Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 6 av 27 artikler om Barnets utvikling

    Denne artikkelen er del 6 av 40 artikler om Læring

    Denne artikkelen er del 12 av 20 artikler om Sosialiseringsprosessen

    Denne artikkelen er del 26 av 32 artikler om Styring og kontroll

    Denne artikkelen er del 16 av 24 artikler om Symbolsk ledelse

    Denne artikkelen er del 22 av 32 artikler om Verdibasert ledelse

Språket og evnen til å tenke er kanskje det viktigste skillet mennesket fra andre levende vesener. Språket gjør det mulig for oss å tenke, kommunisere og samhandle. Kunnskaper om språk er derfor nødvendig for at vi skal forstå oss selv, hvordan vi lærer, kommuniserer, samhandler og utvikler oss som menneske.


Språket – det første vi lærer

Alle har et språk og språksansen, dvs. ønsket om å kommunisere med språk og det talte ord,  ligger som en biologisk funksjon i den menneskelige hjernen fra fødselen av. Vi blir født med evnen og drivkraften til å snakke et språk for å skape en dialog med noen. 

Språket er imidlertid ikke medfødt. Det må læres gjennom sosialisering. Språkutviklingen følger ikke en bestemt alder, men det er åpenbart at barn lærer lettere og raskere språk enn voksne. 

Språket er det første et barn lærer og er nødvendig ferdighet for å kunne kommunisere med sine foreldre. F.eks. fortelle dem at de er sultne, tørste eller våte. Etter hvert som barnet lærer språket kan de sette ord på ting og bruke disse begrepene i sin tenkning for å sette dette begrepet inn i en større sammenheng. Språket er dermed det som gjør det mulig for oss mennesker å lære, tenke og kommunisere. 

Fra fødselen av lærer barnet automatisk det språket som snakkes rundt dem til daglig. Hjernen forstår og lager et språk med struktur (gramatikk), språklyder (fonetikk), ordbetydning (semantikk), ord i setninger (syntaks), og språkmorfologi. Ordenes opprinnelse har dessuten en forhistorie (etymologi).

Rundt 18-20 måneder begynner barna å lære å sette to ord sammen og deres lingvistiske utviklingen går raskere fremover. Barns brukt av to-ord uttalelser er veldig lik i alle kulturer. Til og med døve barn utøver dette på sin egen måte. Språket starter med ett til to ord som uttrykker behov og dette blir etterhvert til setninger. Barnet kan gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, etterhvert kobles gjenstander og navn, og språket er i telegramstil og kan inneholde gramatiske feil.

Ordlæring blir utviklet gjennom semantisk utvikling som er læresystemer for å uttrykke meningen i et språk. Ordlæring utvikles vesentlig tidligere enn ordproduksjon. Et barn kan forstå 150-200 ord, men bare uttale ca. 10 de første 20 månedene.

Når foreldre snakker til barna sine bruker de korte, enkle og vel formulerte setninger og fraser. Dette kalles child-directed speech. Denne talen er karakterisert av blant annet klar uttale, få abstrakte ord og funksjonsord. Videre er det slik at måten man snakker til et barn på endrer seg ved økende alder. En mor snakker annerledes til barnet sitt når det er to år i forhold til når det er ti år.

Alle barn med normal språkutvikling tilegner seg språk på samme måte over hele verden. Dette er relativt uavhengig av intelligens og hvor mye formell instruksjon barna får, og skjer i løpet av noen få år.

Barn som ikke har hørt visse typer konsonanter klarer ikke å bruke dem som voksne. Fokus på språkutvikling hos små barn er derfor viktig for deres språkutvikling og språkforståelse i voksen alder.

All kommunikasjon er avhengig av et felles språk

Språk er et symbolsystem, bestående av visuelle (tegn/skrift) og auditoriske (lyd/tale) symboler, som representerer gjenstander, hendelser, fenomener, tanker, følelser, sanseinntrykk og liknende som gir mening i kommunikasjon.

Språk

Språkets funksjon er å overbringe et budskap i en kommunikasjonsprosess fra avsenderen til en eller flere mottakere, avhengig av om vi snakker om personlig- eller massekommunikasjon. Et felles språk mellom avsenderen og mottakeren er derfor en nødvendighet for at kommunikasjon skal oppstå.

For at et språk skal gi mening må visse regler følges når budskapet kodes og dekodes. Ordenes og tegnenes rekkefølge og bøyninger er eksempler på slike regler. Det finnes et stort antall forskjellige språk med ulik grammatikk som skifter fra kultur til kultur, på samme måte som for eksempel regler for sosial atferd.

Språket blir etterhvert en del av vår identitet (personlighet) og gir oss muligheten til å kommunisere med andre mennesker, slik at vi føler tilhørighet i et samfunn. Gjennom språket forstår vi oss selv og våre omgivelser, slik at vi kan reflektere over det som skjer rundt oss og i våre liv, og bidrar til å organisere tankene våre.

Språket – en forutsetning for kunnskap og læring

Kunnskap skapes ved at språket bidrar til å forme våre måter å forstå verden på. Læring er et sosialt fenomen som skjer i en sosial situasjon, hvor både språket og sosiale forhold er med på å skape kunnskapen. Læring er derfor primært et sosialt anliggende som er avhengig av et felles språk.

Det gryende språket er byggesteiner for tenkningen, ifølge Vygotskys teori. Han sier at det er først når barnet begynner “å snakke med seg selv” at erfaringer internaliseres som tenkning. Små barn i en sandkasse snakker ikke så mye til hverandre. De snakker mest med seg selv om det de gjør: “Ta spaden”, “der bil, drmn-drmn”, “lage kake” osv. Språket og handlingen er deler av den samme situasjonen, og fyller den samme funksjonen. Jo mer kompleks situasjonen er, desto viktigere er det at barnet kan bruke språket for i det hele tatt å klare oppgaven. Denne egosentriske talen utvikles etter hvert på det indre planet slik at barnet kan bruke språket overfor seg selv til å legge planer, styre og tenke for seg selv.

Språket er altså en ren sosial aktivitet til å begynne med, men etter hvert “splittes” språkfunksjonen i to:

Et sosialt språk til å kommunisere med, og en “egosentrisk”, indre tale som grunnlag for tanken.

Språket blir på denne måten en nødvendig forutsetning for den intellektuelle utviklingen. Språket blir bestemmende for hvordan en tenker og hvordan en skal oppfatte verden. Språket er de brillene en ser verden gjennom: “Bevisstheten er en gjenspeiling av virkeligheten som brytes ved hjelp av språkets allmennmenneskelige erfaring“. Språket er gitt oss av samfunnet, og dermed blir også bevisstheten et samfunnsprodukt (midtsund.net).

Den proksimale utviklingssonen

Siden utviklingen løper fra det sosiale til det individuelle nivå, vil barnet først være istand til å utføre en handling i samhandling med andre før det er i stand til å utføre den alene. Barnet gjør først ting med hjelp, deretter alene. Forskjellen mellom det barnet klarer å gjøre sammen med andre og alene kaller vi den proksimale utviklingssonen.

Språk av 1 og 2 orden

Vygotskys teori skiller mellom språk av 1. og 2. orden (midtsund.net):

  • Språk av 1. orden – språk som gir oss en umiddelbar mening, uten at vi trenger å tolke ordet. Dette er språkuttrykk som har utviklet seg samtidig som vi har lært begrepene. Dersom du er en god leser, vil skriftspråket fungere som språk av 1. orden for deg. Det vil si at du ikke trenger å si eller høre ordet, du trenger ikke en gang snakke inni deg. Ordbildet tolkes direkte uten at du trenger muntlig språk som støtte.
  • Språk av 2. orden – er språk som ikke står i direkte kontakt med begrepsinnholdet. Det må derfor oversettes og klargjøres før de gir mening. Denne oversettingen forutsetter språk av 1.orden som oversettelsesledd. Vi kan betrakte oversettelsesleddet som bindeleddet mellom det nye språket vi lærer og vår begrepsverden. I følge Vygotsky vil alle nye språk fungere som språk av 2.orden. Som følge av det vil vi måtte akseptere at en oversettelsesprosess må finne sted over lengre eller kortere tid.

Språk – et viktig kulturuttrykk

For at medlemmer med store individuelle forskjeller skal kunne samhandle kreves et felles språk.

De fleste kulturer, enten vi snakker om samfunnskulturer (f.eks. den norske) eller organisasjonskulturer (f.eks. kulturen til TeleNor), kjennetegnes at de har et felles språk.

Nordmenn snakker norsk, mens spanjolene snakker spansk. Språket gir oss en identitet og forteller hvem vi er i forhold til andre. Språket er dermed et virkemiddel til å skape samhold innen en stor gruppe menneske gjennom å gi gruppen et felles språk de kan bruke for å uttrykke sine verdier, holdninger og meninger seg imellom, og hvor meningen av hvert enkelt ord ikke bare må tolkes gjennom hva ordet betyr direkte oversatt til et annet språk, men hvilke verdier og meninger de andre kultur-medlemmene ilegger akkurat dette ordet.

For å kunne bli akseptert som et medlem av en bestemt kultur er første bud å lærer å snakke det gjeldende språket. Før du lærer å snakke norsk, vil du aldri bli fult ut akseptert for å være en nordmenn. Det samme gjelder for enhver annen kultur.  

For å kunne ta del i en kultur er det en forutsetning og forventning at alle medlemmene har et felles språk og at alle kjenner betydningen av de ulike symbolene. En lærdom som blir brakt fra en person til en annen gjennom sosialiseringsprosessen vi alle går igjennom fra fødselen av. De samme reglene gjelder for organisasjonskulturen. Den må bygge på et felles språk og en felles forståelse av symbolene virksomheten bruker.

I en tid hvor stadig flere funksjoner blir outsourcet til andre land og organisasjonsstrukturene virtualiseres blir dette en aktuell problemstilling for stadig flere virksomheter. Dette ved at noen plutselig snakker indisk, kinesisk og polsk. Noe som lett skaper misforståelser og feil på grunn av språkbarrierene mellom partene.

Hva påvirker språk utviklingen?

Et barns språk er påvirket av:

  • arvelig egenskaper
  • de kulturelle betingelsene barnet vokser opp under

Barn utvikler seg på flere områder samtidig, både:

  • språklig
  • sosialt
  • emosjonelt
  • intellektuelt

Vi hører det vi vil høre

Nyere forskning på kommunikasjon mellom mennesker lener mot et nytt syn på språkets rolle. Man ser ikke lenger på språket som et nøytralt og konkret verktøy, men snarere som noe som utvikler seg mellom menneskene som snakker sammen. Et eksempel på dette kan være at du forteller noe til en venn, og hun forstår hva du mener og støtter deg. Når du forteller det samme til kjæresten din, blir du misforstått og avvist. Språket mellom mennesker preges av vår egen virkelighetsoppfatning, som igjen påvirker kommunikasjonen og dermed påvirker hvordan vi opplever samtalen. På en enkel måte kan man si at vi hører det vi vil høre.

Språket er et verktøy for å forstå og håndtere følelser

Barn kan bruke språket til å identifisere hva de ulike følelsene gjør med dem, og hvordan følelsene kjennes i kroppen. Ved hjelp av språket får barn og unge en mulighet til å forstå seg selv, andre og livet rundt seg. Språket kan også hjelpe dem til å håndtere ulike situasjoner på en god måte.

Barn kan allerede fra de går i barnehagen lære å snakke om følelsene sine, for eksempel sinnet de føler når bestevennen oppfører seg dårlig. Barn kan ved hjelp av språket sette ord på sin frustrasjon og sitt sinne. På den måten kan barn helt fra de er små lære å bruke språket som middel for konflikthåndtering og som erstatning for biting, dytting eller slåssing. Jo bedre barn og unges språk fungerer, desto lettere er det å uttrykke seg til andre og selv bli forstått.

Språket skaper en felles identitet, samhold og forståelse

Selv om alle snakker det samme språket, f.eks. norsk, betyr ikke dette at alle medlemmene snakker samme “språk“. Ikke bare finnes det mange ulike dialekter, men alle virksomheter utvikler også sin egen sjargong med bruk av faguttrykk, slang o.l.

Ulike fagområder utvikler også sitt eget språk i form av faguttrykk og fremmedord som det kan være vanskelig for utenforstående å skjønne. Legene har sitt “språk”, mens advokater snakker et helt annet “språk”.

For en leder er det viktig å være klar over også denne dimensjonen og tenke på hvordan organisasjonen kan utvikle et felles språk som binder medlemmene nærmere sammen og skaper varige bånd, akkurat på samme måte som familie og venneklikker gjør.

Takt og tone i språket

Takt og tone står også sentralt når vi snakker om virksomhetens språk og språkets betydning for arbeidsmiljøet, trivselen og effektiviteten. Ikke bare avgjør språkbruken til de ansatte hvilket inntrykk kundene og leverandørene får av virksomheten, men tonen medarbeiderne seg imellom avgjør i stor grad også deres trivsel og effektivitet.

En dyktig leder må derfor tenke grundig gjennom hvilken takt og tone de ønsker at medarbeiderne skal ha seg imellom og ovenfor kundene. Skal tonen være uformell eller formell? Seriøs eller fleipete? Å avgjøre dette er viktig, da dette skaper kundenes oppfattelse av virksomheten i stor grad, samtidig som det avgjør om de ansatte trives i sammen eller ikke. 

Tank også igjennom språkbruken, da det er stor forskjell på å tillate banning og overdrivelser, i forhold til kun tillate saklig argumentasjon ovenfor kunder og andre medarbeidere. Hva med volumet? Skal alle kun snakke stille og rolig, eller er det lov å rope og skrike til hverandre? Hvor går grensen?

Visuelle språklige symboler

Symboler, på skilt, i form av tall, tekst eller illustrasjoner forekommer stadig viktigere i moderne samfunn og er visuelle språklige symboler vi alle må kjenne betydningen av for å bli akseptert og fungere i samfunnet eller arbeidsplassen. For en leder gjelder det derfor å tenke igjennom hvilke visuelle språklige symboler virksomheten idag bruker og hvilke som er best egnet for å skape en felles identitet, sikkerhet og effektivitet på arbeidsplassen og arbeidsmiljøet. 

Symbolske handlinger

Foruten visuelle symboler, har alle samfunn også en rekke andre symbolske handlinger, med tilhørende felles seremonier, ritualer og språk. For eksempel barndåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse, nasjonaldag og nasjonalsang som alle har en viktig symbolsk betydning for oss og som kun finnes for å skape samhold og markere begivenheter av betydning for samfunnet og/eller enkeltindividet. 

På samme måte må enhver leder idag tenke grundig igjennom hvilke symbolske handlinger i form av ritualer, tradisjoner, seremonier o.l. virksomheten benytter for å skape samhold og fremheve ønsket atferd hos enkeltindivider og grupper. 

Les også:

Kilder:

  • http://midtsund.net/Hjemmeside/pedagogikk/oppslagsverk/vygotskys_teorier.htm
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barnets utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Barnets sanseutviklingEriksons 8-trinnsmodell >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barnets sanseutvikling
  • Språk
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Arv og miljø
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Du leser nå artikkelserien: Læring

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << LærenivåerLæringsarena >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Læring
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og deuterolæring
  • Læringsprosessen
  • Lærenivåer
  • Språk
  • Læringsarena
  • Læringsteorier
  • Habituering (tilvenning og sensitivering)
  • Heuristikker og Biaser
  • Klassisk betinging
  • Instrumentell betinging (operant betinging)
  • Innsiktlæring (kognitiv læring)
  • Sosial læringsteori
  • Mestringstro
  • Sosial-kognitiv læring (observasjonslæring)
  • Erfaringslæring (“Learning by Doing”)
  • Vaner
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Kognitiv læring : Barn vs. voksne – hvem lærer raskest?
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Brain mapping – tankekart
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Pedagogiske læringsprinsipper
  • Kunnskap
  • Kompetanse
  • Persuasion Knowledge Model
  • ELM-modellen (Elaboration Likelihood Model)
  • Fra individuell til organisatorisk læring
  • Menneskelig modning
  • Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KulturuttrykkSpråk klassifisering >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Sosiale klasser
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Språk klassifisering
  • Primærsosialisering
  • Familien (Primærgruppen)
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Referansegruppe
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Menneskelig modning
  • Du leser nå artikkelserien: Styring og kontroll

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Belønningssystemet og incitamenter som styringsverktøyMellommenneskelig kommunikasjon som styringsverktøy >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Styring og kontroll av virksomheten
  • Styringshjulet og styringsoppgaver
  • Styringssystem
  • Betingelsesteori (hva påvirker valg av styringssystem)
  • Styrings- og kontrollnivåer
  • Styringsformer
  • Corporate Governance (eierstyring)
  • Mål- og resultatstyring
  • Visjon som styringsverktøy
  • Verdibasert ledelse
  • Bedriftskultur og verdigrunnlag som styringsverktøy
  • Sosialiseringsprosessen som styringsverktøy
  • Regelstyring
  • Strukturstyring
  • Planstyring
  • Regelmessige situasjonsanalyser
  • Business Inteligence som styringsverktøy
  • Tradisjonelle avviksanalyser
  • Budsjettkontroll som styringsverktøy
  • Økonomistyring
  • Målstyring (MBO = Managment By Objectives)
  • Managment By Objectives (MBO – faser)
  • Balansert målstyring som styringsverktøy
  • System for balansert målstyring
  • Belønningssystemet og incitamenter som styringsverktøy
  • Språk
  • Mellommenneskelig kommunikasjon som styringsverktøy
  • Lederen som rollemodell
  • Møte og forhandling
  • Prosessstyring
  • HMS og intern kontroll som styringssystem
  • Kriseledelse
  • Du leser nå artikkelserien: Symbolsk ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KulturuttrykkSymboler i markedsføring og ledelse >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Symbolsk ledelse
  • Den symbolske rammen
  • Organisasjonen som teater
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Symboler i markedsføring og ledelse
  • Identitetskapene symboler
  • Uniform og kleskode
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Språklige virkemidler
  • Ritualer og seremonier
  • Du leser nå artikkelserien: Verdibasert ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << KulturuttrykkIdentitetskapene symboler >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Verdibasert ledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Verdibasert ledelse i et organisasjons og profesjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et refleksjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et kulturperspektiv
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Moral og etikk
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Samvittighet ( etisk vilje )
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Identitetskapene symboler
  • Kulturbærere
  • Referansegruppe
  • Sosialiseringsprosessen – et kraftig styrings- og læringsverktøy
  • Arbeidsmodell for verdibasert ledelse
  • Hvordan endre verdiene i organisasjonen?
  • Lederens rolle i verdibasert ledelse
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Medledelse
  • Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap