Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 12 av 34 artikler om Sosialiseringsprosessen

    Denne artikkelen er del 27 av 34 artikler om Styring og kontroll

    Denne artikkelen er del 17 av 24 artikler om Symbolsk ledelse

    Denne artikkelen er del 22 av 32 artikler om Verdibasert ledelse

agenturer.no

Språk er kanskje det viktigste kjennetegnet som skiller mennesket fra andre levende vesener. Samtidig som et felles språk er helt avgjørende for vår tenkning og samhandling. Kunnskaper om språk er derfor nødvendig for at vi skal forstå oss selv.

Noam Chomsky (1928-) mener at språksans og gramatikk ligger ferdig i hjernen, og at
utviklingen av språk ikke følger strengt alder. Språk inneholder struktur (gramatikk),
språklyder (fonetikk), ordbetydning (semantikk), ord i setninger (syntaks), og
språkmorfologi. Ordenes opprinnelse har en forhistorie (etymologi).

Læring av språk skjer lettere hos barn enn hos voksne. Mennesker er ikke klar over at språk er det første man lærer. Læring av språk har en genetisk basis. Barn erverver det språket som snakkes omkring. Alle mennesker har et språk, og språket læres under en kritisk fase under utviklingen. Hjernen forstår og lager et språk med gramatikk. Språk har mange likhetspunkter, siden hjernen behandler abstrakt informasjon på samme måten. Barn som ikke har hørt visse typer konsonanter klarer ikke å bruke dem som voksne.

Språket starter med ett til to ord som uttrykker behov og dette blir etterhvert til setninger. Barnet kan gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, etterhvert kobles gjenstander og navn, og språket er i telegramstil og kan inneholde feil gramatikk.

Et viktig kulturuttrykk

For at medlemmer med store individuelle forskjeller skal kunne samhandle kreves et felles språk.

De fleste kulturer, enten vi snakker om samfunnskulturer (f.eks. den norske) eller organisasjonskulturer (f.eks. kulturen til TeleNor), kjennetegnes at de har et felles språk.

Nordmenn snakker norsk, mens spanjolene snakker spansk. Språket gir oss en identitet og forteller hvem vi er i forhold til andre. Språket er dermed et virkemiddel til å skape samhold innen en stor gruppe menneske gjennom å gi gruppen et felles språk de kan bruke for å uttrykke sine verdier, holdninger og meninger seg imellom, og hvor meningen av hvert enkelt ord ikke bare må tolkes gjennom hva ordet betyr direkte oversatt til et annet språk, men hvilke verdier og meninger de andre kultur-medlemmene ilegger akkurat dette ordet.

For å kunne bli akseptert som et medlem av en bestemt kultur er første bud å lærer å snakke det gjeldende språket. Før du lærer å snakke norsk, vil du aldri bli fult ut akseptert for å være en nordmenn. Det samme gjelder for enhver annen kultur.  

I en tid hvor stadig flere funksjoner blir outsourcet til andre land og organisasjonsstrukturene virtualisert blir dette en aktuell problemstilling for stadig flere virksomheter. Dette ved at noen plutselig snakker indisk, kinesisk og polsk. Noe som lett skaper misforståelser og feil på grunn av språkbarrierene mellom partene.

All kommunikasjon er avhengig av et felles språk

Språk er et symbolsystem, bestående av visuelle (tegn/skrift) og auditoriske (lyd/tale) symboler, som representerer gjenstander, hendelser, fenomener, tanker, følelser, sanseinntrykk og liknende som gir mening i kommunikasjon.

Språk

Språkets funksjon er å overbringe et budskap i en kommunikasjons-prosess fra avsenderen til en eller flere mottakere, avhengig av om vi snakker om personlig- eller massekommunikasjon. Et felles språk mellom avsenderen og mottakeren er derfor en nødvendighet for at kommunikasjon skal oppstå.

For at et språk skal gi mening må visse regler følges når budskapet kodes og dekodes. Ordenes og tegnenes rekkefølge og bøyninger er eksempler på slike regler. Det finnes et stort antall forskjellige språk med ulik grammatikk som skifter fra kultur til kultur, på samme måte som for eksempel regler for sosial atferd.

Språket blir etterhvert en del av vår identitet (personlighet) og gir oss muligheten til å kommunisere med andre mennesker, slik at vi føler tilhørighet i et samfunn. Gjennom språket forstår vi oss selv og våre omgivelser, slik at vi kan reflektere over det som skjer rundt oss og i våre liv, og bidrar til å organisere tankene våre.

Språket er en medfødt evne som starter før fødselen

Å kommunisere med språk og det talte ord ligger som en biologisk funksjon i den menneskelige hjernen. Vi blir født med evnen og drivkraft til å snakke et språk for å skape en dialog med noen. Vi kan også som voksne lære oss et nytt språk, fordi hjernen har evne til å omstille seg, tenke i nye baner og øve inn kunnskap.

Språkutvikling starter før fødsel. Selv om lydene som rekker et foster ikke er klare, kan de uansett bli hørt. Dette gjør til at man lærer noe allerede på et prenatalt stadie. Stemmen fosteret hører best og oftest er morens og mange spedbarn foretrekker derfor morens stemme foran andres de første månedene.

Et spedbarns hørsel er godt utviklet. Wertheimer (1961) fant at nyfødte som fortsatt er på fødeklinikken kan reagere på lyd med å snu hodet mot lyden. Spedbarn er mellom to og tre uker kan til og med skille mellom lyder fra stemmer og andre lyder. Når barnet er to måneder kan det skille mellom aggressive og rolige stemmer (en aggressiv stemme fører til gråt, mens en rolig stemme kan forårsake smiling og gurgling.

Rundt 18-20 måneder begynner barna å lære å sette to ord sammen og deres lingvistiske utviklingen går raskere fremover. Barns brukt av to-ord uttalelser er veldig lik i alle kulturer. Til og med døve barn utøver dette på sin egen måte. Ordlæring blir utviklet gjennom semantisk utvikling som er læresystemer for å uttrykke meningen i et språk. Ordlæring utvikles vesentlig tidligere enn ordproduksjon. Et barn kan forstå 150-200 ord, men bare uttale ca. 10 de første årene.

Når foreldre snakker til barna sine bruker de korte, enkle og vel formulerte setninger og fraser. Dette kalles child-directed speech. Denne talen er karakterisert av blant annet klar uttale, få abstrakte ord og funksjonsord. Videre er det slik at måten man snakker til et barn på endrer seg ved økende alder. En mor snakker annerledes til barnet sitt når det er to år i forhold til når det er ti år.

Alle barn med normal språkutvikling tilegner seg språk på samme måte over hele verden. Dette er relativt uavhengig av intelligens og hvor mye formell instruksjon barna får, og skjer i løpet av noen få år.

Hva påvirker språk utviklingen?

Et barns språk er påvirket av:

  • arvelig egenskaper
  • de kulturelle betingelsene barnet vokser opp under

Barn utvikler seg på flere områder samtidig, både:

  • språklig
  • sosialt
  • emosjonelt
  • intellektuelt

Vi hører det vi vil høre

Nyere forskning på kommunikasjon mellom mennesker lener mot et nytt syn på språkets rolle. Man ser ikke lenger på språket som et nøytralt og konkret verktøy, men snarere som noe som utvikler seg mellom menneskene som snakker sammen. Et eksempel på dette kan være at du forteller noe til en venn, og hun forstår hva du mener og støtter deg. Når du forteller det samme til kjæresten din, blir du misforstått og avvist. Språket mellom mennesker preges av vår egen virkelighetsoppfatning, som igjen påvirker kommunikasjonen og dermed påvirker hvordan vi opplever samtalen. På en enkel måte kan man si at vi hører det vi vil høre.

Et verktøy for å forstå og håndtere følelser

Barn kan bruke språket til å identifisere hva de ulike følelsene gjør med dem, og hvordan følelsene kjennes i kroppen. Ved hjelp av språket får barn og unge en mulighet til å forstå seg selv, andre og livet rundt seg. Språket kan også hjelpe dem til å håndtere ulike situasjoner på en god måte.

Barn kan allerede fra de går i barnehagen lære å snakke om følelsene sine, for eksempel sinnet de føler når bestevennen oppfører seg dårlig. Barn kan ved hjelp av språket sette ord på sin frustrasjon og sitt sinne. På den måten kan barn helt fra de er små lære å bruke språket som middel for konflikthåndtering og som erstatning for biting, dytting eller slåssing. Jo bedre barn og unges språk fungerer, desto lettere er det å uttrykke seg til andre og selv bli forstått.

Skaper en felles identitet, samhold og forståelse

Selv om alle snakker det samme språket, f.eks. norsk, betyr ikke dette at alle medlemmene snakker samme “språk“. Ikke bare finnes det mange ulike dialekter, men alle virksomheter utvikler også sin egen sjargong med bruk av faguttrykk, slang o.l.

Ulike fagområder utvikler også sitt eget språk i form av faguttrykk og fremmedord som det kan være vanskelig for utenforstående å skjønne. Legene har sitt “språk”, mens advokater snakker et helt annet “språk”.

For en leder er det viktig å være klar over også denne dimensjonen og tenke på hvordan organisasjonen kan utvikle et felles språk som binder medlemmene nærmere sammen og skaper varige bånd, akkurat på samme måte som familie og venneklikker gjør.

Takt og tone

Takt og tone står også sentralt når vi snakker om virksomhetens språk og språkets betydning for arbeidsmiljøet, trivselen og effektiviteten. Ikke bare avgjør språkbruken til de ansatte hvilket inntrykk kundene og leverandørene får av virksomheten, men tonen medarbeiderne seg imellom avgjør i stor grad også deres trivsel og effektivitet.

En dyktig leder må derfor tenke grundig gjennom hvilken takt og tone de ønsker at medarbeiderne skal ha seg imellom og ovenfor kundene. Skal tonen være uformell eller formell? Seriøs eller fleipete? Å avgjøre dette er viktig, da dette skaper kundenes oppfattelse av virksomheten i stor grad, samtidig som det avgjør om de ansatte trives i sammen eller ikke. 

Tank også igjennom språkbruken, da det er stor forskjell på å tillate banning og overdrivelser, i forhold til kun tillate saklig argumentasjon ovenfor kunder og andre medarbeidere. Hva med volumet? Skal alle kun snakke stille og rolig, eller er det lov å rope og skrike til hverandre? Hvor går grensen?

Visuelle språklige symboler

Symboler, på skilt, i form av tall, tekst eller illustrasjoner forekommer stadig viktigere i moderne samfunn og er visuelle språklige symboler vi alle må kjenne betydningen av for å bli akseptert og fungere i samfunnet eller arbeidsplassen. For en leder gjelder det derfor å tenke igjennom hvilke visuelle språklige symboler virksomheten idag bruker og hvilke som er best egnet for å skape en felles identitet, sikkerhet og effektivitet på arbeidsplassen og arbeidsmiljøet. 

Symbolske handlinger

Foruten visuelle symboler, har alle samfunn også en rekke andre symbolske handlinger, med tilhørende felles seremonier, ritualer og språk. For eksempel barndåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse, nasjonaldag og nasjonalsang som alle har en viktig symbolsk betydning for oss og som kun finnes for å skape samhold og markere begivenheter av betydning for samfunnet og/eller enkeltindividet. 

På samme måte må enhver leder idag tenke grundig igjennom hvilke symbolske handlinger i form av ritualer, tradisjoner, seremonier o.l. virksomheten benytter for å skape samhold og fremheve ønsket atferd hos enkeltindivider og grupper. 

Språket læres gjennom sosialisering

For å kunne ta del i en kultur er det en forutsetning og forventning at alle medlemmene har et felles språk og at alle kjenner betydningen av de ulike symbolene. En lærdom som blir brakt fra en person til en annen gjennom sosialiseringsprosessen vi alle går igjennom fra fødselen av. De samme reglene gjelder for organisasjonskulturen. Den må bygge på et felles språk og en felles forståelse av symbolene virksomheten bruker.

Klassifisering av språk

Det er generelt tre forskjellige måter å klassifisere språk på (Store Norske Leksikon):

  1. genetisk språk
  2. språkgeografisk språk
  3. typologisk språk

En genetisk klassifisering tar utgangspunkt i at likheter mellom språk kan tilskrives at de har et felles opphav – et sett fellestrekk som ikke skyldes lån eller språkkontakt. Gjennom nøyaktige, metodiske sammenligninger (sammenlignende språkvitenskap) forsøker man å gruppere språk i språkfamilier, grupper av språk som er utviklet fra et felles grunnspråk. Man tar da utgangspunkt i trekk ved språkets lydsystem, grammatikk og grunnleggende vokabular, fordi her er mindre sannsynlig med direkte innlån fra andre språk.

Termen språkfamilie brukes særlig om de største gruppene som lar seg påvise, f.eks. den indoeuropeiske språkfamilien, den uralske språkfamilien, den austronesiske språkfamilien. Mindre grupper av språk som hører nøyere sammen innenfor en språkfamilie, kalles gjerne en gren, f.eks. er germanske språk, romanske språk og slaviske språk tre grener innenfor indoeuropeisk.

Genetisk språkslektskap er ikke alltid like lett å påvise, spesielt der det ikke finnes eldre skriftlige kilder, og  i språksamfunn der flere språk brukes side om side (slik det bl.a. er vanlig i Afrika og Oseania). Det finnes flere språk som ikke med sikkerhet kan knyttes til noen språkfamilie, f.eks. japansk og koreansk i Øst-Asia og baskisk i Vest-Europa.

En språkgeografisk klassifisering er i en viss forstand det motsatte av en genetisk klassifisering, fordi den baserer seg på slike likheter mellom språk som nettopp er resultat av lån og geografisk kontakt mellom språk. I språkgeografien tar man for seg enkelte språklige fenomener eller trekk og ser på hvilken måte disse sprer seg på tvers av dialekt- og språkgrenser. Man kan tegne en linje, en isogloss, rundt spredningen til hvert enkelt språktrekk, og i den grad flere isoglosser faller sammen med hverandre, kan en slik bunt av isoglosser sies å definere et språkområde.

Et vanlig eksempel på et slikt språkområde er Balkan, der gresk, albansk, bulgarsk og rumensk gjennom utviklingen er kommet til å dele mange språktrekk som ikke har sin årsak i felles genetisk opprinnelse. Et annet slikt område finner vi i Øst-Asia, dekket av Kina, Laos, Thailand, Vietnam og Kambodsja. Språkene i dette området hører til flere ulike språkfamilier, men har spesielt gjennom den sterke påvirkningen fra kinesisk utviklet mange felles strukturelle trekk.

En typologisk klassifisering vil si å gruppere språk sammen etter strukturelle fellestrekk. Den tar utgangspunkt i at det finnes grunnleggende universelle likheter mellom språk som verken skyldes genetisk slektskap eller språkkontakt. Dermed må den være basert på et stort antall språk fra et vidt spekter av språkfamilier og språkområder. Slik er en typologisk klassifisering uavhengig av begge de ovenstående klassifiseringsmåtene.

Genetisk beslektede språk kan utvikle svært forskjellige strukturelle trekk – selv så nært beslektede språk som islandsk og norsk er typologisk sett ganske ulike, fordi norsk gjennom den historiske utviklingen har mistet en god del av bøyningene (f.eks. person- og tallbøyning ved verb og kasusbøyning ved substantiver) som islandsk har beholdt.

Flere typologiske inndelingsmåter er basert på hvordan ordene er oppbygd, altså deres morfologiske struktur. Én av disse klassifiserer etter hvor mye morfologi (avledning og bøyning) ordene har, og deler språkene inn langs en skala i:

  • isolerendespråk (med ingen eller svært lite morfologi, som kinesisk og vietnamesisk)
  • svakt syntetiskespråk (med lite morfologi som norsk og engelsk)
  • sterkt syntetiskespråk (med mer morfologi, som islandsk, russisk, italiensk)
  • polysyntetiskespråk (med svært mye avledninger og bøyninger, som eskimoisk).

En annen tar for seg måten de morfologiske elementene er satt sammen på. Denne klassifiseringen gjelder da bare språk som ikke er isolerende. Språk der avlednings- og bøyningselementer er lette å identifisere og klart atskilt fra roten,

kalles for agglutinerende språk (f.eks. tyrkisk), mens språk der de morfologiske elementene i større grad smelter sammen, kalles flekterende eller fusjonerende (f.eks. latin eller russisk). Svært mange språk er ikke helt enhetlige i den morfologiske typologien, slik at de kan ha både agglutinerende og flekterende trekk: Norsk har f.eks. både kast-et og satt som fortidsformer av verb.

Andre typologiske inndelinger er syntaktisk basert. En av disse er såkalt ordstillingstypologi, der språk deles inn i grupper etter:

HVA SOM ER DEN VANLIGSTE REKKEFØLGEN AV SUBJEKT (S), VERBAL (V) OG OBJEKT (O).

Norsk og engelsk er SVO-språk, latin og tyrkisk (og tysk i bisetninger) er SOV-språk, irsk og arabisk er VSO-språk. Man har også funnet sammenhenger mellom disse ordstillingstrekkene og rekkefølgen på andre elementer, f.eks. har språk med verbalet til slutt i setningen vanligvis postposisjoner, og adjektivet står før substantivet, mens språk med verbalet først vanligvis har preposisjoner, og adjektivet står etter substantivet.

Verdens mest utbredte språk (i millioner talende)

Verdens mest utbredte språk med tilnærmet angivelse (i millioner) av hvor mange som snakker dem som morsmål (tall fra Ethnologue, 2013, hentet fra Det Store Norske Leksikon)

Nummer Språk Antall språkbrukere
1 Kinesisk 1,197
2 Spansk 406
3 Engelsk 335
4 Hindi 260
5 Arabisk 223
6 Portugisisk 202
7 Bengali 193
8 Russisk 162
9 Japansk 122
10 Javanesisk 84.3
11 Tysk 83.8
12 Lahnda 82.7
13 Telugu 74.0
14 Marathi 71.8
15 Tamil 68.8
16 Fransk 68.5
17 Vietnamesisk 67.8
18 Koreansk 66.4
19 Urdu 63.4
20 Italiensk 61.1
21 Malayisk 59.4
22 Persisk 56.6
23 Tyrkisk 50.7
24 Oriya 50.1
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Rapporter en feil, mangel eller savn

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Sosialiseringsprosessen

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << KulturuttrykkSosiale klasser >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Økologisk utviklingsmodell (micro-, messo-, exo- og makrosystemet)
  • Demografi & demografisk segmentering
  • Sosialiseringsprosessen
  • Samfunnsosialisering (sekundærsosialisering)
  • Kultur
  • Subkultur
  • Verdi og verdier
  • Sosiale og moralske normer
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Artifakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Sosiale klasser
  • Kulturelle generasjoner (Generasjon X, Y og Z)
  • Babyboomere
  • Generasjon X
  • Generasjon Y
  • Generasjon Z
  • Primærsosialisering
  • Referansegruppe
  • Venner og bandwagon – effekt
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Opinionsleder
  • Familien (Primærgruppen)
  • Sosial læring og -utvikling (Eriksons 8-trinnsmodell)
  • Tillit eller mistillit: utviklingen fra 0 til 1,5 år
  • Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5 til 3 år)
  • Initiativ eller skyldfølelse (fra 3 til 6 år)
  • Arbeidsiver eller underlegenhet: utviklingen fra ca. 6 til 12 år
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder
  • Produktivitet eller stillstand – utviklingen «midtveis i livet»
  • Jeg-integritet eller fortvilelse – utviklingen mot og i alderdommen
  • Prososial atferd
  • Du leser nå artikkelserien: Styring og kontroll

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Bedriftskulturen og verdigrunnlaget som styringsverktøyMellommenneskelig kommunikasjon som styringsverktøy >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Styring og kontroll av virksomheten
  • Bærende styringsprinsipper
  • Styringshjulet og styringsoppgaver
  • Beslutning
  • Anbefalt beslutningsprosess
  • Styrings- og kontrollnivåer
  • Styringsformer
  • Valg av styringssystem og -verktøy
  • Regelstyring
  • Planstyring
  • Regelmessige situasjonsanalyser
  • Business Inteligence som styringsverktøy
  • Tradisjonelle avviksanalyser
  • Mål- og resultatstyring
  • Et system for mål- og resultatstyring
  • Planleggings- og gjennomføring modell for målstyring
  • Budsjettkontroll som styringsverktøy
  • Økonomistyring
  • Kvalitetsirkler- MBO (Målstyring)
  • MBO – fasene
  • Balansert målstyring som styringsverktøy
  • System for balansert målstyring
  • Visjon som styringsverktøy
  • Sosialiseringsprosessen som styringsverktøy
  • Belønningssystemet og incitamenter som styringsverktøy
  • Bedriftskulturen og verdigrunnlaget som styringsverktøy
  • Språk
  • Mellommenneskelig kommunikasjon som styringsverktøy
  • Lederen som rollemodell
  • Møter og forhandlinger
  • Prosessstyring
  • HMS og intern kontroll som styringssystem
  • Struktur, roller, instrukser, regler og manualer som styringsverktøy
  • Kriseledelse
  • Du leser nå artikkelserien: Symbolsk ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << KulturuttrykkIdentitetskapene symboler >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Symbolsk ledelse
  • Den symbolske rammen
  • Organisasjonen som teater
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdier og karakter – hva er forskjellen?
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Artifakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Identitetskapene symboler
  • Uniform og kleskode
  • Fortellinger og eventyr
  • Metaforer, humor og lek i ledelse
  • Myter
  • Møte som teater
  • Ritualer og seremonier
  • Du leser nå artikkelserien: Verdibasert ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << KulturuttrykkIdentitetskapene symboler >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Verdibasert ledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Verdibasert ledelse i et organisasjons og profesjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et refleksjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et kulturperspektiv
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdier og karakter – hva er forskjellen?
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Moral og etikk
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Artifakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Identitetskapene symboler
  • Kulturbærere
  • Referansegruppe
  • Sosialiseringsprosessen – et kraftig styrings- og læringsverktøy
  • Arbeidsmodell for verdibasert ledelse
  • Hvordan endre verdiene i organisasjonen?
  • Lederens rolle i verdibasert ledelse
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Medledelse
  • Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap