Innholdsfortegnelse
Hva er gjeld?
Gjeld er:
“Det pengebeløpet som står ubetalt til enhver tid og som skyldneren (debitor) har en rettslig forpliktelse til å gjøre opp med et pengebeløp eller med naturalia”.
Normalt oppstår gjeld ved utlån av penger og kreditt, men gjeld kan også oppstå på annet avtalerettslig grunnlag mellom juridiske personer (privatpersoner, selskaper, kommuner, foreninger mm.). F.eks. på grunnlag av:
- erstatningskrav
- straffbar handling
- offentlig beslutning med hjemmel i lov
Gjeld representerer penger som en part skylder en annen og er en viktig komponent i både privatøkonomi og bedriftsøkonomi. I selskaper og organisasjoner refererer gjeld til de økonomiske forpliktelsene som selskapet har, vanligvis i form av lån, obligasjoner, eller andre gjeldsinstrumenter. På et personlig nivå kan gjeld inkludere forbrukslån, boliglån, kredittkortgjeld, og studielån. Gjeld brukes ofte til å finansiere vekst og investeringer, men medfører også en risiko hvis den ikke forvaltes riktig.
Kreditor og debitor
Et gjeldsforhold er en tilbakebetalingavtale hvor kreditor lover å tilbakebetale en debitor penger etter en bestemt avtale. Forskjellen mellom en debitor og kreditor kan forklares slik:
- Debitor – er lånegiveren som låner bort pengene eller som har krav på å få dem tilbakebetalt av kreditor
- Kreditor – er låntakeren som har lånt pengene og som er ansvarlig for at beløpet blir tilbakebetalt i henhold til inngått avtale med debitor.
To typer gjeld
Det finnes mange former for gjeld. Det store mangfoldet kan imidlertid grupperes i to hovedgrupper:
- Langsiktig gjeld – gjeld med en løpetid på over 1 år. Eksempler inkluderer obligasjoner, langsiktige lån, og pantegjeld. Langsiktig gjeld brukes til å finansiere store investeringer som maskineri, eiendom, og andre større kapitalutgifter.
- Kortsiktig gjeld – gjeld som har en løpetid på under 1 år. Eksempler er leverandørgjeld, kassekreditt, og andre kortsiktige lån som brukes til å finansiere driftskapital. Bedrifter bruker ofte kortsiktig gjeld for å dekke daglige utgifter som lønn, varekjøp og mindre investeringer.
Sikret og usikret gjeld
Gjelden kan være sikret med pant, eller den kan være usikret. Forskjellen mellom sikret og usikret gjeld kan forklares slik:
- Sikret gjeld – kreditor har pant i en eiendel som de kan ta og selge hvis gjelden ikke blir tilbakebetalt i henhold til avtalen debitor og kreditor mellom.
- Usikret gjeld – kreditor har ikke pant i noen eiendeler for gjelden, noe som øker kreditors risiko betraktelig. Dette ved at de kan tape hele gjelden hvis kreditor går konkurs. Noe som fører til en høyere rente enn ved sikret gjeld.
For et selskap gjelder det å ha så mye usikret gjeld som mulig, da dette gjør det enklere for dem å oppta pantelån i fremtiden ved at de har varige eiendeler som det er mulig å bruke som sikkerhet (pant) for lånet. F.eks. eiendom, bygninger og maskiner.
Ettersom en debitor har langt høyere sikkerhet for gjelden, og dermed også lavere risiko, hvis de har sikkerhet (pant) i eiendeler for lånet de gir, er det alltid vesentlig rimeligere å skaffe seg et pantelån enn et usikret lån. De fleste velger derfor å inngå sikrede lån når større lån skal gjøres. I mange tilfeller er dette også det eneste alternativer, da de fleste banker og finansieringinstitusjoner vegrer seg for å gi større usikrede lån.
