agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 6 av 9 artikler om Inntekt og lønnsomhet

Viktigere enn å fokusere på inntektene er det å fokusere på samspillet mellom kostnadene og inntektene for å finne ut hvilke kostnader og inntekter som totalt sett gir virksomheten størst lønnsomhet.

Lønnsomhet er et uttrykk for hvor stort overskudd, også kalt profitt eller fortjeneste, virksomheten har, enten målt i kroner og ører eller i prosent av omsetningen.. Alle fire begrepene har dermed den samme betydningen i praksis. Begrepene brukes derfor om hverandre som et uttrykk for hvilke eierverdier virksomheten skaper.

Annonse

Profitt, også kalt overskudd

Virksomhetens profitt, også kalt overskudd eller fortjeneste, er et uttrykk for virksomhetens lønnsomhet, og beregnes ved å trekke fra virksomhetens kostnader fra virksomhetens inntekter.

Virksomhetens inntekter – virksomhetens kostnader = virksomhetens profitt

Vi kan dermed beregne overskuddet (fortjenesten) slik:

  Total salgsinntekt
– Sum totale kostnader
= Overskudd

  Totalt salgsinntekter
– Direkte kostnader
= Dekningsbidrag
– Indirekte kostnader
= Overskudd
  Totale salgsinntekter
– Variable kostnader
= Dekningsbidrag
– Faste kostnader
= Overskudd

Av den grunn kan vi definere overskudd som:

den delen av inntektene som er større enn kostnadene.

Profitten (overskuddet/fortjenesten) kan også beregnes per solgte enhet. Dette gjøres slik:

Salgspris – samlede enhetskostnader = profitt

Noen definerer fortjenesten som forskjellen mellom innkjøpspris og utsalgsprisen for en vare virksomheten selger. Dette regnestykket gir deg imidlertid ikke svar på hvor stor fortjenesten er, men hvor stort dekningsbidraget er. dette fordi dette regnestykket ikke tar hensyn til de indirekte (faste) kostnadene som også er knyttet til driften. Utsalgspris-innkjøpspris=dekningsbidrag, og ikke fortjeneste. For å beregne overskuddet må vi dermed sette opp følgende regnestykke:

  Utsalgspris per enhet (eksl. mva)
– Innkjøpspris per enhet (eksl. mva)
= Dekningsbidrag per enhet
– Faste enhetskostnader
= Fortjeneste per enhet

Underskudd (tap)

Det motsatte av overskudd er underskudd, også kalt tap. Et uttrykk for at de samlede kostnadene er større enn de samlede inntektene til bedriften.

Annonse

Brutto- og nettooverskudd

Beregningen av fortjenesten over gir oss det vi kaller bruttooverskudd. Bruttooverskudd er et uttrykk for: – Overskudd før skatt

Ved å trekke fra skattekostnaden fra bruttooverskuddet finner vi nettooverskudd. Et uttrykk for: – overskudd etter skatt.

  Bruttooverskudd
– Skattekostnad
= Nettooverskudd

Resultatgrad (overskuddsgrad)

Resultatgrad, også kalt overskuddsgrad, er et uttrykk vi bruker for å angi:

Hvor stor andel av utsalgsprisen gir overskudd

Resultatgraden beregnes slik:

  Utsalgspris (eksl. mva)
– Variable enhetskostnader (VEK)
= Dekningsbidrag
– Faste enhetskostnader (FEK)
= Resultat

Resultatgrad = (Resultat / utsalgspris) * 100

Denne resultatgraden angir hvor mange prosent av utsalgsprisen som er fortjeneste.

Annonse

EBIT-margin (Earnings Before Interest & Tax)

EBIT-margin (Earnings Before Interest & Tax) er et annet begrep vi bruker for å angi resultatgraden. Et begrep som angir hvor stort bruttooverskuddet er før rentekostnader og skatt. Denne marginen kan angis i absolutt verdi eller prosent av omsetningen.

Profittmaksimering

I klassisk mikroøkonomisk og bedriftsøkonomisk teori er en virksomhets formål å maksimere profitten, det vil si skape høyest mulig overskudd. Dette kalles profittmaksimering prinsippet og er 1 av 4 verdiskapningsprinsipper.

For å oppnå profittmaksimering, må virksomheten være god til å beregne pris og produksjonsmengde ut fra hvor mye de tror de kommer til å selge.

Annonse


Lønnsomhet

Lønnsomheten angir hvilket forhold som eksisterer mellom innsats og resultat i form av forrentning, også kalt avkastning av investert kapital. Målet for de fleste virksomheter er profittmaksimering. I det minste må de ha profitt for å kunne drive videre ute tap og tilførsel av ny gjeld og egenkapital for å kunne skape og sikre stabile og trygge arbeidsplasser.

Som vi har vært inne på over finnes det flere måter å beregne lønnsomheten, også kalt overskuddet, fortjenesten, profitten og avkastningen på. Disse lønnsomhetsberegningene gir oss et “snap-shot” av lønnsomheten til driften, også kalt driftsresultat, men et dårlig bilde av avkastningen på investert kapital og andre strategiske nøkkeltall som er viktig i strategisk økonomisk planlegging og for investorer (aksjonærer).

Rentabilitet

Investorer og i strategisk planlegging er gir ulike rentabilitet beregninger et bedre strategisk bilde av lønnsomheten. Rentabilitet er et mål for hvor lønnsom driften har vært – altså hvordan den kapitalen som er satt inn i bedriften, har forrentet seg eller gitt «avkastning». Dette er ofte den viktigste delen av regnskapsanalysen, da eierne alltid vil være spesielt interessert i resultatet av denne analysen.

Siden rentabiliteten er et så viktig nøkkeltall tar vi for oss rentabiliteten i en egen artikkel dvs. neste artikkel.

Hva brukes fortjenesten til?

Fortjenesten til virksomheten kan benyttes til flere ting. For eksempel:

Styrking av egenkapitalen: Pengene kan bli stående i bedriften for å gjøre den mer økonomisk trygg og uavhengig av lånekapital og for å ha evnen til å foreta fremtidige investeringer. Normalt vil alltid en vesentlig del av overskuddet gå til å styrke egenkapitalen, så fremt den ikke allerede er mer enn sterk nok

Betaling av gjeld: Pengene kan bli brukt til å nedbetale langsiktig gjeld virksomheten har, for på den måten redusere virksomhetens økonomiske risiko og øke fortjenesten i fremtiden gjennom at rentekostnaden vil falle.

Ekspansjon: Pengen kan bli brukt til å ekspandere. F.eks. inn i et nytt marked eller virksomhetsområde. Alternativt kan de bli brukt for å etabler flere utsalgssteder eller til å kjøpe opp konkurrerende bedrifter.

Produktutvikling: Det tar tid og koster mye penger å utvikle nye revolusjonerende produkter og tjenester. Overskuddet kan derfor bli brukt til forskning og produktutvikling.

Tilbakekjøp av aksjer: Noen bedrifter velger å bruke deler av overskuddet til å kjøpe tilbake utstedte aksjer fra eksisterende aksjonærer. Dvs. til å kjøpe dem ut, slik at den totale beholdningen av aksjer blir mindre. Noe som gjør at eierandelen til de resterende aksjonærer øker tilsvarende.

Utbytte: Pengene kan også gå til utbytte. Det vil si utbetaling til eierne.

Hva overskuddet skal brukes til avgjøres av eierne. I aksjeselskaper vil dette si av generalforsamlingen etter styrets forslag.

Hva påvirker lønnsomheten?

Det er mange forhold som påvirker lønnsomheten, men rent generelt kan vi si at kundelønnsomheten er avhengig av virksomhetens handlinger, mens fremtidig lønnsomhet påvirkes både av beslutninger tatt tidligere og beslutninger tatt i dag.

Lønnsomhet og likviditet «henger sammen»

Lønnsom drift øker ikke bare bedriftens overskudd og evne til å benytte en av bruksområdene for overskuddet over, men økt lønnsomhet styrker også egenkapitalen og bedrer likviditeten (kontantstrømmen) positivt. Dette kan illustreres slik:

Kilde: lederkilden.no

Som vi ser av illustrasjonen over kan fortjenesten fra driften brukes til å styrke egenkapitalen i balansen, som tradisjonelt er bygd opp slik:

balanse
Kilde: lederkilden.no

Lønnsomhetsmodeller

I følge Helgesen (1999) eksisterer det flere ulike måter å betrakte lønnsomhet på. Det vil si at bedriften har ulike ”lønnsomhetsbilder” etter hvordan lønnsomheten blir beregnet og tolket. Disse lønnsomhetsbildene kan deles i to:

  1. deskriptive lønnsomhetsmodeller
  2. kausale lønnsomhetsmodeller

Lønnsomhetsmodeller

Deskriptive lønnsomhetsmodeller

Deskriptive” lønnsomhetsbilder” er modeller som beskriver hvordan noe er, med bakgrunn i tallmaterialet. Når kundelønnsomhet skal estimeres kan virksomheten benytte seg av ulike deskriptive modeller etter hvordan de ønsker å tilnærme seg problemet. Dette vil resultere i stor variasjon i økonomianalysene og kostnads- og lønnsomhetsrapportene.

Litteraturen omtaler tre deskriptive lønnsomhetsmodeller;

  1. bidragsprinsippet
  2. selvkostprinsippet
  3. aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC)

Bidragsprinsippet knytter de variable kostnadene til det enkelte produkt, det vil si at de totale variable kostnadene varierer med hensyn på antall produkter. De faste kostnadene blir betraktet som periodekostnader og blir belastet kalkylen uavhengig av produksjonsvolum. Med andre ord regner bidragskalkylen ut dekningsbidraget. Dette dekningsbidraget benyttes for å dekke de faste kostnadene, mens differansen er fortjenesten.

I motsetning til bidragsprinsippet der man kun knytter de variable kostnadene direkte til produktet, inkorporerer selvkostprinsippet også de faste kostnadene. Dette gjøres ved at de faste totale kostnadene deles på antall produserte enheter, og man finner da fast kostnad per produsert enhet. Problemet med selvkostkalkylen er at faste kostnader ofte blir ”lagt på lageret” på grunn av beholdningsendringene. Dette unngår man ved bruk av bidragsprinsippet.

Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) ønsker å knytte kostnadene opp mot de kostnadsdrivende aktivitetene. Dette er en reaksjon på de tradisjonelle kalkylene som i stor grad fordeler kostnader basert på ansvarsfunksjoner. ABC er en form for selvkostkalkulasjon, der kalkylen benytter seg av sporbare aktiviteter i stedet for antall produserte produkter som kostnadsdriver.

Kausale lønnsomhetsmodeller

Kausale ”lønnsomhetsbilder” har grunnlag i de deskriptive modellene, det vil si at de kausale bygger på analysene og rapportene fra de deskriptive. Med andre ord har man en årsaks – virkningssammenheng mellom de deskriptive og de kausale.

Innenfor kausale lønnsomhetsmodeller finnes det tre metoder:

  1. indikatorer/nøkkeltall
  2. estimater av modellvariabler
  3. balansert målstyring

Indikatorer/nøkkeltall benytter seg av ulike måltall for å oppnå oversikt over lønnsomheten. Med nøkkeltall mener vi for eksempel resultatgrad, totalkapitalrentabilitet og lignende, mens indikatorer kan være gjenkjøpsgrad, antall reklamasjoner og maskinstopptider i prosent.

Når man estimerer modellvariabler bruker man det historiske tallmaterialet for å anslå ulike variabler. Disse kan for eksempel anvendes ved utarbeidelse av salgsprognoser.

Den siste kausale lønnsomhetsmodellen er balansert målstyring. Denne dekomponerer og implementerer virksomhetens strategier i finansielle og ikke-finansielle prestasjonsmålinger.

Er du ikke bevandret innenfor bedriftsøkonomiske begreper og økonomiske analyser anbefaler vi at du leser min artikkelsamling om virksomhetens inntekter før du går videre for å lære deg de mest grunnleggende begrepene for å forstå viktigheten av kostnad- og inntektsanalyser for virksomheten.

Risikomargin

Risikomargin og sikkerhetsmargin er to uttrykk som betyr det samme og som er ekstremt viktig i enhver risikoanalyse. Med risikomargin menes hvor mye virksomhetens omsetning kan synke i prosent før virksomheten når sin nullpunktomsetning og begynner å tape penger.

Risikomargin defineres som:

  Virksomheten/produktet sin nåværende omsetning
– Nullpunkt
=Risikomargin 

Dersom virksomheten/produktet sin nåværende omsetning er større enn nullpunktomsetningen, går bedriften med overskudd. Er den nåværende omsetningen lavere enn nullpunktomsetningen går bedriften med underskudd. Risikomarginen forteller oss altså:

hvor stor del av bedriftens omsetning som er overskudd/underskudd.

Det er derfor også interessant å beregne risikomarginen i prosent (beregnes alltid i prosent av nåværende omsetning). Noe som gjøres slik:

(Nåværende omsetning – nullpunkt)*100
            Nåværende omsetning

For å få et visuelt bilde av hvor stor risikomarginen er og hvor nullpunktomsetningen ligger, lønner det seg å fremstille beregningene i et dekningdiagram.

nullpunkt

For å gi deg litt mer kjøtt på benet har jeg skrevet en egen artikkelserie om dekningspunktanalyse som vi anbefaler at du leser i denne sammenheng hvis dette er ukjente begreper for deg.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Inntekt og lønnsomhet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvordan øke inntektene?Rentabilitetsanalyse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Hva er penger?
  • Inntekt
  • Næringsinntekt, salgsinntekt og omsetning
  • Grenseinntekt og differanseinntekt
  • Hvordan øke inntektene?
  • Lønnsomhet (overskudd / fortjeneste / profitt)
  • Rentabilitetsanalyse
  • Kontantstrømanalyse
  • Vinningsoptimal mengde (vinningsoptimum)