Innholdsfortegnelse
Hva er gjeld?
Gjeld er:
“DET PENGEBELØPET SOM STÅR UBETALT TIL ENHVER TID OG SOM SKYLDNEREN (DEBITOR) HAR EN RETTSLIG FORPLIKTELSE TIL Å GJØRE OPP MED ET PENGEBELØP ELLER MED NATURALIA”.
Normalt oppstår gjeld ved utlån av penger og kreditt, men gjeld kan også oppstå på annet avtalerettslig grunnlag mellom juridiske personer (privatpersoner, selskaper, kommuner, foreninger mm.). F.eks. på grunnlag av:
- erstatningskrav
- straffbar handling
- offentlig beslutning med hjemmel i lov
Kreditor og debitor
Et gjeldsforhold er en tilbakebetalingavtale hvor kreditor lover å tilbakebetale en debitor penger etter en bestemt avtale. Forskjellen mellom en debitor og kreditor kan forklares slik:
- Debitor – er lånegiveren som låner bort pengene eller som har krav på å få dem tilbakebetalt av kreditor
- Kreditor – er låntakeren som har lånt pengene og som er ansvarlig for at beløpet blir tilbakebetalt i henhold til inngått avtale med debitor.
Sikret og usikret gjeld
Gjelden kan være sikret med pant, eller den kan være usikret. Forskjellen mellom sikret og usikret gjeld kan forklares slik:
- Sikret gjeld – kreditor har pant i en eiendel som de kan ta og selge hvis gjelden ikke blir tilbakebetalt i henhold til avtalen debitor og kreditor mellom.
- Usikret gjeld – kreditor har ikke pant i noen eiendeler for gjelden, noe som øker kreditors risiko betraktelig. Dette ved at de kan tape hele gjelden hvis kreditor går konkurs.
For et selskap gjelder det å ha så mye usikret gjeld som mulig, da dette gjør det enklere for dem å oppta pantelån i fremtiden ved at de har varige eiendeler som det er mulig å bruke som sikkerhet (pant) for lånet. F.eks. eiendom, bygninger og maskiner.
Ettersom en debitor har langt høyere sikkerhet for gjelden, og dermed også lavere risiko, hvis de har sikkerhet (pant) i eiendeler for lånet de gir, er det alltid vesentlig rimeligere å skaffe seg et pantelån enn et usikret lån. De fleste velger derfor å inngå sikrede lån når større lån skal gjøres. I mange tilfeller er dette også det eneste alternativer, da de fleste banker og finansieringinstitusjoner vegrer seg for å gi større usikrede lån.
