Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Hva er en digital organisasjon?

En digital organisasjon er en bedrift som har gjennomgått en digitalisering og digital transformering for å kunne utnytte mulighetene digital teknologi gir organisasjonen i sin verdiskapningsprosess og forretningsmodell. I praksis betyr dette at bedriften må ha erkjent og tatt konsekvensen av at bedriften nå kan sende, lagre, og beregne alt, og bedriften må aktivt bruke denne forståelsen til å konkurrere og utvikle seg for å kunne kalle seg en digital organisasjon.


7 kjennetegn en digital organisasjon har

Andersen & Sannes, 2017 trekker i sin artikkel “Hva er digitalisering?” frem følgende syv karakteristikker som kjennetegner digitale organisasjoner:

  1. Teknologi og forretning er ett. I en digital organisasjon er det ikke noen skille mellom teknologi og forretning. Teknologi er forretning og omvendt.
  2. Teknologien er primært et verktøy for innovasjon. I en digital bedrift betraktes teknologien som en investering (over toppledelsens budsjett) i innovasjon, og systemer bedømmes ut fra i hvilken grad de kan tilby kontinuerlige og øyeblikkelige nyvinninger i ytelse og funksjonalitet.
  3. Beslutninger tas basert på eksperimenter og data, ikke intuisjon. I en digital bedrift eksperimenterer man kontinuerlig – man kommer opp med ideer til forbedringer, implementerer dem, og kjører dem mot en del av bedriften for å se om de fungerer bedre enn de eksisterende løsningene (om dette gjøres mot kundene, kalles det ofte AB-testing.) Avgjørelsen om hvilken løsning som skal velges, tas basert på resultatet av eksperimentene, ikke ut fra én eller flere lederes oppfatning av hva som høres mest fornuftig ut.
  4. Store bedrifter oppfører seg som små – og omvendt. Det mange ikke forstår, er at man nå har nok teknologi til at den ikke er en hindring lenger – man kan enkelt lage systemer som håndterer oppgaver man tidligere så på som svært store og komplekse, med relativt enkel teknologi. Når Avinor publiserer statistikk om antall passasjerer og flyavganger, gjøres det ved at man lager et Google-regneark og legger det tilgjengelig på nettet – noe som ikke koster noen ting. Det er ikke lenger forskjell på hvordan en stor og liten organisasjon – eller, for den saks skyld, en enkeltperson – gjør ting.
  5. Digitale organisasjoner driver distribuert sentralisering. Et moderne IT-system består av mange komponenter som kan kommunisere med hverandre – og hver komponent har ansvaret for et eller annet på vegne av hele systemet. Dette prinsippet kalles objektorientering. Et kjent eksempel i Norge er BankID på mobil – en innloggingsløsning som brukes av mange aktører. En kjempefordel med å organisere på denne måten er at forbedringer innen hver komponent kan gjøres relativt uavhengig av hvem som bruker tjenesten – og en forbedring har øyeblikkelig virkning for alle som gjør bruk av den. Men skal distribuert sentralisering fungere, kan man ikke binde den til eksisterende organisasjonslinjer – slik man for eksempel gjør med Digipost, en digital postløsning som gjør det samme som Altinn, men som eksisterer fordi Posten trenger å ha noe å gjøre.
  6. Nye tilbud starter enkelt, utvikles fortløpende – og løser de enkle problemene først. I en konkurransesituasjon med kontinuerlig og rask endring kan man ikke forhåndsspesifisere hva slags systemer man skal ha, for så bestille det på anbud og milelang dokumentasjon. I stedet må man lage noe som løser det mest presserende raskt, teste det, og skalere det opp hvis det fungerer og det er etterspørsel. Dette krever forenkling. Da Skatteetaten, Norges kanskje beste eksempel på digitalisering, i sin tid laget forhåndsutfylt selvangivelse, startet man med det enkleste tilfellet – folk med en jobb, et hus og en bil. Deretter bygget man gradvis ut systemet til det omfattet mesteparten av befolkningen – en fremgangsmåte som minner om Facebooks tilnærming for å kategorisere om man er i et forhold eller ikke: «ja», «nei» og «det er komplisert». En slik tilnærming forhindrer at man gaper over for mye, tvinger frem forenkling av hva systemet skal gjøre, heller enn å konservere en overkomplisert situasjon i et system, og – ikke minst viktig for å holde farten oppe – det er en tilnærming som kan finansieres over et driftsbudsjett.
  7. Organisasjonen utformes etter systemene – og kundenes behov. Når alt kan kommuniseres, lagres og beregnes, må man tenke annerledes om hvordan man forholder seg til kunder og ansatte. I mange tilfeller betyr dette at man må endre på en del forutsetninger for hva en kunde er, og hva en ansatt er. For eksempel er mange ledere i dag hellig overbevist om at alle deres kunder og ansatte a) kun er kunde eller ansatt i denne organisasjonen, og b) gir den 100 prosent av sin digitale oppmerksomhet. I virkeligheten har folk massevis av roller og relasjoner – forhold som bedriften kan dra nytte av. En moderne medarbeider eller kunde kommer til deg med en personlig informasjonsinfrastruktur. Han eller hun velger verktøy og informasjonsstrategier selv – og må slippes fri (under ansvar, naturligvis). Å tvinge kunder og ansatte inn i rigide strukturer – eller enda verre, å tvinge dem til å forholde seg til historisk betingede organisasjonskart – er bortkastet tid og tapte ressurser. Dette problemet er mest synlig i det offentlige.

Transformasjonen krever endringsledelse

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss