Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

    Denne artikkelen er del 4 av 13 artikler om Atferd

sosiologi

Sosiologi omtales også som læren om sosiale systemer. Her studerer vi de sosiale relasjonene mellom individer, grupper, organisasjoner, institusjoner i et samfunn.

Sosiologi er den bredeste av samfunnsvitenskapene. I motsetning til de andre samfunnsvitenskapene som har spesialisert seg på avgrensede deler av samfunnet, f.eks. økonomi og politikk, er sosiologien en generell samfunnsvitenskap. Fagets fokus er sosial atferd og fellesskap, inkludert deres opphav, utvikling, organisering, nettverk og institusjoner.

Begrepet sosiologi ble skapt av Auguste Comte, som så for seg en ny vitenskap som omfattet både historie, psykologi og økonomi, og bandt dem sammen til en sammenhengende helhet. Han fremhevet arbeidsdelingen, språket og religionen som samfunnets grunnleggende elementer: arbeidsdelingen skapte avhengighet, språket muliggjorde læring og religionen la grunnlag for fellesskap og mening. I stedet for å erstatte de andre fagene endte sosiologien opp blant dem, med sin egen distinkte metode for å forklare verden.

En vanlig forståelse av sosiologi er at faget er en studie av mennesket i samfunnet og samfunnet i mennesket. Dette innebærer at man studerer hvordan mennesker påvirker samfunn, og hvordan samfunn påvirker enkeltmennesker gjennom ulike sosialiseringsprosesser. Sosiologien studerer altså interaksjonsprosesser mellom individer og grupper.

Sosiologiens første lærdom er at ting ikke alltid er slik de synes å være. Å bedrive sosiologi går derfor ut på å avsløre hvordan tingene henger sammen. Slik sett er sosiologi et sannhetssøkende fag. Faget gir ofte det velkjente ny mening. Faget utvider vår bevissthet og gir oss en bedre forståelse av virkeligheten rundt oss.

Mange sosiologer har fokusert på «skyggesider» av samfunnet, altså  på mangler i samfunnet. Et viktig poeng for mange sosiologer har vært å analysere samfunnet for så å komme med løsninger til å forbedre det.

Sosiologi dreier seg om å studere sosialt liv, og alt sosialt liv foregår i spennet mellom ytterpunktene absolutt frihet og total avhengighet. Frihet og avhengighet er derfor et nyttig begrepspar å ta utgangspunkt i når vi skal tenke faglig. Vi kan spørre: Hva er individuelt og opp til hver enkelt person, og hva er bestemt av andre?

Å forstå at vårt eget liv har sammenheng med det mange andre gjør, er hva sosiologi i bunn og grunn handler om. De andre rundt oss påvirker oss – vi får vår identitet i samspill med de andre – samtidig som vi selv kan påvirke de andre i samfunnet.

Faget er noe mer enn «sunn fornuft» på følgende tre måter:

  1. Man skal ikke ta noe for gitt eller selvsagt – man skal kritisk undersøke det sosiale liv.
  2. Menneskers felles erfaringer er i fokus, ikke ens eget privatliv – hvordan forstå det allmenne?
  3. Man må bedrive ansvarlig tale, det vil blant annet si å fremsette påstander som kan etterprøves – det er ikke godt nok «å synse i vei».

Fire sosiologiske perspektiv

Det er vanlig å dele sosiologien inn i fire ulike perspektiver:

  1. Interaksjonisme
  2. Individualisme,
  3. Kontekstualisme
  4. Funksjonalisme

Interaksjonisme

Interaksjonisme tar utgangspunkt i sosiale sammenhenger hvor deltakerne handler ut fra et meningsfelleskap. De studer de sosiale prosessene hvor livet skapes, gjenskapes og endres, så de handler om meningsfelleskap og samhandlingsformene. I sine studier vil sosiologer som er påvirker av interaksjonismen se etter refleksive prosesser der deltakerne handler slik de gjør fordi det gir mening, og for å skape mening. De prøver å få tak i informasjonen som forsvinner i statistiske undersøkelser og observerer ofte «ansikt til ansikt» samhandling.

Individualisme

Individualisme legger hovedfokuset på teorier som tar utgangspunkt i at mennesker foretar rasjonelle valg. De er dermed nært knyttet teorien om rational choices. Deres hovedtanke er at sosiale mønstre vokser fram som et resultat av menneskers beslutninger og forhandlinger. Individualistiske studier forutsetter ofte at deltakerne har reelle valg mellom realistiske alternativer.

Kontekstualisme

Kontekstualisme forsøker å forstå handling og samhandling ut i fra de handlenes sosiale plassering (kontekst). Menneskers tilhørighet i grupper og kategorier innebærer muligheter og begrensninger for dem. Kontekstualismen er oppfatt av relasjoner, tradisjoner, kulturer. De ser på vår identitet (vårt syn på oss selv) og mener at våre muligheter er knyttet til vår plassering (klasse, kjønn, etnisitet, religion, generasjon) noe som kan være med og skjule makt og konflikt gjennom falsk bevissthet.

Funksjonalisme

Funksjonalismen ser på menneskene som rolleinnehavere i ulike sosiale system og legger hovedvekten på samspillet mellom delene i slike system. Mennesker inntar og utøver rollene gjennom sosialisering og sosial kontroll. Alt henger sammen. Når en endring skjer et sted i gruppen, organisasjonen, samfunnet, skjer det endringer også andre steder for å opprettholde likevekten.

Mikrososiologi / Makrososiologi

Det hender også at man deler sosiologien inn i to ulike syn, sosiologinedenfra som består av interaksjonismen og individualismen. Disse har sitt tyngdepunkt i aktørene, de vil si hvordan aktørene påvirker samfunnet og omtales også som mikrososiologi.

Den andre inndelingen er sosiologi nedenfra, den består av kontekstualisme og funksjonalismen. Disse har sitt tyngdepunkt i strukturene, det vil si hvordan samfunnet påvirker aktørene. Denne retningen omtales som makrososiologi.

Praktisk bruk av perspektivene

La oss se hvordan de ulike perspektivene vil bli brukt av en forskning som ønsker å studere familiedanning (valg av partner).

Interaksjonister vil velge å studere de stedene sjekking pågår, hvordan ulike aktører forhandler, tilpasser seg hverandre, hvilke meninger og følelser de legger i de ulike aktivitetene – kanskje hvem som har situasjonsmakt.

Individualister vil heller studere partnervalg som en rasjonell prosess (+er og –er). Hvem tjener personen mest på å velge? Hva er viktigst for personen – rikdom, kroppslig tiltrekking, sosiale evner, osv. Nytteorienterte valg.

Kontekstualister: vil ha som utgangspunkt at menneskers handlinger er påvirket av det miljøet de er oppvokst i. «Krake søker make». Slike studier viser at de menneskene som «finner» hverandre veldig ofte kommer fra lignende bakgrunner (klassemessig eller andre grupper). Oftere kritiske perspektiver.

Funksjonalister: vil fokusere på sosialiseringen til de forskjellige familierollene når de studerer forelskelse. Familierollene utfyller hverandre. De vil fokusere på at folk fra samme sosiale lag vil ha samme forventninger til hvordan et familieliv skal leves og hvordan rollene skal spilles. (Ofte konsensusorientert).

Tolkninger av ulikhet

  • Individualistisk perspektiv: Ulikhet er et resultat av ulike gruppers evne til å få frem sine  synspunkt, samt individers ulike utdannings- og karrierevalg.
  • Interaksjonistisk perspektiv: Ulikhet er et resultat av ulik sosialisering, språk, kultur og ulike former for stempling/selvoppfyllende spådommer.
  • Kontekstualistisk ulikhetsforklaringer: Ulikhet er et utslag av makt og utbytting, som ofte  er skjult.
  • Funksjonalistisk lagdelingsteori: Viktige posisjoner i samfunnet må belønnes rikelig (materielt og sosialt) for å besettes av de beste.

Kilder:

  • Haaland, Thomas, 2018/2019 – Innledning til hva faget sosiologi omhandler. Hentet 10.2.22: https://www.studocu.com/no/document/oslomet-storbyuniversitetet/sosialfaglige-teorier-i/innledning-til-hva-faget-sosiologi-omhandler/3161655
  • Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn: innføring i sosiologisk forståelse (2 utg.). Bergen: Fagbokforlaget. s. 10. ISBN 9788276747690.
Du leser nå artikkelserien: Atferd

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << PsykologiSosialantropologi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Menneskelig atferd
  • Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd
  • Psykologi
  • Sosiologi
  • Sosialantropologi
  • Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon
  • Arv og miljø
  • Sosialiseringsprosessen
  • Læring
  • Menneskelig modning
  • Situasjonsbestemt atferd : – Situasjonen avgjør adferden
  • Behov
  • Motivasjon (motiv)