Ekvivalenskalkulasjon


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 6 av 13 artikler om Kalkulasjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Ekvivalenskalkulasjon er en «avansert» variant av divisjonsalkulasjon. Ekvivalensmetoden benyttes i tilfeller hvor bedriften framstiller flere produkter basert på de samme innsatsfaktorene og den samme produksjonsprosessen.

Her regner vi om antall enheter (eller mengde) for de ulike produktene til ekvivalente enheter ut fra forbruket av en innsatsfaktor. Deretter fordeler vi kostnadene ved å dividere dem på antall ekvivalente enheter.

Ved å innføre ekvivalenstall, omregnes mengdene av ulike produkter til en felles benevning, slik at de ulike produksjonmengdene uttrykkes i sammenlignbare tall, ekvivalensenheter.

På den måten kan vi komme fram til et totaltall for den samlede produksjonen – ekvivalensmengden. Totale kostnader satt i forhold til ekvivalensmengden gir en gjennomsnittkostnad pr. ekvivalensenhet. Basert på denne gjennomsnittskostnaden og ekvivalenstallene kan vi beregne kostnaden for hvert enkelt produkt. Med så å legge til en passende fortjenestemargin får man så prisen på produktet.

Ekvivalenskalkulasjon forutsetter en ensartet kostnadstruktur, slik at ett og samme sett av ekvivalenstall kan gjøres gjeldende for det totale kostnadforbruket (Naug/sti-93).

Selvkost hele bokser:  8*1 = 8.- totalt (40000*8)           = 320 000
Selvkost halve     ”    : 8* 0,6  = 4,8 totalt(25000*4,8)   =120 000
Selvkost spann          : 8*1,2  =  9,6 totalt ( 5000 *9,6)  =  48 000
Sum totalt kostnader                                               = 488 000

En produsent av fiskeboller leverer fiskebollene sine i hele og halve hermetikkbokser, samt noe ikke hermetiserte i plastspann til lokale forretninger.

Bedriften har beregnet at kostnadene ved å produsere en halv boks fiskeboller utgjør 60 % av kostnadene ved en hel boks. Videre er kostnadene ved et plastspann beregnet til 20 % mer en hel boks. Ut fra disse beregningene kan bedriften sette opp følgende forholdstall eller ekvivalenstall for kostnadene ved de ulike produktene: 

                                   Ekvivalenstall

Hele bokser                 1
Halve bokser               0,6
Plastspann                   1,2 

Bedriften har totale kostnader på kr. 480 000.

I denne perioden utgjorde produksjonen:

40 000 hele bokser
25 000 halve bokser
  5 000 spann

Med de tidligere beregnede ekvivalenstall kan produksjonen omregnes til ekvivalensenheter:

40 000 * 1       = 40 000
25 000 * 0,6    = 15 000
  5 000 * 1,2    = 5000                                             
Sum                 = 61 000 ekvivalensenheter

Selvkost pr. ekvivalensenhet beregnes deretter ved divisjon:

488 000 : 61 000 = kr.8.-

Endelig kan selvkost for de enkelte produktenhetene beregnes ved at selvkost pr. ekvivalensenhet multipliseres med ekvivalenstallet for det enkelte produkt.

For å ytterligere illustrere hvordan metoden kan brukes, tar vi enda et eksempel på bruken av denne metoden.

En bedrift produserer tre typer skisko: Trim, Trening og Proff. Det tar henholdsvis 30 min, 1,5 timer og 2 timer å produsere ett par av disse skoene. (Se tabellen under) For å få «pene» tall velger vi å gi skotypen Trim (med det laveste ressursforbruket) ekvivalenstall 1. Det betyr at vi dividerer med 0,5 timer per enhet for å få ekvivalenstallene:

I løpet av et år produserer bedriften 9 200 par Trim, 5 300 par Trening og 3 700 par Proff. Når vi regner om hele produksjonen, får vi: ekvivalente enheter.

De totale kostnadene dette året var 3 752 000 kr. Kostnad per ekvivalent enhet blir dermed:

kr. 3 752 000 / 39 900 = kr. 94,04

Siden Trim tilsvarer 1 ekvivalent enhet, blir kostnad per enhet for Trim: 1 94,04 kr  = 94,04 kr

Siden Trening tilsvarer 3 ekvivalente enheter, blir kostnad per enhet for Trening: 3 94,04 kr  = 282,12 kr

Siden Proff tilsvarer 4 ekvivalente enheter, blir kostnad per enhet for Proff: 4 94,04 kr  = 376,16 kr

Det spiller ingen rolle hvilket ekvivalenstall vi velger, kostnadsfordelingen blir den samme uansett. Dersom vi velger et tidsforbruk på 1 time som ekvivalenstall 1 i dette eksemplet, blir ekvivalenstallene for produktene:

Totalt antall ekvivalente enheter blir nå lik antall timer forbrukt: 0,5 x 9 200 + 1,5 x 2 x 3,700 5,300 = 19 950

Kostnad per ekvivalent enhet blir: kr. 3 752 000 / 19 950 = kr. 188,07

Enhetskostnadene for henholdsvis Trim, Trening og Proff blir som forventet (avviket skyldes avrundingsfeil):

Som en liten kontroll kan vi jo regne oss tilbake til totalkostnaden ved å multiplisere disse enhetskostnadene med antall par sko:

Ekvivalenskalkulasjon har bl.a. vært benyttet på sykehus for å beregne kostnaden for ulike grupper av pasienter. Den benyttes også på høgskoler og universitet for å finne kostnad per student. Her regner man om alle studenter til heltidsstudenter som er den ekvivalente enheten.

Kilder:

  • Naug og Sti, 1993 – Internregnskap. 2. utg. Oslo: Universititesforlaget
  • https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/194597/Helbæk.pdf

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Kalkulasjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Divisjonskalkulasjon etter selvkostprinsippetTilleggskalkulasjon etter selvkostkalkulasjon >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hvordan kalkulere prisen?
  • Markedsorientert prissetting
  • Konkurrentbasert prissetting
  • Kostnadsorientert prissetting
  • Divisjonskalkulasjon etter selvkostprinsippet
  • Ekvivalenskalkulasjon
  • Tilleggskalkulasjon etter selvkostkalkulasjon
  • Bidragskalkulasjon
  • Kostnadoptimal produksjonsmengde
  • Vinningsoptimal produksjonsmengde
  • Kalkulasjon i handelsbedrifter
  • Kalkulasjon i servicebedrifter
  • Aktivitetsbasert kalkulasjon (Activity Based Costing)