Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 3 av 25 artikler om Sekundærdata

I alle organisasjoner vil det finnes en rekke interne informasjonskilder på de ulike nivå i organisasjonen. Grovt sett kan disse informasjonskildene sorteres i tre kildekategorier; skriftlig, muntlig og elektronisk registrert informasjon.

Interne informasjonskilder

Skriftlig informasjon

Selv om mye informasjon blir registrert og lagret i databaser, dominerer fortsatt den skriftlig informasjon på papir i de fleste organisasjoner. Eksempler på skriftlige informasjonskilder er:

  • Planer og budsjetter (Strategisk-, taktisk- og operativt nivå)
  • Prognoser
  • Årsoppgjør, finansregnskap, driftsregnskap og bilag.
  • Salgsstatestikk (fordelt på segment, produkter, selgere, kunder o.l.)
  • Produksjonsstatistikk
  • Interne rapporter (fra ulike avdelinger og nivå i organisasjonen(
  • Interne sirkulærer, notater, møtereferater o.l.
  • Bøker som allerede foreligger i organisasjonen (f.eks. i din bokhylle).

Elektronisk registrert informasjon

Trenden i dag går mot å utvikle stadig mer avanserte databaser for lagring av informasjon. Organisasjoner som har innført moderne IT – teknologi, har i dag databaser om bl.a omfatter:

  • Økonomistyring
  • Regnskapet (Kassedagbok, reskonto, hovedbok)
  • Kunderegistret (kundedatabasen med stadig mer detaljerte opplysninger om kunden)
  • Produkt-, pris- og deleregistret
  • Salg og inkasso registret
  • Lagerregistrer (Råvarelager, halvfabrikata og ferdigvarelager)
  • Personalregister
  • Prosjektstyring
  • Markedsovervåkningsystemet

Muntlig informasjon fra medarbeidere

Organisasjonsmedlemmenes kunnskapsnivå og evne til å utnytte den, er antagelig i dag det viktigste konkurransemiddelet til enhver bedrift og den eneste produksjonsfaktoren konkurrentene ikke kan kopiere. I ethvert forskningsprosjekt vil derfor muntlig informasjonen fra organisasjonmedlemmene være unværlige informasjonskilder. De jobber ofte med problemstillingen daglig, og kjenner problemets natur og mulighetene bedre enn de fleste.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sekundærdata

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Dokumentanalyse / InnholdsanalyseEksterne informasjonskilder >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Dokumentanalyse / Innholdsanalyse
  • Interne informasjonskilder
  • Eksterne informasjonskilder
  • Bruk av prosessdata i forskning og situasjonsanalyser
  • Hvilken informasjon kan vi nyttiggjøre oss av?
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Internett som informasjonskilde
  • Bøker som informasjonskilde
  • Dagspressen i Norge
  • Fjernsyn som informasjonskilde
  • Radio som informasjonskilde
  • Sekundærdata fra forvaltningen
  • Informasjon fra statsforvaltningen
  • Fylkes-kommunal forvaltning og -planlegging
  • Kommunal forvaltning og -planlegging
  • Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)
  • Konkurrentinformasjon fra Brønnøysundregistrene
  • Bruk av rettskilder i en eksplorerende fase
  • Skrevne rettsregler/lover
  • Sedvanerett
  • Rettspraksis
  • Forvaltningspraksis
  • Juridisk teori
  • Andre informasjonskilder