Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 18 av 18 artikler om Kriseledelse

Når krisen er over går vi over til en demobiliserings fase, hvor vi starter med å evaluere krisen vi nettopp har vært igjennom. Målet er her å lære av de feil og suksesser som ble gjort under krisehåndteringen, slik at vi kan håndtere fremtidige kriser bedre enn denne krisen.

Læring i kriser

I denne evalueringen ønsker vi svar på spørsmål av typen:

  • Hva skyldes krisen og hva kunne vært gjort for å unngå krisen?
  • Hva ble konsekvensene?
  • Hvordan ble krisen løst?
  • Gav beredskapsplanen alle de retningslinjene kriseteamet trengte?
  • Hva gikk galt og hvorfor gikk det galt?
  • Hva kan vi gjøre for at dette ikke skal skje igjen i fremtiden?
  • Hva gikk svært bra og hvorfor? Hvordan kan vi sikre at dette blir gjentatt i fremtiden?

Erfaringsbasert læring og overtroisk læring

Vi lærer av kriser gjennom prøving og feiling (“learning by doing“). Dette kalles erfaringsbasert læring, og er den mest effektive læringsformen. Problemet er bare at vi kan bli utsatt for overtroisk læring. Dette er læring hvor forholdet mellom grunnen til at krisen oppsto og utfallet av en hendelse er uklart eller misvisende (March og Olsen 1976). Slik læring ønsker vi ikke.

Les mer: Erfaringsbasert læring


Målet er å skape en lærende organisasjon

For at et kriseteam og en organisasjonen skal bli i stand til å lære av krisene de går igjennom slik at de kan bruke denne lærdommen til å håndtere fremtidige kriser på en bedre måte enn denne, må vi skape en lærende organisasjon. Det vil si en organisasjon som er i stand til å lære av sine handlinger underveis og bruke denne lærdommen til å oppnå fremtidig suksess.

Les mer: Lærende organisasjon

Evalueringen må omfatte hele beredskapsplanen

Når vi skal evaluerer krisehåndteringen må vi ta utgangspunkt i beredskapsplanen vi hadde før krisen oppsto og evaluere alle delene av denne beredskapsplanen opp mot hvordan krisen faktisk ble håndtert.

Les mer: Beredskapsplan

Forbedre planverket og forberedelsene

Læringen vi gjør gjennom å innhente og evaluere svarene på ovenstående spørsmål bruker vi til å utvikle kunnskap som kan forbedre våre rutiner og handlingsmønstre i den neste krisen som måtte oppstå.

Du leser nå artikkelserien: Kriseledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Sjekkliste for krisehåndtering de første timene og dag
    Andre artikler i serien er: 
  • Kriseledelse
  • Hva er en krise?
  • Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)
  • Kriseteam
  • Kriseforebygging og beredskap
  • Kriseplan (beredskapsplan)
  • Krisekommunikasjon
  • Intern og ekstern krisekommunikasjon
  • Krisestrategier
  • Crisis and Emergency Risk Communication (CERC)
  • Varsling i kriser
  • Hvordan ivareta omdømme i en krisesituasjon?
  • Kommunikasjonskanaler i krisekommunikasjon
  • Overvåking av medier og omverden i kriser
  • Budskap i kriser
  • Krisetrening
  • Sjekkliste for krisehåndtering de første timene og dag
  • Evaluering og læring av kriser
  • Kjetil Sander (f.1968) er eStudie.no sin grunnlegger. I tillegg er han daglig leder for bl.a. webbyrået og hostingselskapet OnNet AS. En entrepenør og forretningsutvikler med over 25 års entrepenør- og ledererfaring.