Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

En sentral diskusjon blant forskere er i hvor stor grad utviklingen vår blir bestemt av arv eller miljø.

Hva er medfødte egenskaper? Hvilke egenskaper utvikler vi gjennom kontakt med omgivelsene rundt oss?

De fleste vil i dag mene at det er en kombinasjon av arv og miljø som påvirker utviklingen vår. Et mer relevant spørsmål er derfor:

– Hvilke av egenskapene våre blir mest påvirket av arv, og hvilke egenskaper blir mest påvirket av miljøet?

 Arv

Når vi snakker om arv og arvelige faktorer mener vi:

egenskaper hos individer som videreføres fra en generasjon til den neste. 

At mye av vårt utseende er arvelig bestemt er lett å se på våre barn. De ligner i ulik grad på mor eller far, men hva med atferden? Er den også arvelig bestemt? Dette spørsmålet er forskerne ennå ikke enige om. Det de er enige i er at våre individuelle egenskaper og atferd er et resultat av et samspill mellom fire forhold:

  1. Arvelige faktorer
  2. Læring
  3. Miljø
  4. Modning

Hvilke egenskaper er arvelige (avgjøres av genene)?

Forskerne er idag enige i at følgende forhold ved oss er bestemt av genene våre:

Mye atferd knyttet til reflekser, instinkter og temperament er også arvelig bestemt. Hva som biologisk sett avgjør disse forholdene kommer vi tilbake til under.

Mendels lover

Den første som begynte å lage teorier om hvordan vi arver egenskaper fra våre foreldre var munken Gregor Mendel som i 1865 lagde Mendel`s lover.

Mendels første lov (Prinsippet om segregering)

Mendels første lov sier at (SNL):

“de arvelige egenskapene bestemmes av enkelte, konstante arvefaktorer (gener) som opptrer parvis og skiller lag ved dannelsen av kjønnsceller.”

Dette prinsippet sier at når kjønnscellene (sperm og egg) blir laget adskilles genparene slik at det kun kommer en genutgave i hver kjønnscelle. I praksis betyr dette at hvis far sin gener tilsier at øyenfargen skal være blå, mens mor sin gener sier at øyenfargen skal være grønn så har avkommet like stor sjanse for å få blå øyne som grønne øyne.

Mendels andre lov (Prinsippet om uavhengig fordeling)

Mendels andre lov sier at (SNL):

“de ulike arvefaktorene fordeles uavhengig av hverandre til kjønnscellene. Det vil si at kjønnscellene alltid inneholder en representant for hvert anleggspar, men det er bare tilfeldigheter som avgjør hvilke som kommer sammen i samme kjønnscelle.”

Kromosoner

Hva avgjør våre arvelige egenskaper?

Våre arvelige egenskaper er bestemt av våre kromosomer, gener og DNA, hvor halvparten av kromosomene kommer fra mor og halvparten kommer fra far.

Kromosomer

I det befruktede egget finnes det 46 kromosomer, som danner 23 kromosompar. Hvert kromosompar har ett kromosom fra mor og ett kromosom fra far. Disse kromosomene som ligger i alle våre celler er så lange og tynne at de kun kan ses i et mikroskop når cellene deler seg.

Gener og DNA

I disse kromosomene ligger genene, som er selve arvestoffet som går i arv fra generasjon til generasjon. Arvestoffet kalles også arveanlegg.

Kromosomer er store molekyler som består av DNA (arvemateriale) og proteiner, hvor genene ligger etter hverandre på rekke og rad i kromosomene og hvor hvert gen har sin avgrensede plass (lokus) på DNS-tråden. Selve DNA molekylet er lange, tynne tråder som er flere centimeter lange. DNS-trådene ligger kveilet opp i kromosomene ved hjelp av proteiner som gjør at kromosomene blir vesentlig tykkere enn det DNS-tråden er.

Et menneske har omtrent 25 000 gener, og det er disse genene som:

overfører arvelige egenskaper fra foreldrene våre til oss.

Genene har ulike oppgaver knyttet til ulike deler av oss. De virker ikke direkte på utviklingen vår, men er grunnleggende for det som skjer videre.

SNL.no sier at:

“De fleste gener er oppskrifter for proteiner (proteinkodende gener). Som regel er ett gen en oppskrift på et polypeptid (en kjede av aminosyrer). Et protein består av ett eller flere polypeptider der den romlige struktur og funksjonen er bestemt av aminosyrerekkefølgen. Til hvert polypeptid svarer i DNA et gen som gir informasjon om antallet og rekkefølgen av aminosyrene”.

For at cellene skal vite hvordan oppskriften (genet) skal leses og omgjøres til det produktet (egenskapen) cellen trenger er genene bygd opp på en bestemt måte. Hvordan de er bygd opp avgjøres etter om vi snakker om prokaryote eller eukaryote organismer. Selv om mye av oppbygningen av genet er likt, er de også grunnleggende forskjellige.

Alle gener har et område i begynnelsen som forteller at her starter genet (startkodon) og ett område på slutten som forteller hvor genet stopper (stoppkodon)Mellom disse to punktene ligger en åpen leseramme som er selve oppskriften på det proteinet cellen skal lage. Lengden på denne åpne leserammen er forskjellig fra gen til gen, men de følger alle en bestemt instruks som kalles den genetiske koden. Dette er det språket cellene bruker for å lage de ulike proteinene (SNL).

Kromosompar

Det som gjør to personer ulike er at kombinasjonene mellom de 23 + 23 kromosomene vi får fra mor og far nesten er ubegrenset. To befruktede egg vil derfor aldri ha de samme arveanleggene. Unntaket er eneggede tvillinger, siden de kommer fra ett befruktet egg som har delt seg i to. Et kromosompar et et par

Nesten alle cellene i kroppen har 46 kromosomer, 23 fra far og 23 fra mor. Unntaket er kjønnscellene, dvs. eggceller og sædceller, som kun har 23 kromosomer hver. 

Celledeling

Fra vi har et befruktet egg utvikler vi oss gjennom celledelinger. Celledeling vil si at en celle deles i to nye celler. En grunnleggende prosess i alle levende organismer, da dette er den eneste måten cellene kan formere seg på.

Dominant og recessiv genpar

I et kromosompar finner vi det samme genet på samme plass på begge kromosomene, det kaller vi et genpar. Genene finnes i både dominant og recessiv utgave. Når et gen i et genpar slår ut virkningen av det andre genet, sier vi at genet er dominant. Hvilke gener vi får fra far og mor avgjøres derfor av hvilke gener som er de dominante i genparene, da arveegenskapene vi får avgjøres av hvilke gener som er de dominante i genparene. 

For eksempel, hvis en av foreldrene har mørkt hår og den andre har lyset, vil den dominant gen bestemmer fargen på den resulterende barnets hår. Et recessivt gen er det “tapende” genet i genparet, dvs. det genet som ikke blir tatt til følge.

rulle-tungeEnkelte ganger vil vi også kunne finne to svake (recessivt) gen i samme genpar, noe som gir seg utslag i andre individuelle egenskaper enn om vi hadde hatt et dominerende og et svakt gen i genparet. Et eksempel på dette er genet som styrer om du kan rulle tunga di sammen til et rør (dominant) eller ikke (recessivt). Har du minst ett dominant gen i genparet, vil du kunne rulle tunga sammen. Andre nokså vanlige eksempler på dominante–recessive arveanlegg er fregner eller formen på øreflippen din.

Du må logge inn for å se resten av innholdetVennligst . Ikke medlem? Bli med oss