Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 13 av 18 artikler om Aksjehandel

Med portefølje menes:

en samling av verdipapirer, f.eks. aksjer, fond, skjøter, obligasjoner eller opsjoner

En aksjeportefølje er dermed:

en samling enkeltaksjer i ulike aksje- og/eller allmennaksjeselskaper


Diversifisering

Diversifisering vil si:

Å sette sammen en aksjeportefølje bestående ulike aksjer for å redusere aksjenes usystematiske risiko.

I motsetning til systematisk risiko som ikke kan diversieres bort, kan usystematisk risiko diversifiseres bort gjennom å spre investeringen på flere aksjer i ulike bransjer og markeder, uten å samtidig måtte redusere den forventede avkastningen.

Hvis du f.eks. eier to aksjer som du har betalt den samme inngangsbilletten for. En i et selskap som selger paraplyer og en i et selskap som selger solkrem, er risikoen for at du skal tape store penger på denne aksjeporteføljen i løpet av sommeren minimal. Dette fordi hvis det blir en flott sommer med masse sol og varme vil aksjen som selger solkrem stige som et resultat av økt etterspørsel etter solkrem og andre solprodukter. Blir det en forferdelig sommer med masse regn vil aksjen som selger paraplyer stige som et resultat at flere etterspør paraplyer og regntøy. På den måten er du sikret at du ikke vil tape store penger på aksjeporteføljen i løpet av sommeren, da kursstigningen på solkremen vil veie opp kursfallet for paraply aksjen hvis det blir en solfylt sommer – og motsatt hvis det blir en regnfylt sommer.

Aktivaallokering

De fleste aksjeeksperter er enig i at det er viktig å spre investeringene godt, og ha i bakhodet at Oslo Børs er en energitung børs. En portefølje, enten det er en global investeringsportefølje eller en ren, norsk aksjeportefølje, bør bestå av elementer som har en lav samvariasjon med hverandre. For å oppnå dette kan det være lurt å spre seg på ulike aktivaklasser, aksjeregioner, aksjesektorer og rentesegmenter. Dette kalles aktivaallokering.

Aktivaallokering er med andre ord et fancy ord for hvor stor andel forskjellige verdipapirer (aktiva) skal utgjøre av min verdipapirportefølje. I praksis handler det om hvor stor prosentvis andel av den totale porteføljen.

Porteføljen settes sammen gjennom å følge denne fremgangsmåten:

Verdipapirfordeling

Det første du må gjøre når du skal starte å investere i aksjer og andre verdipapirer er å starte med å lage  en verdipapirfordeling.

Med verdipapirfordeling menes:

– Hvor stor andel av investeringen som skal investeres i ulike typer verdipapirer

Alle verdipapirer er forbundet med en risiko, selv om den varierer fra verdipapirtype til verdipapirtype. Størst risiko gir investering i opsjoner og enkeltaksjer, mens banksparing, statsobligasjoner og fast eiendom er de minst risikofylte investeringformene. 

Poenget her er at du må bestemme deg for hvilken risiko du er villig til å ta og hvilke typer verdipapirer du ønsker å investere i. Deretter må du bestemme deg for hvor stor andel av den frie egenkapitalen (sparekapitalen) du er villig til å bruke på de ulike verdipapirtypene. F.eks. kan du bestemme deg for å investere 50% av sparepengene dine i aksjer, mens resten skal fordeles på banksparing og fast eiendom. 

Fondsandel

Når du har bestemt deg for hvor stor andel av pengene du ønsker å bruke på aksjeinvesteringer er neste spørsmål å bestemme seg for hvor stor andel av disse pengene som skal investeres i aksjefond og hvor stor andel som skal investeres i enkeltaksjer og opsjoner. 

Aksjefond er den form for aksjeinvesteringer som gir lavest risiko, mens opsjoner er den formen som gir størst risiko. Enkeltaksjer har en risikoprofil som ligger et sted mellom aksjefond og opsjoner.

Hvordan denne fordelingen bør se ut er avhengig av hvilken risiko du er villig til å ta. For eksempel kan du bestemme deg for å fordele aksjeinvesteringen din slik:

Aksjefond: 50%
Enkeltaksjer: 40%
Opsjoner: 10%

Markedsfordeling

Når man har bestemt seg for hvor stor andel av aksjeinvesteringen som skal investeres i aksjefond, enkeltaksjer og opsjoner, er neste spørsmål å bestemme seg for hvilket marked eller markeder man ønsker å investere i.

Det første du må ta stilling til er om du skal konsentrere deg om noterte eller unoterte aksjer. Noterte aksjer er aksjer som er børsnoterte, mens unoterte aksjer er aksjer som ikke er børsnoterte noe sted. Det tryggeste er å holde seg til de børsnoterte aksjene.

Deretter må man bestemme seg om man skal konsentrere seg om aksjer som er notert ved Oslo Børs eller et annet børsmarked, f.eks. Nasdaq, NYSE eller London Stock Exchange. Alternativt kan man velge å gjøre begge deler, noe som alltid er å anbefale for å gjøre seg mindre avhengig av den energitunge norske børsen.

Ønsker man å minimere risikoen bør inkludere “hele verden” i aksjeporteføljen fordi aksjemarkedene rundt omkring i verden har en tendens til å gi ulik avkastning til forskjellige tider. For eksempel har det amerikanske markedet i 2015 steget til stadig nye høyder, mens store deler av verden fortsatt ligger på nivåer lavere enn før finanskrisen. For ikke å snakke om den russiske børsen, som etter Russlands involvering i Ukraina befinner seg i kjelleren.

Sektorfordeling

Etter at man har bestemt seg for hvilke markeder man ønsker å gå inn på gjelder det å bestemme seg for hvilke sektorer man skal satse på. Å velge å satse alle pengene på olje eller IT sektoren er f.eks. alltid en dårlig ide, da man er garantert å tape penger så fort sektoren går dårlig – noe som alltid vil skje ved jevne mellomrom.

For dem som å investere i aksjefond og enkeltaksjer som er utelukkende er notert på Oslo Børs skal man være klar over at en ren «Norge-portefølje», f.eks. hovedindeksen til  Oslo Børs (OSEBX), gir en meget sterk eksponering mot energi, om lag 50 prosent. Samtidig gir hovedindeksen en meget lav eksponering mot for eksempel helsevern, snaue én prosent.

Enkeltaksjer

Til slutt gjelder det å bestemme seg for hvilke enkeltaksjer man bør velge. Ideelt sett bør du sette sammen et aksjeportefølje med 10-15 aksjer som er spredt på 3-5 sektorer. 

Historiske data viser at:at:

  • Å eie aksjer i SMÅ SELSKAPER gir bedre avkastning enn å eie aksjer i store.
  • Å eie aksjer i såkalte VERDISELSKAPER gir bedre avkastning enn å eie aksjer i vekstselskaper.

At små selskaper gir bedre avkastning enn store er logisk, da disse har mye høyere risiko. Å forklare at verdiselskaper gjør det bedre enn vekstselskaper er litt mer finurlig. Men det kan ha med å gjøre at vi investorer har en tendens til å overvurdere disse glamorøse selskapenes fremtidige inntjeningspotensiale.

Sikring av aksjeporteføljen

Å redusere risikoen i en aksjeportefølje foregår vanligvis ved å selge aksjer. Bruk av sikringsinstrumenter, i form av utstedelse av opsjoner, kan være et alternativ for investorer som for en periode ønsker å redusere eller eliminere nedsiderisikoen på sin eksisterende aksjeportefølje uten å selge seg ned eller ut av eksisterende posisjoner.

Når sikringsinstrumentet (PUT) benyttes med formål om å sikre en eksisterende aksjeportefølje må resultatet av aksjeporteføljen og sikringen vurderes samlet. Ved en eventuell negativ utvikling i aksjeporteføljen vil investor kunne oppnå utbetaling fra sikringsinstrumentet. Dersom aksjeporteføljen har steget i verdi i perioden vil investor ha positiv avkastning på aksjeporteføljen, mens investeringen i sikringsinstrumentet vil være tapt i sin helhet.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Aksjehandel

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << InvesteringsplanHvordan velge ut aksjene i porteføljen? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Investor, trader eller en mellomting?
  • Hvordan kjøpe en aksje?
  • Verdipapirsentralen (VPS)
  • Hvilken risiko er du villig til å ta?
  • Risiko typer (Systematisk- og usystematisk risiko)
  • Ulike typer aksjehandel
  • Hvordan tjene penger på aksjer?
  • Aksjer eller aksjefond – hva lønner seg?
  • Giring og marginhandel
  • Shorting og shorthandel
  • De magiske prosentsatsene for en grunder og investor
  • Investeringsplan
  • Aksjeportefølje
  • Hvordan velge ut aksjene i porteføljen?
  • Universelle aksjeråd
  • Styr unna meglertriksene
  • Hvordan bli rik på langsiktig aksjesparing?
  • Skatteregler for aksjehandel