Den første ledelsesteorien
Great Man-teorien til Thomas Carlyle kom i 1840 og regnes som den første reelle ledelsesteorien. Dette fordi den beskriver hva som er en god leder.
Great Man-teorien handler om Carlyle sitt syn på de store lederne og de mest innflytelsesrike menneskene som hadde eksistert frem til 1840. Teorien beskriver hvordan helter og innflytelsesrike personer har påvirket og påvirker historien gjennom sin:
- karisma,
- intelligens,
- visdom,
- maktbruk.
I sin bok beskriver Carlyle de gode lederne som store helter som får oss til å tro på og følge dem på grunn av deres gudgitte talent (personlighet). I følge Carlyle er de store lederne mennesker med ekstraordinær egenskaper som hadde blitt velsignet av en høyere makt. De er personer som er blitt velsignet med en ekstraordinær personlighet som er medfødt.
Great Man-teorien er en ledelsesteori som hevder at historiske hendelser, særlig store endringer i samfunn og organisasjoner, hovedsakelig er et resultat av handlingene og egenskapene til “store menn” eller eksepsjonelle individer. Disse individene antas å ha medfødte kvaliteter og karismatiske trekk som gjør dem til naturlige ledere.
