Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 1 av 16 artikler om Informasjonssystem

    Denne artikkelen er del 18 av 26 artikler om Teknologi som kjerneprosess

I en tid alle virksomheter blir avhengig av ulike informasjonssystemer for å kunne jobbe effektivt og oppnå konkurransefortrinn er det stadig viktigere at du vet hva et informasjonssystem er, hvordan det er bygd opp, hva det kan brukes til og hvordan du kan utveksle informasjon mellom og på tvers av dem. I denne artikkelserien prøver jeg å lære deg nettopp dette.

Definisjon >> Informasjonssystem

Informasjonssystem er i følge Erling Andersen (1994):

Et system for innsamling, bearbeiding, lagring, overføring og behandling av informasjon

Andre forfattere presiserer hva som er informasjonssystemets oppgave som en del av definisjonen:

Interrelated components working together to collect, process, store, and disseminate information to support decision making, coordination, control, analysis, and visualization in an organization (Laudon & Laudon 2013)

Fra manuelle til digitale systemer

manuelle-digitale systemer

Mennesker har benyttet seg av informasjonssystemer så lenge vi har eksistert. Det eneste som har endret seg er teknlogien vi benytter oss av og hvilken informasjon vi får ut av systemet.

Før skriftspråket kom var alle informasjonssystemer manuell i den forstand at informasjonen ble formidlet fra en person til en annen gjennom muntlige fortellinger (”Munn til munn” metoden).

Etter at skriftspråket kom begynte vi først å risse inn tegninger og skrift i steiner o.l., før vi fikk papir og blekk som gjorde det mulig å skrive ned informasjonen vi ønsket å ta vare på og formidle til andre.

Før Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten måtte disse skriftene manuelt kopieres ved at vi skrev en nøyaktig identisk bok manuelt, ord for ord. Etter at boktrykerkunsten kom ble det mulig å trykke skriftene og spre informasjonen til et stort antall mennesker raskt og rimelig.

Slik har informasjonssystemene vi benytter oss av stadig utviklet seg i takt med nye teknologiske fremskritt. I de sist 100 årene har vi vært igjennom en epoke som har gått fra bruk av grafiske til analoge, og videre til digitale informasjonssystemer for å samle inn, lagre, gjenfinne og presentere data til andre på.

De fleste informasjonssystemer er idag digitale informasjonssystemer som bygger på IKT, en forkortelse for ”Informasjon – Kommunikasjon – Teknologi”.

Informasjonssystem typer

Det finnes en rekke forskjellige typer informasjonssystemer basert på IKT. Wikipedia gir på sine sider følgende inndeling av det store mangfoldet av digitale informasjonssystemer:

  • Personlige informasjonssystemer er IKT-verktøy beregnet for en enkelt bruker, for eksempel tekstbehandlingssystemer, regneark og e-postprogrammer.
  • Virksomhetsinformasjonssystemer (eller bare virksomhetssystemer) er store systemer som skal understøtte alle behovene en virksomhet har for informasjonsbehandling på et bestemt område, for eksempel innen personalhåndtering, regnskap, innkjøp, logistikk, produksjon og kundebehandling.
  • Sosiale informasjonssystemer (eller sosiale medier) er systemer der det meste av innholdet er skapt av og delt mellom brukerne, for eksempel eBay, Facebook og Twitter.
  • Offentlige informasjonssystemer er systemer som er rettet mot allmennheten, for eksempel websidene til en nettbutikk, til forskjell fra IS som er private eller interne for en organisasjon.
  • Forvaltningsinformasjonssystemerer systemer som benyttes i nasjonal forvaltning, for eksempel helsevesenets eller Skatteetatens sider.
  • Offentlige forvaltningssystemerer dermed systemer som benyttes i nasjonal forvaltning og som er rettet mot allmennheten, for eksempel vevstedene MinSide og LovData. 

Informasjonssystemenes fellestrekk og oppbygning

Det finnes mange måter å bygge opp et informasjonssystem på, avhengig av hva slags informasjonssystem vi snakker om. Et informasjonssystem vil imidlertid alltid være basert på informasjonsteknologi.

Et informasjonssystem vil derfor aldri være verdinøytral: –bruken av den skaper vinnere og tapere. Noe som igjen skaper informasjonskløfter mellom dem som har tilgang til og behersker informasjonsteknologien og dem som ikke gjør det. 

Informasjonsteknologien kan imidlertid gi mangeartede, og ofte paradoksale, virkninger. Informasjonsteknologien har også etiske sider som det er viktig å vurdere og den vil vil alltid ha ulike sosiale konsekvenser som det er viktig å være klar over.

Alle informasjonssystemer har imidlertid noen felles grunnoppgaver som kan illustreres gjennom følgende modell:

Informasjonssystem
Figur: Oppgavene til et informasjonssystem

Innsamling av primærdata

Alle informasjonssystemer trenger data systemet kan lagre og bearbeide. Dette kan være både primær- og sekundærdata. For å få tak i disse primær- eller sekundærdataene trenger systemet minst en input enhet som forsyner systemet med informasjon.

Input enheten kan f.eks. være data vi manuelt puncher inn eller laster inn i sanntid fra ett input-system. F.eks. ett kasseapparat som registrerer alt salg i en forretning.

Koding av dataene

Siden en datamaskin kun skjønner “bits and bytes” må de innsamlede dataene kodes på en måte som gjør det mulig å lagre, bearbeide, gjenfinne og presentere den på ett senere tidspunkt.

Organisering av dataene

Dataene må så organiseres for å kunne brukes i videre bearbeiding og gjenfinning. Hvordan vi organiserer dataene er avhengig av hva vi skal bruke dem til.

Bearbeiding av dataene

Når dataene er organisert kan vi begynne å bearbeide dem eller lagre dem direkte for senere bearbeidelse. Samler vi inn omsetningen fra ett kasseapparat er vi kanskje interessert i å gruppere salget etter dager, klokkeslett og produktgrupper, noe som kreves at dataene er organisert på en måte som gjør dette mulig. Hvordan dataene bearbeides er selvfølgelig helt avhengig av formålet med informasjonssystemet.

Denne oppgaven utføres av ett eller flere applikasjonsprogrammer som behandler og analyserer informasjonen som er organisert. Dette er m.a.o. programmer som kjører bak brukergrensesnittet og som genererer resultatene vi ser gjennom brukergrensesnittet.

Lagring av dataene

De bearbeidede dataene må så lagres slik at vi kan bruke dem ved en senere anledning. Dataene lagres normalt i en database, og da fortrinnsvis en SQL-database.

Gjennfinning og distribusjon av dataene

For å kunne bruke de lagrede dataene må informasjonssystemet være utstyrt med ulike søkefunksjoner som gjør det mulig å finne den informasjonen vi lurer på og vi må ha ett effektivt system for å distribuere denne informasjonen fra databasen hvor dataene ligger til sluttbrukeren som etterspør dem.

Dekoding av sekundærdataene

Sidene dataene ligger lagret i et digitalt format i informasjonssystemet må dataene først dekodes til forståelige og meningsfylte tegn for sluttbrukeren som etterspør dataene.

Presentasjon av sekundærdataene

Til slutt må informasjonssystemet ha ett brukergrensesnitt som presenterer den etterspurte informasjonen på ønsket måte til sluttbrukeren.

Brukergrensesnittet er et eller flere programmer som kjører på brukernes datautstyr (PC, Mac, nettbrett, mobil). Brukergrensesnittet presenterer informasjon for brukeren, gjerne på en dataskjerm eller ande output enheter, sammen med andre elementer som menyer, knapper osv. Brukergrensesnittet tar også imot og behandler inndata fra brukerne, som tastetrykk, musebevegelser og museklikk.

Et samspill mellom 4 kjernekomponenter

Til forskjell fra et datasystem, som er et rent teknisk system, inkluderer informasjonssystemer også menneskene som bruker systemet og organisasjonstrukturene som kobler teknologien og menneskene sammen og som resultatet brukes i. Resultatene informasjonssystemet frembringer brukes så videre i en verdiskapningsprosess som har som formål å skape det verditilbudet (produktene og tjenestene) virksomheten lever av å selge til sine kunder.

Vi kan si at et informasjonssystem består av et eller flere datasystem sammen med deres brukere og strukturer i en verdiskapningsprosess. Dette kan illustreres slik:

kjerneprosesser

Verdiskapningsprosessen informasjonssystemene brukes i kan deles opp i tre prosesstyper:

  1. Kjerneprosesser – prosessene som skaper virksomhetens verditilbud (produkter og tjenester)
  2. Støtteprosesser – prosesser som ikke er verdiskapene, men som virksomhetens kjerneprosesser er avhengig av for å kunne skape sitt sluttresultat. F.eks. renhold og logistikk.
  3. Styringsprosesser – prosesser for å styre, kvalitetssikre, evaluere og forbedre kjerne- og støtteprosessene som skaper verditilbudet, med det mål å sørge for at virksomheten når sine mål med bruk av sine strategier.

Fagfeltet informasjonssystemer legger derfor vekt på å forstå forholdet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologien, strukturene de er en del av og menneskene som bruker teknologien. Hvor effektivt dette informasjonssystemet vil være er avhengig av hvor godt systemet klarer å løse sine oppgaver og hvor godt det er tilpasset omgivelsene sine.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Informasjonssystem

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: API (Application Programming Interface) og bots >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Informasjonssystem
  • API (Application Programming Interface) og bots
  • Algoritme
  • Legacy-systemer
  • Informasjonsteknologiens kjennetegn og muligheter
  • IKT-strategi
  • Planleggingsmodell for informasjonssystemet
  • Hvilke informasjonssystemer trenger virksomheten?
  • Work Centered Analysis (WCA)
  • Business Intelligence (BI)
  • Management Information Systems
  • Customer Relationship Management (CRM)
  • Transaksjonsprosesseringssystemer
  • Marketing automation system
  • ERP-system (foretaksystem)
  • Andre nødvendige informasjonssystemer
  • Du leser nå artikkelserien: Teknologi som kjerneprosess

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bruk av mobiltelefon på jobben (mobil reglement)Datasikkerhet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kjerneprosess 2: Teknologi
  • Teknologi
  • Innføring av ny teknologi
  • Investering i ny teknologi
  • Effekten av ny teknologi
  • IKT-strategi
  • Maskinvare plattform
  • Programvareplattform
  • Datanettverk (nettverk)
  • Arbeidsstasjon (Klient, også kalt personlig datamaskin)
  • Nettverksserver (Server, også kalt tjener)
  • Nettsky
  • VPS (Virtual Private Server)
  • VPS: OpenVZ eller Xen virtualisering?
  • Datautstyr på arbeidsplassen
  • Telefoni og datakommunikasjon
  • Bruk av mobiltelefon på jobben (mobil reglement)
  • Informasjonssystem
  • Datasikkerhet
  • Sikkerhetskopiering
  • Operativsystem
  • Dokumenter og fil-formater
  • Database
  • Database format
  • Datavarehus
  • Internetts hitorie