agenturer.no

    Denne artikkelen er del 24 av 31 artikler om Barneoppdragelse

Ros og belønning står sentralt i barneoppdragelsen.

Hva er ros og når bør ros gis?

Ros er en verbal anerkjennelse i form av en positiv tilbakemelding av det barnet gjør og kan anvendes som en belønning for god oppførsel. Forskning på området viser at ros bør gis for den minste småting som er positivt og rett. Vi viser da hva barnet bør gjøre og vi styrker barnets selvfølelse. Ros og oppmuntring er faktisk den mest betydningsfulle grensesettingsmetode og det viktigste verktøyet foreldre har til å utvikle et godt og positivt forhold til barna.

Mest effektivt er det å gi rosen rett etter at barnet har gjort noe bra eller riktig. Jo yngre barnet er, jo viktigere er det at rosen er konkret («bra at du tok av deg skoene for du gikk inn i stua»).

Positive tilbakemeldinger bør i størst mulig grad være ubetinget positive, og ikke etterfølges av noe negativt. Hvis noe som er ment å være positivt, blir etterfulgt av noe negativt, er det ofte det negative barnet husker.

Ros, skryt og anerkjennelse er som vi vet fra arbeidslivet et av de mest effektive virkemidlene vi kan benytte for å motivere og styre medarbeiderne mot ønskede mål. Det samme gjelder for barnet. Også de elsker ros, skryt og anerkjennelse fra sine forbilder (dvs. foreldrene). De vil derfor gjøre nærmest hva som helst for å oppnå dette hvis bruk av ros gjøres på en smart måte. Forskning viser at bruk av ros ikke bare styrker barns selvtillit og får dem til å føle seg trygge på seg selv, men er også et effektivt virkemiddel for å få barn til å utvise ønsket atferd.

Rosen bør være spesifikk fremfor generell. Å si “du er verdens flinkeste gutt” er i utgangspunktet positiv ros, men forteller ikke noe som helst om hva som gjør barnet til verdens flinkeste gutt. Det er bedre å si at hva som gjør dem så flinke. Det gjør at de vet hva du konkret verdsetter og stimulerer dem til å fortsette denne atferden som du nettopp gav dem ros for.

Et annet god råd er å overse småting. Fokuser heller på de viktige tingene istedenfor alle små tingene du ikke er fornøyd med.

Ukritisk bruk av ros, der man roser på autopilot («så flink du er»), kan imidlertid være uheldig fordi rosen mister sin verdi. Barn kan også utvikle en feilaktig virkelighetsoppfatning og tro at de er «verdensmestere».

Annonse

5:1-regelen

Barnepsykologiene sier at vi bør gi barnet mye ros, også for dagligdagse ting. 5:1 regelen sier at vi alltid skal gi minst fem ganger så mange positive som korrigerende tilbakemeldinger til barnet. Et barn blir aldri bortskjemt av for mye ros, bare den er berettiget. 

Belønning

Belønning brukes vanligvis når det er tale om noe håndfast som små gaver, godterier eller penger. Belønningsplaner handler om at barnet eksempelvis får et klistremerke hver gang uønsket atferd ikke forekommer (for eksempel at barnet ikke har brukt banneord i løpet av dagen). Belønninger trenger ikke å bare være ytre belønning i form av penger, godterier o.l., men kan også være ros eller utvidede grenser.

Å gi belønninger er et effektivt virkemiddel for å få barnet til å gjøre det du ønsker. F.eks. er det vanlig å gi “ukelønn” hvis barne gjør bestemte huslige plikter, lekser e.l.

Bruk av belønninger er ikke bare et effektivt virkemiddel for å styre barns atferd, men er også et effektivt virkemiddel for å lære dem betydningen av penger når økonomiske belønninger gis og verdien av å spare hvis man samtidig oppfordrer barnet til å spare pengene de tjener istedenfor å bruke dem opp nå på godterier e.l.

Overdreven bruk av belønning kan føre til at barn blir ytrestyrte, det vil si at de er mer opptatt av hva man kan oppnå gjennom god oppførsel enn at de faktisk har et ønske om å endre væremåte.

Når det gjelder belønning så gjelder stort sett de samme prinsippene som for belønning av ansatte. Vi viser derfor til artikkelserien om belønningssystemer for nærmere informasjon om bruk av belønninger.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Å være en god rollemodell for barnetStraff og sanksjoner i barneoppdragelse >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barns sanseutvikling
  • Språk
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder