disse pengene kan bedriften så bruke til å investere i nye produksjonsmidler som kan øke avkastningen av innsatsfaktorene. Som du ser får vi  en sirkulasjon som kan illustreres slik:

Den økonomiske sirkel

Naturressursene begrenser den økonomiske utviklingen

Av disse innsatsfaktorene er naturressursene den mest kritiske faktorene i økonomien, da de fleste naturressursene kun finnes i en begrenset mengde eller må regenereres før de kan benyttes igjen. Naturressursene er derfor den faktoren som i størst grad begrenser den økonomiske utviklingen i samfunnet i dag. Naturressursene kan grovsorteres i:

  1. Fornybare ressurser – naturressurser som naturen regenererer når de brukes. F.eks. vind, sol, treverk og korn.
  2. Ikke-fornybare ressurser – naturressurser som naturen ikke kan regenereres. Når de er brukt er de borte. F.eks. olje, gass og metaller. 

For at økonomien skal kunne fortsette å vokse er vi avhengig av at de naturressursene vi trenger fortsatt er tilgjengelig. Ikke bare må de være tilgjengelige, men de må også være tilgjengelig til en pris som ikke fordyrer produktet. Av den grunn er det viktig at vi fortrinnsvis benytter oss av fornybare ressurser istedenfor ikke-fornybare ressurser. Dette fordi de fornybare ressursene er evigvarende hvis de forvaltes korrekt, mens de ikke-fornybare ressursene tapper verdens beholdning av denne ressursen hver gang vi produserer ett nytt produkt. Dette er viktig å huske på, da alle ikke-fornybare ressurser kun finnes i en begrenset mengde på jorden. Når de er brukt opp finnes de ikke lenger. Av den grunn er det viktig at vi prøver å resirkulere så mye av de ikke-fornybare ressursene som mulig.

ØKO-systemet

Det er imidlertid ikke bare naturressursene som setter begrensinger for vår verdiskapning. Alle levende som døde organismer er avhengig av et kompleks ØKO-system fungerer som tiltenkt. Forurenses eller overhøstes naturen mister dette komplekse ØKO-systemet sin evne til å regenerere seg selv. 

Arter

Alle levende organismer er en del av en art. En art kan ses på som en gruppe individer som parrer seg med hverandre og gir levedyktig avkom.

I et økosystem har de ulike artene ulike roller. Grønne planter som danner næring gjennom fotosyntesen kalles produsenter. De som spiser andre organismer kalles forbruker. I tillegg har vi nedbrytere som er organismer som bryter ned døde planter og dyr, f.eks. bakterier, sopp og små dyr, og kontrollarter sørger for transport av energi og næring i næringsnettene.

Nøkkelarter er planter, herbivore eller karnivore dyr som opprettholder strukturen og diversiteten i samfunnet og har stor betydning for et økosystem. Nøkkelarter er arter som setter sitt preg på hele samfunnet og bestemmer funksjon, struktur og sammensetning av økosystemet. Ulv er en nøkkelart som påvirker tilgjengeligheten av ressurser for andre dyr. Det samme gjelder løver på savanner i Afrika.

Dominante arter er de som er mest vanlige. Dette kan være trær som skaper skygge og
mikrohabitater f.eks. hull i trestammer. Andre eksempler er korallrev gir opphold og skjulested for en rekke fisk og andre marine organismer. Dominante arter kan utkonkurrerer andre arter.

Næringskjede og næringsnettverk

Artene i ØKO-systemet danner ulike næringskjeder. En angivelse av “hvilke arter som spiser hverandre”. Illustrasjonen under viser to eksempler på næringskjeder.

naringskjede
To ulike eksempler på næringskjeder. Fra: https://commons.wikimedia.org

Næringskjedene viser bare hvem som spiser hva som en rett linje, men i virkeligheten er det ikke slik at en art kun spiser én annen art, som igjen blir spist av én annen art. For å bedre vise hvem som spiser hva kan vi bruke et næringsnett. Et næringsnett er en angivelse av hvordan flere næringskjeder er knyttet sammen.

Næringsnett – flickr.com

Så lenge alle artene som inngå i disse næringskjedene forblir intakt vil balansen i ØKO-systemets næringsnettverk ikke bli berørt. Fjerner vi en av disse artene ødelegger vi  balansen, med uante konsekvenser. F.eks. har mange begynt å ropt et varsko når det biene som det blir stadig færre av. Biene står for poloniseringen av verdens matlager. Forsvinner dem forsvinner også “matens” evne til å reprodusere seg selv. I dag står tusenvis av dyre- plantearter i fare for å bli utryddet. 

Kretsløp

Alt i naturen er en del av et kretsløp, da alt henger sammen på en måte. Vi har mange kretsløp i naturen. For eksempel kan vi skille mellom karbonkretsløpet, nitrogenkretsløpet og vannkretsløpet.

Karbonkretsløpet viser karbonets kretsløp gjennom luften, vannet , levende organismer, jordsmonnet og berggrunnen. Dette kretsløpet har vesentlig blitt endret siden den første industrielle revolusjon og har skapt en kraftig økning i CO2 utslippet i atmosfæren som et resultat av bruk av fossile brensler, nedhugging av skog og økt oppdrett av storfekjøtt. Økningen i CO2 utslippet skaper drivhuseffekter som resulterer i en global oppvarming. En global oppvarming som har skapt store klimaendringer og som fortsatt kommer til å gjøre de til vi får gjort noe med problemet.

karbonets kretsløp

Det økonomiske systemet er et subsystem av naturens økosystem

Det økonomiske systemet er som du skjønner et subsystem til de naturlige økosystemene i naturen. Skal økosystemet virksomheten inngår i overleve over tid må volumet i det økonomiske systemet ikke vokse så mye at det truer stabiliteten i det økologiske systemet. God økonomi kan dermed ikke gå på bekostning av god økologisk utnyttelse av ressursene, hvis grunnlaget for god økonomi ikke skal forsvinne i fremtiden. Stadig flere innser dette.

Mens vi frem til 1990-årene kun var ute etter å oppnå en god økonomisk utnyttelse av virksomhetens ressurser, er oppmerksomheten idag rettet mot hvordan vi kan oppnå en god økonomisk utnyttelse uten at den økologiske balansen i naturen endres. Dette kalles “bærekraftig utvikling“, og er noe som bør være det overordnede målet på makronivå når samfunnets og næringslivets ressursforvaltning skal vurderes. EU og Norge ønsker derfor å legge om samfunnsstrukturen slik at vi går over fra å være en lineære økonomi til å bli en sirkulær økonomi innen 2050.

Økonomiens betydning for en virksomhet

Å oppnå god økonomi er målet i all økonomisk tenkning. Av den er det kravet til inntjening og konkurransekraft som styrer virksomhetens beslutninger og ikke økologiske hensyn. Av den grunn er det i praksis umulig å innføre økologiske løsninger i en virksomhet som strider mot økonomiske hensyn. Fokus må derfor være på hvordan vi kan skape bærekraftig utvikling (god økologi) uten at dette går utover virksomhetens langsiktige økonomiske hensyn (god økonomi).

Økologiens betydning for økonomien

Blir de økologiske sammenhengene brutt, får dette store negative konsekvenser for den økonomiske utviklingen i samfunnet. Vi kan derfor ikke vurdere de økonomiske konsekvensene av noe uten at vi samtidig vurderer de økologiske. 

Forurenser vi havet eller fisker for store kvanta, ødelegger vi grunnlaget for fremtidig fiske. Hogger vi ned all regnskogen eller dreper den med forurensning, ødelegger vi samtidig den viktigste kilden til oksygen på jorden. Selve grunnlaget for liv og økonomisk aktivitet. Vi kan derfor slå fast at det er en nær sammenheng mellom økonomi og økologi. Denne nære sammenhengen mellom økonomi og økologi, gjør at ressursforvaltning blir stadig viktigere både globalt, nasjonalt og regionalt. Det er ikke lenger mulig å oppnå god økonomi over tid, uten at vi samtidig tar hensyn til naturen bærekraft og klimaet vi lever i. Dette innser stadig flere. Målet bør derfor være å finne en balansert utvikling mellom miljø, ressurser og økonomi slik at vi oppnår en bærekraftig utvikling.

Økologien setter rammebetingelsene for økonomien

Beskattes naturressursene vi trenger til vår verdiskapningsprosess hardere enn det økologiske systemet tolererer tømmer vi jordens naturressurser. Dermed fjerner vi samtidig mulighetene for at den økonomiske suksessen skal kunne gjentas i fremtiden. 

Ved at naturressursene vi trenger blir stadig sjeldnere etter hvert som de blir brukt opp blir de stadig dyrere for virksomheten. Noe som gjør det vanskeligere å opprettholde prisen på virksomhetens produkter. Av den grunn bør vi prøve å eliminere bruken av ikke-fornybare ressurser i verdiskapningen og sørge for at samfunnet totalt sett ikke forbruker de fornybare ressursene hardere enn de klarer å reprodusere seg selv.

Når vi vurderer hvilken effekt vår utnyttelse av naturressursene har for jordens bærekraft, miljø og klima er det viktig å huske på at alt påvirker alt i naturen. 

I tillegg er det et krav at ressursbruken i verdiskapningen ikke påvirker den økologiske balansen i naturen. Dette er viktig fordi alt i naturen henger sammen og alt påvirker alt. Når bøndene begynte å spraye jordene sine med insektsmidler for å drepe skadedyrene på avlingene deres tenkte ingen på at dette også drepte insektene naturen er avhengig av for å kunne reprodusere seg selv. Den global oppvarmingen vi ha i dag er et direkte resultat av at vi de siste 100 årene har brent så mye tre, kull, olje og gass at atmosfæren har begynt å bli varmere. For å unngå slike effekter må vi tenke på hvilke miljøvirkninger ressursbruken vår skaper over tid. Det overordnede målet bør være å opprettholde  naturens økologiske balanse slik at naturens ressurser kan regenereres på en sunn og bærekraftig måte. 

Økologi som læremester for økonomien

Siden økologien er det eneste vi er avhengig av for å overleve over tid bør vi bruke økologien som læremester for økonomien. Mange bruker derfor mekanismer og funksjoner i våre naturlige økosystemer som en metafor for hvordan vi bør studere, og kan forstå, økonomiske systemer i vårt samfunn. I denne sammenheng bør vi spesielt se på to analogier til de naturlige økosystemene:

  1. Interaksjonen mellom menneske og natur.
  2. De naturlige økosystemer som modell for organisering av det industrielle samfunn.

Tre sentrale begreper når vi skal bruke økologien som læremester for økonomien er:

  1. sammenheng (connectedness)
  2. fellesskap (community)
  3. samarbeid (cooperation)

Sirkulær økonomi

Som et resultat av dette har EU og regjeringen vedtatt at såvel Europa som Norge skal gå over til å være en sirkulær økonomi innen 2050. Det vil si en økonomi hvor vi fokuserer på lang holdbarhet, gjenbruk, deling, reparasjon, oppgradering og resirkulering for å redusere vår bruk av “jomfruelige” ikke-fornybare naturressurser til et minimum.

ØKO-modellen

For å vise hvordan en virksomhet kan skape en levedyktig verdiskapningsprosess gjennom å integrere det økonomiske systemet som produserer alle produktene til virksomheten med det økologiske systemet som er premissleverandør for det økonomiske systemet, har jeg laget ØKO-modellen. En utviklingsmodell som viser hvordan virksomheten bør bytte opp sin forretnings- og verdiskapningsmodell.

ØKO-modellen er senere blitt utvidet til å også omfatte etikk, samfunnsansvar og de sosiale forholdene enhver virksomhet må ta hensyn til for å få til en bærekraftig utvikling. Denne modellen kalles 3E-modellen.

Du leser nå artikkelserien: Ressursledelse og ressursforvaltning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Ressurs og ressursforvaltning3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Ressursledelse
  • Ressurs og ressursforvaltning
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Sentrale begreper i ressursforvaltning og økonomistyring
  • Økonomistyring
  • Økonomiplan (ressursplan)
  • Budsjett og budsjettering
  • Kostnadsanalyse
  • Kostnad-nytte-analyse
  • Resultatmål
  • Kapitalbehov og kapitalkilder
  • Regnskapet
  • Verdiregnskap
  • Ressursanalyse og evneanalyse
  • Ressurs som konkurransefortrinn
  • SWIMA / VRIO – analyse (ressursanalyse)
  • Prestasjonsmåling
  • Du Pont-modellen
  • Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bedriftens samfunnsansvar i fattigdomsbekjempelseBærekraftig utvikling >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Hvorfor må alle bedrifter ta større samfunnsansvar?
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR) – en modningsprosess
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • CSR plan og CSR strategi
  • Hva bør være kjernen i bedriftens CSR strategi?
  • Forretningsetikk og samfunnsansvar
  • Bedriftens samfunnsansvar for klimaendringer og miljøproblemer
  • Bedriftens samfunnsansvar i fattigdomsbekjempelse
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Bærekraftig utvikling
  • Miljøproblemer
  • Klimaendringer
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Sirkulær økonomi
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift
  • Grønn og grå vekst
  • Økologisk merking
  • Grønn markedsføring
  • Du leser nå artikkelserien: Sirkulær økonomi

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sirkulære forretningsmodellerØKO-modellen – en sirkulær forretningsmodell >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Lineær økonomi og verdiskapning – en modell
  • Sirkulær økonomi
  • Sirkulær økonomi – en modell
  • EUs grønne vekststrategi (“Green Deal”)
  • Sirkulær økonomi : – Hvilke næringer har det størst potensialet?
  • Barrierer mot en sirkulær økonomi
  • Virkemidler for å skape en sirkulær økonomi
  • Er et samfunn basert på en sirkulær økonomi realistisk?
  • Avfall – et miljøproblem eller en mulighet?
  • Modulært design
  • Gjenbruk
  • Materialgjenvinning (resirkulering)
  • Energigjenvinning
  • Deponering av avfall (søppelfylling)
  • Naturressurser
  • Sirkulære forretningsmodeller
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • ØKO-modellen – en sirkulær forretningsmodell
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Den tredoble bunnlinjen – økonomi, økologi og sosialt
  • 3E modellen (Economi, Ecology & Ethics – en modell for bærekraftig utvikling)
  • Hvilke virksomheter passer 3E-modellen for?
  • 3E-modellen sin arbeidsmodell
  • Bruksforlengelse som forretningsmodell
  • Delingsøkonomi (deling som forretningsmodell)
  • Samarbeidsforbruk (Collaborative Consumption)
  • Digital plattform
  • Miljøvennlig produkt og bærekraftig produkt
  • Forutsetninger for en sirkulær forretningsmodell