Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 3 av 34 artikler om Finansiering


Hva er egenkapital?

Egenskapitalen er de:

“usikrede pengene eierne har skutt inn i selskapet”.

Egenkapitalfinansiering er kort sagt de pengen og andre verdigjenstander eierne (aksjonærene) selv har skutt inn i selskapet for å dekke selskapets kapitalbehov. Egenskapitalen kalles også for risikokapital, da det ikke er knyttet noen som helst form for heftelser til denne kapitalen.

For et nyetablert aksjeselskap er egenkapitalen den aksjekapitalen eierne (aksjonærene) har skutt inn i selskapet ved etableringen. Etter hvert som tiden går vil denne egenkapitalen endres, avhengig av hva virksomheten investerer kapitalen i og hvilke resultater de oppnår fra driften. Går selskapet med overskudd og overskuddet ikke utbetales til eierne øker egenkapitalen. Utbetales den opprettholdes egenkapitalen uendret. Egenkapitalen kan også økes gjennom en emisjon. Noe vi kommer tilbake til senere.

Egenkapitalen er den delen av totalkapitalen i selskapet som eierne har skudd inn. Egenkapitalen er ikke bare penger, men verdien av alle eiendeler selskapet eier. I regnskapet består egenkapitalen av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital.

  1. Innskutt egenkapital – penger og eiendeler som eierne skyter inn i selskapet
  2. Opptjent egenkapital – den verdien eierne holder igjen i selskapet av tidligere års overskudd.

Hvor stor denne egenkapitalen er kan leses ut av kredittsiden av balansen som angir selskapets egenkapital og gjeld, mens debetsiden viser hvilke eiendeler denne kapitalen er investert i. Egenkapitalen kan dermed alltid beregnes slik:

Verdien av alle eiendeler – gjeld = Egenkapital

Dersom gjelden blir større enn verdien av eiendelene er egenkapitalen negativ.

Former for egenkapitalfinansiering

Egenkapitalen kan skytes inn i selskapet i form av:

  1. Penger – den vanligste og enkleste formen for egenkapital
  2. Verdigjenstander – f.eks. maskiner og utstyr. En form som er mer komplisert p.g.a. krav til dokumentasjon av verdiene.

Aksjekapital er den vanligste egenkapitalformen

Den vanligste formen for egenkapital er aksjekapitalen eierne (aksjonæren) skyter inn i selskapet når de etablerer det. Eierne skyter her inn egenkapitalen ved å kjøpe aksjer i selskapet til en nærmer avtalt kurs.

Har du f.eks. kommet frem til at ditt kapitalbehov er f.eks. Kr. 250.000.- kan kapitalbehovet finansieres gjennom å etablere et aksjeselskap med 250 aksjer à Kr. 1.000.- som du selger til familien, venner, bekjente, leverandører og andre som ønsker å engasjere seg i selskapet.

Hvor stor bør egenkapitalen være?

For aksjeselskaper finnes det bestemmelser om at selskapene skal ha en forsvarlig egenkapital. Aksjelovens § 3-4 sier at et AS eller ASA skal «til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Dersom egenkapitalen er lavere enn det som regnes forsvarlig, eller blir mindre enn halvparten av aksjekapitalen, har styret i selskapet en handleplikt (Aksjeloven § 3-5). 

Dette innebærer plikt til å straksbehandle saken, innkalle til (ekstraordinær) generalforsamling innen rimelig tid og forslag til tiltak. Det kan være straffbart å ikke overholde handlepliktsreglene. Kravet om forsvarlig egenkapital kan ha betydning for om det kan betales utbytte til aksjonærene, om selskapet kan kjøpe egne aksjer eller om det er mulig å foreta en kapitalnedsettelse.

Når man skal vurdere om egenkapitalen er forsvarlig skal man ta utgangspunkt i den reelle egenkapitalen og ikke den balanseførte.

Bortsett fra disse retningslinjene finnes det ingen fasitsvar på hvor stor egenkapitalandelen bør være i forhold til selskapets gjeldsgrad, da dette spørsmålet er avhengig av mange forhold. F.eks. kostnadene ved å påta seg gjeld i forhold til å utvide egenkapitalandelen gjennom en emisjon eller fusjon.

I de siste 10-årene har rentenivået vært så lavt og skattereglen så gunstige at det i mange tilfeller har vært rimeligere for selskaper å ta opp lån og gjeld istedenfor å øke egenkapitalen gjennom utstedelse av nye aksjer (en aksjeemisjon).

Et underskudd i selskapet reduserer egenkapitalen, og dersom egenkapitalen blir svært liten, kan dette bety at selskapet snart er konkurs. Det er derfor en fordel at egenkapitalen har en viss størrelse. En høy egenkapitalandel betyr at selskapet er solid, uten at dette betyr at egenkapitalandelen bør være så høy som mulig. Det som er viktig er at selskapet har nok egenkapital til å sikre videre drift, samtidig som selskapet trenger en “buffer” kapital de kan bruk hvis uforutsette hendelser dukker opp.

Endringer og økning i egenkapitalen

Når et selskap har vært i drift en stund, vil aksjenes verdi endres og bli forskjellig fra pålydende verdi. Dette fordi egenkapitalen er lik verdien av selskapets eiendeler fratrukket all gjeld i selskapet, og fordi verdien av alle aksjene i selskapet tilsvarer verdien av egenkapitalen som altså endres fra år til år.

Når selskapet for et år oppnår et overskudd etter skatt, tilsvarer dette en verdiøkning av selskapet. Dette overskuddet kan holdes tilbake i selskapet og øke verdien av eiendelene, eller det kan betales ut helt eller delvis som utbytte til aksjonærene.

For en aksjonær spiller det i teorien ingen rolle om han mottar utbytte eller om alt overskudd holdes tilbake i selskapet. Hvis alt overskudd holdes tilbake, øker markedsverdien av aksjene og han kan selge noen aksjer hvis han vil ha penger.

Emisjon finansiering – den vanligste finansierings strategien

Den vanligste finansierings strategien for aksje- og allmennaksjeselskaper er å velge emisjons finansiering når de trenger å styrke sin egenkapital for å kunne oppta lån eller finansiere planlagte investeringer.

Emisjon finansiering vil si:

“Å STADIG UTVIDE SELSKAPETS EGENKAPITAL GJENNOM EMISJONER MOT EKSISTERENDE OG NYE AKSJONÆRER”

Denne emisjonen kan gjøres som en rettet emisjon, hvor det kun er selskapets eksisterende aksjonærer som har lov å tegne seg eller som en offentlig emisjon hvor hvem som helst kan tegne seg. Hvor mye en emisjon kan øke egenkapitalen gjennom å utstede nye aksjer er avhengig av markedsprisen på aksjen. 

Strategien kan forklares slik:

La oss si at du og to andre venner starter ovennevnte aksjeselskap og etablerer Kr. 250,000 på bena som aksjekapital. Dette er forventet kapitalbehov for f.eks. det første året og skal brukes til å etablere selskapet med alt nødvendig basic utstyr for å kunne selge sitt verditilbud. 

10 måneder senere begynner kapitalen å renne ut, som forventet. Styret får da fullmakt til å gjennomføre en emisjon til å utstede 250 nye aksjer à Kr. 1.000.-, men istedenfor å selge disse aksjene til påløpende, dvs. Kr. 1.000.-, som selskapet gjorde første gang selger selskapet nå disse 250 nye aksjene for Kr. 2.000.- per stykk, selv om den påløpende verdien per aksje fortsatt bare er Kr. 1.000.-. Ved å selge disse aksjene får selskapet dermed inn Kr. 500.000 i ny aksjekapital istedenfor bare Kr. 250.000 som de fikk i første runde.

“Overkusen” på Kr. 1.000.- per aksje settes så regnskapsmessig på et fritt overkursfond som en del av egenkapitalen til selskapet.

Årsaken til at investorer vil kunne være interessert i å betale Kr. 2.000.- for en aksje som har en påløpende verdi på bare Kr. 1.000,- skyldes at selskapet nå kan vise til noe mer enn bare en ide, slik grunderen gjorde i første runde. 

Etter at selskapet er etablert, nøkkelmedarbeiderne ansatt og virksomheten er operativ på alle mulige måter sier det seg selv at selskapet er mer verdt enn når det bare var en ide på papiret. At ideen nå har materialisert seg til noe fysisk gjør at investorenes følte risiko også går ned, noe som gjør det mulig å forsvare en høyere salgspris enn pålydende verdi.

Jeg viser her til min artikkelserie om “emisjoner” for nærmere informasjon om hva en emisjon er og hvordan du går frem for å gjennomføre en emisjon.

Det store spørsmålet med alle emisjoner er hvilken emisjonskurs som det skal settes på hver aksje for å lykkes å gjennomføre emisjonen. Settes prisen per aksje for høyt blir emisjonen ikke fulltegnet og vi klarer ikke å samle inn alle de pengene selskapet trenger. Settes prisen per aksje for lavt blir emisjonen fulltegnet, men de eksisterende aksjonærende blir unødvendig “vannet ut“. Å sette korrekt pris per aksje, er dermed den store utfordringen ved emisjonrettede finansieringstrategier.

Det finnes mange måter å prøve å sette en verdi på et selskap på. Jeg viser her til min artikkelserie om verdsettelse av selskaper for nærmere informasjon om dette.

Du leser nå artikkelserien: Finansiering

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KapitalGjeld >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Forretningsideens kapitaliseringsfase
  • Kapital
  • Egenkapital
  • Gjeld
  • Langsiktig gjeld
  • Kortsiktig gjeld
  • Lån
  • Vurdering av lånesøknaden
  • Finans og finansiering
  • Investeringsavtale
  • Emisjon
  • Emisjonprosessen
  • Kapitalbehov
  • Investeringskalkyle
  • Likviditetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Finansierings – og soliditetsanalyser
  • Rentabilitetsanalyse
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kapitalkilder: – Potensielle investorer
  • Familie, venner og bekjente som investor
  • Business Angels (forretningsengler)
  • Crowdfunding (folkefinansiering)
  • Offentlige støtteordninger
  • Nøkkelmedarbeidere som investorer (aksjonærer)
  • Venture Capital (risikokapital)
  • Hvordan gå frem ovenfor investormarkedet?
  • Forberedelse til investorpresentasjonen
  • Investorpresentasjonen (kontakt- og presentasjonsfasen)
  • Forhandlingsfasen med investoren(e)
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Aksjonæravtale
  • Emisjon spiralen: – Etappefinansiering av selskapet
  • Etableringsfasen til selskapet
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.