agenturer.no

    Denne artikkelen er del 6 av 28 artikler om Internett

    Denne artikkelen er del 11 av 23 artikler om TCP/IP nettverk

For å kunne surfe på Internett og bruke tjenestene som finnes der trenger du en internettlinje som er koblet til enheten du ønsker å bruke på Internett.

Med internettlinje menes:

En datalinje som tillater kommunikasjon over TCP/IP protokollen og som er koblet på stamnettet for Internett via en node

Nøkkelordene er her: TCP/IP kommunikasjon og stamnettet. 

TCP/IP

TCP/IP protokollen er den gjeldende protokollen for Internett og styrer all kommunikasjon og alle tjenestene på Internett. Uten den ville vi ikke hatt noe Internett.


Stamnettet

Internett er ikke ett enkelt nettverk, men en samling av millioner av mindre TCP/IP nettverk som er koblet sammen via noder til et større stamnett. Stamnettet er en angivelse av den delen av telenettet hvor hvor hovedsentralene er koblet sammen via høyhastighetskabler. Stamnettet i Norge eies og drives av Bane og Teletilsynet og består av en rekke høyhastighetskabler som går igjennom hele landet og som er koblet videre til andre lands stamnett via ulike noder.

Node

Node betegner en enhet i et nettverk bestående av ulike server, switch, router og brukere. Sender du f.eks. et nettverkssignal fra en PC, gjennom en ruter/switch, til en annen pc i nettverket, vil dette signalet gå gjennom 3 noder.


Switch

En switch er en nettverkskomponent som styrer datatrafikk mellom ulike noder i et nettverk, f.eks. PCer, servere, skriver og Internett-forbindelsen.

Ordet switch er engelsk og betyr omkobler eller bryter. Switchen opererer på lag 2 i OSI-modellen. Datatrafikk som passerer switchen blir analysert og sendt videre ut på den porten, eller i den retning, hvor mottakeren av datapakkene befinner seg. Switchen bruker MAC-adressen, også kalt den fysiske adressen, til mottakeren for å avgjøre hvor datapakkene skal.

Switcher fåes i mange varianter og størrelser fra 4 porter og opp til flere hundre porter. Portene kan ha ulike hastigheter og ulike tilkoblingstyper avhengig av behov. Det vanligste er porter for TP-kabling i hastighetene 10, 100 og 1000 MBps og porter for ulike typer fiberoptisk kabling.

Hub

En enklere variant av switch er Hub (datanettverk). En switch kan brukes på samme måte som en hub, men hub’en jobber på lag 1 i OSI-modellen og kan derfor ikke lese datapakkene og finne ut hvor de skal. En hub sender alle datapakkene ut på alle utganger i håp om at den som skal ha pakkene plukker dem opp. Denne arbeidsmetoden gjør at en hub er langt mindre effektiv enn en switch, fordi switchen kan håndtere flere datastrømmer samtidig til ulike porter, mens hub’en håndterer en strøm av gangen og pøser den ut på alle porter.


Kort om switchens virkemåte

  1. Switchen tar imot data i form av såkalte frames, som ikke må forveksles med pakker.
  2. Den lagrer i en liste hvilken port dataene kom på, og hvilken MAC-adresse de er sendt fra.
  3. Dersom mottaker-MAC-adressen ligger i listen (dvs. at noen har sendt fra denne MAC-adressen fra før), blir dataene kun sendt til den porten som MAC-adressen er registrert på.
  4. Ellers blir dataene sendt videre til alle porter.

På denne måten reduserer switchen effektivt unødvendig nettverkstrafikk, noe som reduserer antall kollisjoner, og dermed øker farten.

Hastigheten måles i mb/sek

Jo raskere Internettlinjen er, jo kortere tid tar det å åpne en side eller sende en epost. Vi ønsker oss derfor alle en så rask Internettlinje som mulig. Linjens hastighet regnes i megabyte per sekund, forkortet til mb/sek.

Siden siden du ønsker å se sjelden ligger på samme nettverket du benytter, må kallet ditt passere flere ulike nett før kallet kommer til sidene du ønsker å se. Deretter må pakkene siden består av sendes tilbake til deg gjennom de samme del-nettene før du endelig mottar siden og kan se den. Linjens reelle hastighet blir dermed aldri raskere enn det svakeste leddet. 

Jo flere som benytter det samme nettverket, jo tregere blir linjen siden alle brukerne må dele den samme kapasiteten og linjehastigheten. I tillegg påvirkes hastigheten av switchenes hastighet, nettverkskortenes hastighet, pakketapet, antall pakke kollisjoner o.l. forhold. 



Dataoverføringkapasitet 

Foruten linjehastigheten må vi vurdere dataoverføringkapasiteten til datalinjen når linjens kvalitet skal vurderes.  Dataoverføringkapasiteten angir hvor mye data du kan overføre på Internettlinjen i løpet av en måned før linjen blir blokkert. Dette er et viktig punkt siden alle må betale for mengden data som skal overføres på nettet. Jo mer data som skal overføres, jo større og flere linjer trenger linjeleverandøren for å dekke etterspørselen etter båndbredde. 

Dataoverføringkapasiteten angis i antall GB eller TB per måned.

Faste og mobile linjer

Det store mangfoldet av Internettlinjer kan idag grupperes i 2 hovedgrupper:

  1. Fastelinjer – fysiske linjer som går fra stamnettet til din enhet. F.eks. en kobberlinje eller fiberoptikk
  2. Mobile linjer – enheten kobles opp mot Internett via mobiltelefonen på et mobilt nettverk, gjerne omtalt som 3G, 4G eller 5G nettet.

Fastelinjer

De faste linjene kan grupperes i:

  1. Fiberlinjer – linjer som er tilkoblet stamnettet via fiberoptiske kabler.
  2. ADSL/SHDSL linjer – linjer som bruker tradisjonelle telefonlinjer (kobberlinjer)

Fiberlinjer er de raskeste linjene med en hastighet som ingen andre teknologier kan måle seg mot.

Internett med ADSL/SHDSL-linjer gir lavere kapasitet enn fiberlinjer, men kan likevel fungere tilfredsstillende for mindre bedrifter og priivatpersoner

ADSL/SHDSL-linjer går via kobberkabler (tradisjonelle telefonlinjer), og dette nettet fases nå gradvis ut i Norge.Innen 2017 vil telefoni på kobbernettet være koblet ut for godt. Med en fiberlinje får du både Internett og IP-telefoni på samme linje.

For å koble til en fastlinje trenger du ett Internett abonnement hos en linjeleverandør. Denne linjeleverandøren vil gi deg en router som er programmert med et brukernavn og passord du benytter for å koble enheten, et WI-Fi nettverk eller et LAN til Internettlinjen. 

Mobile internettlinjer

På steder hvor man verken har tilgang til kobbernett eller fiberlinjer er mobile internettlinjer løsningen. En mobil internettlinje kan også være redningen i påvente av å få lagt inn en fiberlinje eller ADSL/SHDSL-linje og/eller fungere som en redundant løsning når høy oppetid er avgjørende. For å koblet det til en mobil internett linje trenger du et mobil abonnement med dataoverføringkapasitet. 

ISP (Internet Service Provider)

En internettleverandør (forkortes iblant ISP fra engelsk Internet service provider) er et selskap som tilbyr personer eller selskaper leie av tilgang til Internett- og andre relaterte tjenester. Som for eksempel oppbygging av nettsider og e-postkontoer på sin server.

router

Tjenestene leveres fra NIX og helt frem til kunden. En ISP kan enten ha egen NIX-tilknytning og eget IP-nett mellom sine servere og aksessnodene; eller leie tilknytning og IP-transport av en annen ISP. IP-nettene til ISP-ene utgjør i praksis Internett back-bone i Norge.

Som på vanlig norsk betyr at serverne (internnettet) til Internett leverandørene er grunnlaget for Internett. Andre firma som skal ha web sider. Kobler serverne sine til ISP sin server og har web-sidene sine på sine servere. Noen har også firma som lager og vedlikeholder Internett sidene for dem. Da ligger som regel web sidene på serverne til disse Web-side firmaene. Så Internett er egentlig bare en masse servere (datamaskiner) som er koblet sammen i et nettverk. På samme måte som et hjemme nettverk.

Tilbydere av fast bredbånd

Ved utgangen av første halvår i 2012 var det 153 operative tilbydere av fast bredbånd i Norge. Selskapene med størst markedsandel var:

  • Telenor inkl. Canal Digital (46,7%)
  • Get (11,1%)
  • Nextgentel (10,2%)
  • Broadnet (4,3%)
  • Lyse (3,1%)

De resterende selskapene hadde en markedsandel på 24,6%.

Tilbydere av mobilt bredbånd

Ved utgangen av første halvår i 2012 var det 21 operative tilbydere av mobildata i Norge. Selskapene med størst markedsandel var:

  • Telenor (58,4%)
  • TeliaSonera/NetCom (19,6%)
  • ICE (12,7%)
  • TDC (1,8%)
  • Tele2 (1,7%)
  • Network Norway (1,2%)

De resterende selskapene hadde en markedsandel på 1,1%.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Internett

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << DHCPProxy-server >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Internetts hitorie
  • Hvordan fungerer Internett?
  • TCP/IP
  • Rutere og rutingtabell
  • DHCP
  • ISP (Internet Service Provider)
  • Proxy-server
  • VPN (virtuelt privat nettverk)
  • Domene
  • Velg riktig domene – din identitet på Internett
  • DNS (navnetjenere)
  • Sonefil
  • Webserver
  • VPS (Virtual Private Server)
  • Nettside og nettsted
  • HTML (HyperText Markup Language)
  • Hva er Web 2.0?
  • Publiseringsløsning
  • File Transfer Protocol (FTP)
  • Søkemotor
  • E-post
  • Sosiale medier
  • E-handel (elektronisk handel)
  • Nettsky
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer
  • Blockchain
  • Virtuell virkelighet (Virtual Reality – VR)
  • Du leser nå artikkelserien: TCP/IP nettverk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << DHCPProxy-server >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Datanettverk (nettverk)
  • Arbeidsstasjon (Klient, også kalt personlig datamaskin)
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Hvordan fungerer Internett?
  • TCP/IP
  • Rutere og rutingtabell
  • DHCP
  • ISP (Internet Service Provider)
  • Proxy-server
  • VPN (virtuelt privat nettverk)
  • Domene
  • DNS (navnetjenere)
  • Sonefil
  • Webserver
  • File Transfer Protocol (FTP)
  • E-post
  • Brannmur
  • SSL | Secure Sockets Layer
  • Tingenes Internett («Internet of Things»)
  • 5G nettverk – vil løse dagens nettverksproblemer