Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

Forskere har funnet klar sammenheng mellom kreativitet og intelligens. I psykologifaget er det en diskusjon om kreativ tenkning er en egen form for intelligens eller en del av den generelle intelligensen. Psykologen J.P. Guildford har utviklet en teori der kreativitet blir sett på som en helt egen evne. Han delte intelligens i to:

  • Konvergent tenkning, som er vår evne til å målbevisst, logisk og trinnvis.
  • Divergent tenkning, som er vår evne til å tenke kreativt.

De to hjernehalvdelene hos mennesker har litt forskjellige egenskaper. Den høyre delen knyttes blant annet mer til kreativitet (divergent tenkning), mens venstre del knyttes mer til matematiske og språklige evner (konvergent tenkning).

I tillegg kan vi legge til:

  • Lateral tenking, tenking og kommunikasjon som kombinerer divergent og konvergent tenking.

Divergent tenkning

Divergent tenkning kjennetegnes ved at man tenker originalt, har mange idéer og er fleksible, spontane og åpne. Sagt på en annen måte: Tankene går i mange retninger!

Denne form for tenking innebærer at man er utradisjonell, produserer mange svar eller alternative svar fra tilgjengelig informasjon, og lager kombinasjoner som ikke er forventet. Denne form for tenking er derfor helt nødvendig for å kunne komme opp med kreative løsninger. Denne form for tenking skapes i høyre hjernehalvdel. 

For å kunne måle graden av divergent tenking har Guilford (1956) laget en modell med fire kategorier som måler den divergente tenkningen.

  1. Idérikdom innebærer evnen til å generere mange idéer,
  2. Fleksibilitet er evnen til å generere et bredt utvalg av idéer,
  3. Originalitet innebærer å komme med uvanlige idéer
  4. «Elaboration» viser til evnen om å utvikle eller bygge på andres idéer.

Når vi skal sette sammen en kreative gruppen bør vi legge vekt på å finne personer som er iderike, fleksible, originale og som har evnen til å bygge videre på andres ideer. Dvs. personer som er preget av divergent tenking. Dette vil være de personene som driver den kreative prosessen fremover hvis de får anledning til å utfolde seg og har bakgrunns kompetansen som kreves for å løse problemet.

Annonse:

Konvergent tenkning

Konvergent tenking er målbevisst, logisk og trinnvis. Tenkingen går ut på å finne et svar eller en konklusjon som er den eneste riktige eller den beste, og dermed er tankegangen låst i retningen av et slikt svar. Tenkningen vektlegger hurtighet, nøyaktighet og logikk, samt at man holder seg til åpenbar relevant informasjon og tar analytiske og korrekte beslutninger basert på en systematisk informasjonsprosessering (Cropley 2006). Denne form for tenking skapes i den venstre hjernehalvdel.

Selv om det er divergent tenkning som assosieres med kreativitet og generering av
nye og originale ideer, argumenterer flere forskere for at konvergent tenkning har
en viktig rolle i den kreative prosessen. Selv om divergent tenking er det som genererer ideene vi trenger, kreves det konvergent tenking for å utforske og avgjøre nytteverdien. Gruppen trenger derfor også gode konvergente tenkere i evalueringen som følger etter idegeneringen.

Vi får dermed en tostegs prosess, hvor ideene skapes gjennom divergent tenkning, mens vi benytter oss av en analytisk, logisk, oppgavefokusert og systematisk tilnærming for å avgjøre hvilke idéer eller løsninger som er nyttige og lønnsomme.

Skjemaet under viser den største forskjellen mellom divergent og konvergent tenking.

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg
Annonse: