Domene og webhotell fra OnNet.no

Språket og evnen til å tenke er kanskje det viktigste skillet mennesket fra andre levende vesener. Språket gjør det mulig for oss å tenke, kommunisere og samhandle. Kunnskaper om språk er derfor nødvendig for at vi skal forstå oss selv, hvordan vi lærer, kommuniserer, samhandler og utvikler oss som menneske.

Språket – det første vi lærer

Alle har et språk og språksansen, dvs. ønsket om å kommunisere med språk og det talte ord, ligger som en biologisk funksjon i den menneskelige hjernen fra fødselen av. Vi blir født med evnen og drivkraften til å snakke et språk for å skape en dialog med noen. 

Språket er imidlertid ikke medfødt. Det må læres gjennom sosialisering. Språkutviklingen følger ikke en bestemt alder, men det er åpenbart at barn lærer lettere og raskere språk enn voksne. 

Språket er det første et barn lærer og er nødvendig ferdighet for å kunne kommunisere med sine foreldre. F.eks. fortelle dem at de er sultne, tørste eller våte. Etter hvert som barnet lærer språket kan de sette ord på ting og bruke disse begrepene i sin tenkning for å sette dette begrepet inn i en større sammenheng. Språket er dermed det som gjør det mulig for oss mennesker å lære, tenke og kommunisere. 

Fra fødselen av lærer barnet automatisk det språket som snakkes rundt dem til daglig. Hjernen forstår og lager et språk med struktur (gramatikk), språklyder (fonetikk), ordbetydning (semantikk), ord i setninger (syntaks), og språkmorfologi. Ordenes opprinnelse har dessuten en forhistorie (etymologi).

Rundt 18-20 måneder begynner barna å lære å sette to ord sammen og deres lingvistiske utviklingen går raskere fremover. Barns brukt av to-ord uttalelser er veldig lik i alle kulturer. Til og med døve barn utøver dette på sin egen måte. Språket starter med ett til to ord som uttrykker behov og dette blir etterhvert til setninger. Barnet kan gjenkjenne ansikter og ansiktsuttrykk, etterhvert kobles gjenstander og navn, og språket er i telegramstil og kan inneholde gramatiske feil.

Ordlæring blir utviklet gjennom semantisk utvikling som er læresystemer for å uttrykke meningen i et språk. Ordlæring utvikles vesentlig tidligere enn ordproduksjon. Et barn kan forstå 150-200 ord, men bare uttale ca. 10 de første 20 månedene.

Når foreldre snakker til barna sine bruker de korte, enkle og vel formulerte setninger og fraser. Dette kalles child-directed speech. Denne talen er karakterisert av blant annet klar uttale, få abstrakte ord og funksjonsord. Videre er det slik at måten man snakker til et barn på endrer seg ved økende alder. En mor snakker annerledes til barnet sitt når det er to år i forhold til når det er ti år.

Alle barn med normal språkutvikling tilegner seg språk på samme måte over hele verden. Dette er relativt uavhengig av intelligens og hvor mye formell instruksjon barna får, og skjer i løpet av noen få år.

Barn som ikke har hørt visse typer konsonanter klarer ikke å bruke dem som voksne. Fokus på språkutvikling hos små barn er derfor viktig for deres språkutvikling og språkforståelse i voksen alder.

All kommunikasjon er avhengig av et felles språk

Språk er et symbolsystem, bestående av visuelle (tegn/skrift) og auditoriske (lyd/tale) symboler, som representerer gjenstander, hendelser, fenomener, tanker, følelser, sanseinntrykk og liknende som gir mening i kommunikasjon.

Språk

Språkets funksjon er å overbringe et budskap i en kommunikasjonsprosess fra avsenderen til en eller flere mottakere, avhengig av om vi snakker om personlig- eller massekommunikasjon. Et felles språk mellom avsenderen og mottakeren er derfor en nødvendighet for at kommunikasjon skal oppstå.

For at et språk skal gi mening må visse regler følges når budskapet kodes og dekodes. Ordenes og tegnenes rekkefølge og bøyninger er eksempler på slike regler. Det finnes et stort antall forskjellige språk med ulik grammatikk som skifter fra kultur til kultur, på samme måte som for eksempel regler for sosial atferd.

Språket blir etterhvert en del av vår identitet (personlighet) og gir oss muligheten til å kommunisere med andre mennesker, slik at vi føler tilhørighet i et samfunn. Gjennom språket forstår vi oss selv og våre omgivelser, slik at vi kan reflektere over det som skjer rundt oss og i våre liv, og bidrar til å organisere tankene våre.

Språket – en forutsetning for kunnskap og læring

Kunnskap skapes ved at språket bidrar til å forme våre måter å forstå verden på. Læring er et sosialt fenomen som skjer i en sosial situasjon, hvor både språket og sosiale forhold er med på å skape kunnskapen. Læring er derfor primært et sosialt anliggende som er avhengig av et felles språk.

Det gryende språket er byggesteiner for tenkningen, ifølge Vygotskys teori. Han sier at det er først når barnet begynner “å snakke med seg selv” at erfaringer internaliseres som tenkning. Små barn i en sandkasse snakker ikke så mye til hverandre. De snakker mest med seg selv om det de gjør: “Ta spaden”, “der bil, drmn-drmn”, “lage kake” osv. Språket og handlingen er deler av den samme situasjonen, og fyller den samme funksjonen. Jo mer kompleks situasjonen er, desto viktigere er det at barnet kan bruke språket for i det hele tatt å klare oppgaven. Denne egosentriske talen utvikles etter hvert på det indre planet slik at barnet kan bruke språket overfor seg selv til å legge planer, styre og tenke for seg selv.

Språket er altså en ren sosial aktivitet til å begynne med, men etter hvert “splittes” språkfunksjonen i to:

Et sosialt språk til å kommunisere med, og en “egosentrisk”, indre tale som grunnlag for tanken.

Språket blir på denne måten en nødvendig forutsetning for den intellektuelle utviklingen. Språket blir bestemmende for hvordan en tenker og hvordan en skal oppfatte verden. Språket er de brillene en ser verden gjennom: “Bevisstheten er en gjenspeiling av virkeligheten som brytes ved hjelp av språkets allmennmenneskelige erfaring“. Språket er gitt oss av samfunnet, og dermed blir også bevisstheten et samfunnsprodukt (midtsund.net).

Den proksimale utviklingssonen

Siden utviklingen løper fra det sosiale til det individuelle nivå, vil barnet først være istand til å utføre en handling i samhandling med andre før det er i stand til å utføre den alene. Barnet gjør først ting med hjelp, deretter alene. Forskjellen mellom det barnet klarer å gjøre sammen med andre og alene kaller vi den proksimale utviklingssonen.

Språk av 1 og 2 orden

Vygotskys teori skiller mellom språk av 1. og 2. orden (midtsund.net):

  • Språk av 1. orden – språk som gir oss en umiddelbar mening, uten at vi trenger å tolke ordet. Dette er språkuttrykk som har utviklet seg samtidig som vi har lært begrepene. Dersom du er en god leser, vil skriftspråket fungere som språk av 1. orden for deg. Det vil si at du ikke trenger å si eller høre ordet, du trenger ikke en gang snakke inni deg. Ordbildet tolkes direkte uten at du trenger muntlig språk som støtte.
  • Språk av 2. orden – er språk som ikke står i direkte kontakt med begrepsinnholdet. Det må derfor oversettes og klargjøres før de gir mening. Denne oversettingen forutsetter språk av 1.orden som oversettelsesledd. Vi kan betrakte oversettelsesleddet som bindeleddet mellom det nye språket vi lærer og vår begrepsverden. I følge Vygotsky vil alle nye språk fungere som språk av 2.orden. Som følge av det vil vi måtte akseptere at en oversettelsesprosess må finne sted over lengre eller kortere tid.

Språk – et viktig kulturuttrykk

For at medlemmer med store individuelle forskjeller skal kunne samhandle kreves et felles språk.

De fleste kulturer, enten vi snakker om samfunnskulturer (f.eks. den norske) eller organisasjonskulturer (f.eks. kulturen til TeleNor), kjennetegnes at de har et felles språk.

Nordmenn snakker norsk, mens spanjolene snakker spansk. Språket gir oss en identitet og forteller hvem vi er i forhold til andre. Språket er dermed et virkemiddel til å skape samhold innen en stor gruppe menneske gjennom å gi gruppen et felles språk de kan bruke for å uttrykke sine verdier, holdninger og meninger seg imellom, og hvor meningen av hvert enkelt ord ikke bare må tolkes gjennom hva ordet betyr direkte oversatt til et annet språk, men hvilke verdier og meninger de andre kultur-medlemmene ilegger akkurat dette ordet.

For å kunne bli akseptert som et medlem av en bestemt kultur er første bud å lærer å snakke det gjeldende språket. Før du lærer å snakke norsk, vil du aldri bli fult ut akseptert for å være en nordmenn. Det samme gjelder for enhver annen kultur.  

For å kunne ta del i en kultur er det en forutsetning og forventning at alle medlemmene har et felles språk og at alle kjenner betydningen av de ulike symbolene. En lærdom som blir brakt fra en person til en annen gjennom sosialiseringsprosessen vi alle går igjennom fra fødselen av. De samme reglene gjelder for organisasjonskulturen. Den må bygge på et felles språk og en felles forståelse av symbolene virksomheten bruker.

I en tid hvor stadig flere funksjoner blir outsourcet til andre land og organisasjonsstrukturene virtualiseres blir dette en aktuell problemstilling for stadig flere virksomheter. Dette ved at noen plutselig snakker indisk, kinesisk og polsk. Noe som lett skaper misforståelser og feil på grunn av språkbarrierene mellom partene.

Hva påvirker språk utviklingen?

You need to be logged in to view the rest of the content. Vennligst . Ikke medlem? Bli med oss
Kjetil Sander
Kjetil Sander (f.1968) grunnlegger, redaktør, forfatter og serieentreprenør. Gunnla Kunnskapssenteret.com i 2001 (i dag eStudie.no) og har siden vært portalens redaktør. Utdannet Diplom økonom og Diplom markedsfører fra BI/NMH. Har i dag mer enn 30 års erfaring som serieentreprenør, leder og styremedlem.