Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 15 av 27 artikler om Barnets utvikling

    Denne artikkelen er del 1 av 26 artikler om Genetikk

    Denne artikkelen er del 4 av 10 artikler om Menneskelig atferd

En sentral diskusjon blant forskere er i hvor stor grad utviklingen vår blir bestemt av arv eller miljø.

Hva er medfødte egenskaper? Hvilke egenskaper utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss?

De fleste vil i dag mene at det er en kombinasjon av arv og miljø som påvirker utviklingen vår. Et mer relevant spørsmål er derfor:

– Hvilke av egenskapene våre blir mest påvirket av arv, og hvilke egenskaper blir mest påvirket av miljøet?


 Arv

Når vi snakker om arv og arvelige faktorer mener vi:

egenskaper hos individer som videreføres fra en generasjon til den neste. 

At mye av vårt utseende er arvelig bestemt er lett å se på våre barn. De ligner i ulik grad på mor eller far, men hva med atferden? Er den også arvelig bestemt? Dette spørsmålet er forskerne ennå ikke enige om. Det de er enige i er at våre individuelle egenskaper og atferd er et resultat av et samspill mellom fem forhold:

  1. Arvelige faktorer
  2. Læring
  3. Miljø
  4. Modning
  5. Situasjonen

Hvilke egenskaper er arvelige (avgjøres av genene)?

Forskerne er idag enige i at følgende forhold ved oss er bestemt av genene våre:

Mye atferd knyttet til reflekser, instinkter og temperament er også arvelig bestemt.

Mendels lover

Den første som begynte å lage teorier om hvordan vi arver egenskaper fra våre foreldre var munken Gregor Mendel som i 1865 lagde Mendel`s lover.

Mendels første lov (Prinsippet om segregering)

Mendels første lov sier at (SNL):

“de arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (gener) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller.”

Dette prinsippet sier at når kjønnscellene (sperm og egg) blir laget adskilles genparene slik at det kun kommer en genutgave i hver kjønnscelle. I praksis betyr dette at hvis far sin gener tilsier at øyenfargen skal være blå, mens mor sin gener sier at øyenfargen skal være grønn så har avkommet like stor sjanse for å få blå øyne som grønne øyne.

Mendels andre lov (Prinsippet om uavhengig fordeling)

Mendels andre lov sier at (SNL):

“de ulike arvefaktorene fordeles uavhengig av hverandre til kjønnscellene. Det vil si at kjønnscellene alltid inneholder en representant for hvert anleggspar, men det er bare tilfeldigheter som avgjør hvilke som kommer sammen i samme kjønnscelle.”

Mendels lover kom istand gjennom å studere utviklingen til to sorter erteplanter, en med gule frø og en med grønne frø. Mendel krysset disse plantene ved å overføre pollen fra den ene sorten til arret på den andre. Alle frøene ble gule. Mendel antok at det var ett anlegg for grønne frø og ett anlegg for gule frø. Han visste ingenting om gener, men konkluderte med at den gule egenskapen måtte være “sterkere” enn den grønne. Arveanlegget for gule frø dominerte over arveanlegget for grønne. De grønne var vikende overfor de gule. Mendel kalte anleggene for dominerende og vikende arveanlegg

Mendel gikk videre i forsøkene sine og krysset de nye plantene som vokste opp fra de gule ertene, med hverandre. Han krysset mange planter og fant ut at tre firedeler av ertene ble gule, og en firedel ble grønne. Dette forklarte han også ved hjelp av dominerende og vikende anlegg. De vikende genene gav oppskriften til egenskaper som bare blir synlige dersom det er to slike gener til stede. Var bare ett vikende gen tilstede ville egenskapen til det tilsvarende dominerende genet bli synlig, mente Mendel.

Dominerende og vikende arveanlegg
Kilde: Terje Sundby, Helix 10, Cappelens forlag AS – http://folk.uio.no/terjekr/Genetikk/Helix10/Arv og miljo bestemmer hvordan vi blir.htm

Mendel anga også en tredje gentype som han kalte liktvirkende gener. Der kommer oppskriftene fra begge genene til syne i egenskapen. Et eksempel er hvitblomstrende løvemunn som krysses med rødblomstrende løvemunn, og resultatet er løvemunn med rosa blomster. Et fenomen vi kommer tilbake til i artikkelen om kromosomer, gener og DNA.

krysning-gener
Kilde: Terje Sundby, Helix 10, Cappelens forlag AS – http://folk.uio.no/terjekr/Genetikk/Helix10/Arv og miljo bestemmer hvordan vi blir.htm

Hva avgjør våre arvelige egenskaper?

Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra mor og halvparten kommer fra far.

gen-kromosom-dna

På hvilken måte vårt DNA (gener og kromosomer) påvirker vårt utseende og egenskaper kommer vi tilbake til i en egen artikkel, hvor vi går igjennom begrepene grundig.

Arv vs miljø

Faktorer som lynne og temperament er bestemt av både arv og til dels miljø. Sinne, frykt og kjærlighet er medfødte følelser, men vi kan gjennom sosialisering utvikle en rekke andre følelser også gjennom å kombinere våre medfødte følelser, f.eks. trygghetsfølelse.

Vi ser at både arv (DNA) og miljø (sosialisering) påvirker oss, men forholdet mellom arv og miljø er komplisert. Vi vet rett og slett ikke nok om sammenhengen mellom de to faktorene. Vi kan peke på fire ulike retninger når det gjelder hvordan man vektlegger arv og miljø i ulike fag og forskningsmiljøer:

  1. Arv er viktigst
  2. Miljø er viktigst
  3. Arv og miljø har like stor betydning
  4. Arv og miljø påvirker hverandre

Det er stort sett enighet om at våre ferdigheter og egenskaper er bestemt av både DNA (genene) og omgivelsene våre. Noen forskningsmiljøer hevder imidlertid at det ene sterkt dominerer over det andre. Behaviorismen er f.eks. et perspektiv i psykologifaget som kun fokuserte på omgivelsene sin påvirkning på mennesker: “Alle kan lære hva som helst bare man bruker de riktige læringsteknikkene“. Andre retninger vektlegger i større grad de arvelige faktorene, uten at de utelukker miljøets påvirkning på oss.

Ikke et enten eller

Den vanligste oppfatningen i dag er at arv og miljø påvirker hverandre. Ny forskning om gener støtter tanken om et slikt samspill mellom arv og miljø. Denne retningen kalles epigenetikk, som er læren om hvordan gener kan forandres uten seg uten at selve DNA-strukturen forandrer seg. Genene kan på en måte “slås av og på” gjennom påvirkning fra omgivelsene.

Forskning viser at det ikke finnes noen menneskelige egenskaper som ikke er påvirket av miljøet vi vokser opp, lærer og modnes i. Likeledes finnes det ingen egenskaper ved oss som ikke er påvirket av våre arveanlegg (gener, kromosomer og dna). Siden kulturell og miljømessig informasjon også i en viss grad går i arv, er skillet mellom arv og miljø svært uklart.

Sammenhengen DNA-sekvensene og epigenetiske faktorer kan sammenlignes med forholdet mellom en notetegn og orkesterdirigenten. På samme måte som dirigenten i et orkester styrer hvilke instrumenter som skal spille, og hvor høyt de skal spille til enhver tid, vil epigenetiske faktorer styre hvilke gener som skal være aktive, og hvilke som skal slås av. Akkurat som forskjellige dirigenter lager forskjellige utgaver av det samme musikkstykket, kan epigenetiske faktorer frambringe forskjellig utseende eller oppførsel på grunnlag av det samme arvematerialet.

For nærmere informasjon om hvordan miljøet påvirker oss viser vi til artikkelseriene om “Sosialiseringsprosessen“, “læring” og “personlighet“. 

Kilde:

  • https://wiki.rogfk.no/groups/psykologi1/wiki/c4290/Arv_og_miljo.html
  • http://psykologi.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=68674
  • Kjetil Sander, Kompendium i Forbrukeratferd (NMH/BI), 1996
  • SNL: https://snl.no/Mendels_lover
  • http://folk.uio.no/terjekr/Genetikk/Helix10/Arv og miljo bestemmer hvordan vi blir.htm
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barnets utvikling

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Barnets utvikling: 6 – åringenGenetikk : Gen – kromosom – DNA >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barnets sanseutvikling
  • Språk
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Arv og miljø
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Du leser nå artikkelserien: Genetikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Darwin sin evolusjonsteori >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Arv og miljø
  • Darwin sin evolusjonsteori
  • Menneskets evolusjonsprosess
  • Genetikk : Gen – kromosom – DNA
  • Utseende vårt er genetisk bestemt
  • Blodtype er genetisk bestemt
  • Fingeravtrykk er genetisk bestemt
  • Øyenfargen avgjøres av genene
  • Hårfarge og hårtekstur – et resultat av genetikk
  • Høyde – et resultat av genetikk
  • Atletisk utseende og ytelse avgjøres av genetikk og miljø
  • Arvelige sykdommer
  • Arv (genetikk) forklarer bare vår grunnleggende atferd
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Nervesystemet
  • Hjernen
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hukommelse
  • Emosjoner (følelser)
  • Temperament
  • Intelligens (IQ)
  • Kreativitet
  • Stress
  • Menneskelig modning
  • Du leser nå artikkelserien: Menneskelig atferd

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjonSosialiseringsprosessen >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Menneskelig atferd
  • Atferdsteorier : Teorier som forklarer menneskelig atferd
  • Atferd = Arv + miljø + læring + modning + situasjon
  • Arv og miljø
  • Sosialiseringsprosessen
  • Læring
  • Menneskelig modning
  • Situasjonsbestemt atferd : – Situasjonen avgjør adferden
  • Behov
  • Motivasjon (motiv)