For å kunne løse en uenighet eller konflikt må begge parter være villig til å ta imot kritikk og de må klare å håndtere det på en konstruktiv måte for å kunne løse uenigheten eller konflikten. Klarer partene ikke å ta imot kritikk på en “voksen” måte vil uenigheten bare ende med at motparten går i forsvar og blir mer opptatt av å forsvar seg enn å finne en løsning på uenigheten som skaper konflikten.
Ordet kritikk kommer ifra det greske ordet ”kritikos” – som betyr ” å kunne bedømme eller vurdere”.
Hvorfor er det så vanskelig å ta imot kritikk?
Å ta imot kritikk er imidlertid ikke enkelt for oss mennesker. De fleste av oss går rett i en forsvarsposisjon fordi kritikken føles som et angrep på vårt egenverd og sårer oss. Vi går derfor instinktivt ned i vår skyttergrav og begynner å forsvare oss mot angrepet. Slik utvikler mange uenigheter seg til alvorlige konflikter.
Hvor kraftig vi reagerer på kritikken vi får fra andre er avhengig av mange faktorer. For eksempel:
- Hvem som kommer med kritikken. Det er stor forskjell på å få kritikk fra mor/far og din bestevenn i forhold til kjæresten, sjefen, kolleger, kunder.
- Hva kritikken dreier seg om. Det er stor forskjell på å bli kritisert for middagen du har laget til din kjæreste på hennes/hans bursdag i forhold til filmen du valgte på fjernsynet etter middagen.
- Situasjonen kritikken blir gitt i. Det er stor forskjell på å bli kritisert i full offentlighet hvor det kanskje er mange personer du anser som viktig for deg og som ennå ikke kjenner deg så godt, i forhold til å bli kritisert på tomannshånd hvor ingen andre er tilstede.
Den kritikken folk har størst problemer med å takle er den kritikken som rettes mot dem som person. Kritikk som f.eks. dreier seg om deres personlighet, følelser, holdninger og verdier. Kritikk som dreier seg om våre beslutninger i hverdagen er det enklere å håndtere.
Vanlige reaksjonsmønstre på kritikk
Når vi mottar kritikk er det vanlig å reagere med å:
- Bebreide andre (“Kari/Nils er umulig“)
- Bebreide oss selv (“Jeg duger ikke“)
- Fortrenge fakta (“Det var ikke det jeg mente”)
- Løpe fra ansvaret (“Noen må gjøre noe med det“)
Slike reaksjonsmønstre er gjør ikke kritikken til noe konstruktivt vi kan lære av og bruke lærdommen til å utvikle oss. Skal vi kunne håndtere kritikk på en konstruktiv måte kan vi ikke velge disse klassiske reaksjonsmønstrene.
