Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

Beskyttet innhold!

agenturer.no

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Hvorfor tegn et abonnement: Som medlem får du tilgang til denne og over 2.600 andre fagartikler. Samt over 200 artikkelserier du kan lese sammenhengene som en lærebok. Med over 4 millioner sidevisninger var eStudie.no Norges mest leste e-læringsportal ifjor.

Pengene tilbake garanti! Vi er så sikre på at du blir 100% fornøyd at vi gir deg en "pengene tilbake garanti". Skulle artiklene ikke leve opp til forventningene dine kan du kansellere årsabonnementet innen 24 timer etter at du tegnet det og få tilbake pengene dine.

Tegn abonnement!
    Denne artikkelen er del 4 av 13 artikler om Norsk økonomi

Privilegiesystemet

Den økonomiske styringen skjedde i første halvdel av 1800-tallet gjennom diskriminerende privilegier. Et viktig kriterium for tildeling av privilegium var suksess. Man forsøkte å bevare suksessen ved å støtte de suksessrike. Det gjorde at forholdene ble lagt til rette for at det kunne utvikle seg et sterkt borgerskap med basis i produksjon og handel ut fra Norges natur gitte komparative fortrinn.

Privilegiesystemet gjordet det mulig for en relativt begrenset krets å konsentrere og konsolidere virksomhet. Vi fikk derfor en liten krets med stor makt. Denne kretsen utgjorde storborgerskapet.

Klassisk kapitalisme

Økonomien i perioden fra 1600 til begynnelsen av 1800-tallet var i Norge preget av det mange kaller en klassisk kapitalisme. Dette fordi markedet besto av små økonomiske enheter som levde i mild konkurranse med hverandre innenfor et dominerende markedssystem som fungerte godt.

Napoleonskrigene driver utviklingen

Napoleonskrigene som varte i tolv år, fra utbruddet i 1803 til nederlaget ved Waterloo i 1815, preger den økonomiske utviklingen i hele Europa første halvdel av 1800-tallet.

Napoleonskrigene skapte en økonomisk etterkrigskrise i hele Europa som også Norge ble rammet av. Årene etter 1814 ble preget av å være den verste økonomiske depresjon Norge har opplevd. For at Norge skulle fungere som selvstendig stat, måtte det ryddes opp i det økonomiske kaos.

Unionstiden og embetsmannsstaten

Danmark må gi fra seg Norge til Sverige etter Kielfreden. Kieltraktaten blir undertegnet 14. januar 1814. Norge erklærer seg som selvstendig land 17. mai, men må i løpet av sommeren gi tapt for den svenske hæren. I den nye unionen får Norge beholde Stortinget og en egen grunnlov.

Fra å være en tett integrert stat med Danmark ble Norge nå en egen stat som delte konge med Sverige. Den løse unionen mellom Norge og Sverige varte fra 1814 til 1905, og kalles ofte for unionstiden.

Den politiske makten i Norge var i denne perioden hos embetsmennene. De utgjorde enn liten gruppe i det norske samfunnet, ca 2000. Likevel var det de som hadde makten. De hadde ingen adel å konkurrere med, og borgerskapet var heller ikke noen maktfaktor tidlig på 1800-tallet. Siden bønnene var lite politiske beviste på sin egen utvikling valgte de heller å la embetsmennene styre landet, da de hadde god utdannelse og penger. Embetsmennene dominerte derfor alle viktige stillinger i samfunnet.

Perioden frem til 1830 var for Norge en en tøff økonomisk periode med devaluering, stor gjeld og nederlag i en smuglersak som medførte at staten måtte betale store omkostninger takket være svak utenrikspolitisk dekning fra Sverige. Etter hvert ble økonomien stabilisert, Norge gikk med overskudd og handelen med utlandet gikk bedre.

Nytt pengesystem og bankvesen

Økonomisk kaos, lammet eksportnæring, uår og hungersnød var utgangspunktet i Norge da finansminister Wedel Jarlsberg skulle sette opp det landets første statsbudsjett i 1815. I dette budsjettet foreslår Jarlsberg å innføre et nytt skattesystem, en egen nasjonalbank og innføring av nyvaluta. Norge fikk et statsbudsjett som ble et kvast våpen i kampen mot selvstendighet, og det var moderne i sin tid som først presenterte statens inntekter og deretter dens utgifter.

Av stor betydning for utviklingen av den økonomiske utviklingen var innføringen av et nytt pengesystem etter hyperinflasjonen under Napoleonskrigen. Seddelpressen hadde da vært brukt i flere år, med dalende pengeverdi som resultat. 

For å stoppe denne inflasjonen, besluttet Stortinget i 1814 å opprette fem departementer for å administrere landet. Det ene var Finansdepartementet som fikk i oppgave å ivareta landets økonomi og finanser. Hvor de sentrale oppgavene er å forberede statsbudsjett, mynt- og pengevesen, forvaltning av statens eiendommer mm. Stortinget beslutter også å etablere en statsbank, og Norges Bank opprettet i 1816 for å få kontroll over all utstedelse av penger i landet. Hensikten med monopolet var å gi en garanti for seddelverdien. Banken skulle ikke ha for tette bånd til regjering og Storting, og derfor blir hovedkontoret lagt til Trondheim.

At Norge klarte å skape et stabilt pengesystem var en hjørnestein i det nye politiske regime som vokste frem på 1800 – tallet. Imidlertid tok opprydningsaksjonene etter Napoleonskrigen tid. Først i 1842 fikk Norge etablert et system med en fast pengeverdi knyttet til sølv. Tanken var at alle som ønsket det, kunne veksle inn papirpenger i en viss mengde sølvpenger. Frem til da hadde vi hatt en rykkevis deflasjon siden begynnelsen av 1820 – årene.

Christiania Børs åpner

Etter som den nye staten utvikler seg økonomisk stilles det nye krav til opprettelse av nye institusjoner. Det blir besluttet å åpne en børs i 1819. Børsens viktigste oppgave er omsetning av valuta, og kjøp og salg av veksler. Børsen er også et auksjonshus for kjøp og salg av varer, og for skipsfarten (NRK).

Christiania Sparebank blir Norges første bank

Christiania Sparebank blir Norges første bank i 1822. Banken ga fortrinnsrett til lånetakere som trengte kapital til å etablere foretak. Arbeidsfolk og tjenere kunne sette inn innskudd. Først i 1848 blir Norges første forretningsbank etablert. Det er Christiania Bank og Kreditkasse (NRK).

Etableringen av bankvesenet på begynnelsen av 1820- tallet bidro til at folk kunne ta opp lån og etablere forretningsmessig virksomhet. I nedgangstider tok staten opp lån fra utlandet og formidlet dette videre til næringslivet. Skattesystemet var således næringsvennlig (NRK).

Næringslivet

Norge var ved inngangen til 1800-tallet et bondesamfunn, hvor 80% av befolkningen på rundt 880.000 nordmenn jobbet innen jordbruk, fiske, skogbruk og sjøfart.

Trelastnæringen hadde før Napoleonskrigene vært Norges viktigste eksportnæring. Dette endret seg imidlertid i 1807 etter at Norge-Danmark ble utsatt for en Handelsblokkade etter at de ble dratt inn i krigen. Samtidig som England innførte høye importtoller for å beskytte sin egen trelastnæring mot tømmer fra Canada. Dette medførte at de store norske trelasteierne gitt konkurs. Og med dem forsvant også den økonomisk overklassen i Norge. Senere kom imidlertid trelastnæringen tilbake igjen som et resultat av at England redusert sin importtoll på trelast igjen.

Skipsfarten var i stor grad basert på transport av trelast. Dårlige tider for trelasten ga derfor umiddelbart nedgang for norsk skipsfart. Mange av de store skipene var eid av de store trelasteierne, og forsvant dermed når de gikk konkurs. Mindre redere og mindre skip tok over. Det vokste etter hvert frem et nytt borgerskap som representerte en bredere gruppe av middelklassen i Norge.

Jernverkene hadde i unionstiden med Danmark hatt fordeler på det danske markedet. Det ble slutt i 1814. Norsk jern ble i Norge utkonkurrert av billig importert jern, noe som førte til nedleggelse av flere norske jernverk. 

Jordbruket var den dominerende næringen første halvdel av 1800-tallet. Særlig var veksten i jordbruket stort under og i tiden etter Napoleonskrigene. Økningen under krigen skyldes utvilsomt kombinasjonen av krise i de borgelige næringene og en militær blokade som stanset kornimporten. Det var forøvrig på denne tiden Norge opplevde de siste virkelige nødsårene. Folk ble derfor tvunget til å produsere maten sin selv. Vi kan derfor si at nødsårene under krigen er den direkte utløsende årsaken til den store veksten vi fikk i jordbruksproduksjonen på begynnelsen av 1800- tallet.

At jordbruksproduksjonen steg så kraftig i denne tiden skyldes at potetdyrkningen fikk sitt definitive gjennombrudd under krigen. I løpet av 30 år perioden ble potetavlingene i Norge ti doblet. Produksjonsveksten i jordbruket var imidlertid fortsatte formidabel også etter 1835, men da var det særlig kornproduksjonen som sto for økningen. Redskapene som ble brukt var stort sett enkle, slik de hadde vært i generasjoner tilbake. Frem mot midten av århundret utvides jordbruksnæringen. Åkerarealet økes og dermed økt produksjon av både korn og poteter. Produktivitetsøkningen skyldes også at man i økende grad tok i bruk jernplog og harv. 

Sosiale grupper

Før 1850 var Norge et standssamfunn med skarpe skiller mellom de ulike gruppene og med liten mulighet til å forlate den sosiale gruppe du var født inn i. Den sosiale lagdelingen var preget av tre hovedgrupper. 2 prosent av befolkningen utgjorde overklassen og bestod stort sett av embetsmenn og storkjøpmenn. Denne siste gruppen ble redusert som en følge av de økonomisk vanskelige tidene. Middelklassen var for det meste bønder, håndverkere, offentlige tjenestemenn og mindre kjøpmenn, mens underklassen var husmenn, tjenestefolk og løsarbeidere. Embetsmennene var den dominerende gruppen både på landsbygda og i byene.

“Bondekommunisme” og liberalisering

I 1830-årene begynte det imidlertid å skje en endring ved at bøndene reiste seg i opposisjon mot embetsmennene, med det mål å redusere embetsmennenes makt i det norske samfunnet. En sentralt tema ble nå et ønske om å fjerne privilegiesystemet som skapte en åpenbart sammenblanding av politikk og økonomisk virksomhet. Med dette fikk vi periode med et sterkt fokus på å skape et klart mellom det private og den offentlige virksomheten generelt.

Med Ole Gabriel Ueland som leder gikk bøndene inn for sparsommelighet i statshusholdningen, innskrenkning av embetsmennenes makt og kommunalt selvstyre. Det siste krav ble gjennomført ved formannskapslovene av 1837. Det kommunale selvstyre kom til å øke den politiske interesse blant folk og gjøre større befolkningslag skikket til å delta aktivt i det offentlige liv.

1830-årene skapte en sterk økonomisk fremgang i landet, og med den kom et ønske om en friere handels- og tollovgivning. Den drivende kraft i arbeidet for større frihet i næringslivet var Anton M. Schweigaard, og på Stortinget støttet bøndene stort sett liberaliseringen. I 1839 ble håndverksnæringen på landet friere, og det ble forbudt å danne nye laug, mens de gamle gradvis ble avviklet. I 1842 ble retten til å drive handelsnæring utvidet, og nye tolltariffer fikk et mer frihandelsvennligpreg.

Nytt småborgerskap

Første halvdel av 1800 – tallet kjennetegnes av at vi fikk en eksplosiv fremvekst av et nytt småborgerskap, etter at storborgerskapet falt etter Napolionskrigene. Forholdene lå derfor godt til rette for å skape noe nytt. Fydale elementer, slik som en sterk godseierklasse, fantes så godt som ikke i Norge.

Dette nye småborgerskapet var moralsk dydige og spilte en nøkkelrolle, sammen med embetsstanden, i utviklingen av det sivile samfunnet i Norge. Mange mener at dette samvirket mellom embetsstanden som i stor utstrekning hadde kontrollen over staten og politikken og småborgerskapet som sto for de økonomiske handlingene er den direkte årsaken til at utviklingen av et moderne samfunn i Norge begynte.

Befolkningsvekst skaper endringer

Etter Napoleonskrigene sank dødeligheten i Norge drastisk, mens fødselsraten holdt seg oppe. Dette førte til en befolkningseksplosjon. I løpet av 50 år vokste folketallet i Norge med nesten doblet. fra 880.000 i 1815 til 1,7 millioner i 1865.

Årstall                     Folketall
1815                           880.000
1865                        1.700.000

Hva nedgangen i dødeligheten skyldes er mange uenige i. Det som imidlertid er sikkert er at den store befolkningsveksten i seg selv var en viktig pressfaktor i de samfunnsendringene på 1800 – tallet. Det som er bemerkelsesmessig er at selv om befolkningsøkningen i denne perioden var stor, var veksten i jordbruket enda større.

Den store befolkningsveksten vi fikk i første halvdel av 1800 – tallet gjorde at vi fikk usedvanlig mange i arbeidsdyktig alder, og vi fikk dermed også overskudd i tilgangen på arbeidskraft. Økonomisk vil det si at det ble et overskudd på billig arbeidskraft, samtidig som vi hadde gode tider i økonomien. Denne blandingen av sterk økende etterspørsel på den ene siden og rikelig tilgang på billig arbeidskraft på den andre, er økonomisk sett en usedvanlig gunstig kombinasjon og bidro til den sterke økonomiske veksten vi hadde i denne perioden.

“Restauration” går fra Stavanger til Amerika

I 1825 drar den første gruppen av norske utvandrere over til Amerika med båten “Restauration” fra Stavanger. Mangelen på jord og flere uår, får småbrukere og hele familier til å søke lykken i Amerika. Stor befolkningsvekst gjør at utvandringen til Amerika øker raskt utover i 1800-tallet. Flere av de første utvandrerne er kvekere og haugianere, og mange av disse slo seg ned i Midtvesten i USA. Folk med penger og ressurser ser også en mulighet i Amerika. Sett ut i fra folketallet blir Norge ett av de landene i Europa med størst utvandring til USA på 1800-tallet (NRK).

Marcus Thrane og Arbeiderforeningen

Thranebevegelsen danner de første arbeiderforeningene i Norge i 1848. Bevegelsen har allmenn stemmerett for menn som ett av sine fremste krav. I følge Grunnloven § 50 var det kun menn over 25 år med penger og posisjon som hadde stemmerett. Myndighetene frykter revolusjon, og slår ned Thranebevegelsen i 1851. Marcus Thrane, og de andre lederne, blir arrestert og dømt til flere års fengsel. Arrestasjonene er et tilbakeskritt for innføringen av demokrati (NRK).

Den industrielle revolusjonen når Norge

1800 – tallet representerer derfor også overgangen til et moderne kapitalistisk samfunn i Norge. I løpet av 1800 – tallet fikk vi også vår industrielle revolusjon i Norge, hvor Norge ble integrert som en del av den utviklende delen av verdensøkonomien.

I 1840 kom de første tekstilfabrikkene, de første moderne mekaniske verksteder, den første private forretningsbanken og jernbanen bygges. Vi sier derfor ofte at 1840 markerer starten på det nye samfunnet i Norge, som var bygd på ny teknologi og en ny sosial struktur.

Fra å være et førindustrielt samfunn, preget av primærnæringer og selvforsyningshushold, ble vi et moderne industrisamfunn med økonomiske vekstmekanismer. Særlig sterk var den økonomiske veksten i perioden 1835 – 1875.

Kilder:

  • http://web.hist.uib.no/digitalskolen/oe/nohist.htm
  • https://snl.no/Norsk_historie_fra_1815_til_1905
  • https://www.nrk.no/dokumentar/xl/okonomisk-historie-1.12380158
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Norsk økonomi

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Norsk økonomi 1537 – 1800Norsk økonomi 1850 – 1900 >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Norsk økonomi før 1350
  • Norsk økonomi 1350 – 1537
  • Norsk økonomi 1537 – 1800
  • Norsk økonomi 1800 – 1850
  • Norsk økonomi 1850 – 1900
  • Den andre industrielle revolusjon
  • Norsk økonomi 1900 – 1930
  • Norsk økonomi 1930 – tallet
  • Norsk økonomi 1940 – tallet
  • Norsk økonomi 1950 – 1960
  • Norsk økonomi 1970 – tallet
  • Norsk økonomi 1980 – tallet
  • Norsk økonomi 1990 – tallet