Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 2 av 15 artikler om Feilkilder

    Denne artikkelen er del 4 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 4 av 31 artikler om Kunnskap

    Denne artikkelen er del 6 av 26 artikler om Metode

Ontologi (fra gresk, onto-, «å være», og -logia, «læren om») er:

“læren om hva som eksisterer”

Diskusjoner om hvordan vitenskapelig kunnskap etableres, sorterer under begrepet vitenskapsfilosofi. Spørsmålene som stilles, er av to typer:

  1. Ontologiske spørsmål: (av gr. «værende, vesen» og logos, «fornuft»), spørsmål om det værende, det som finnes, dvs. hvordan virkeligheten faktisk er.
  2. Epistemologiske spørsmål: (av gr. episteme, «vitenskap» og logos, «fornuft»), erkjennelsesteori, spørsmål om hvordan vi skal kunne framskaffe slik viten og erkjennelse.

Dersom vi skal forenkle diskusjonen omkring ontologi og epistemologi og knytte den til forskning og vitenskapelig praksis, kan vi si at ontologien er representert gjennom våre allmenne forståelsessystemer, dvs. vitenskapelige begreper, modeller og teorier, mens epistemologien er representert gjennom de praksiser og rutiner vi benytter for framskaffelse av slik kunnskap, dvs. våre vitenskapelige forskningsmetoder (Esiasson
et al. 2009, Johannessen et al. 2010).

Det er altså et skille mellom ontologiske og epistemologiske spørsmål, men de henger også nøye sammen, fordi de begge handler om det å etablere kunnskap om den verden vi lever i. Men det er også et skille mellom kunnskap som er kommet fram gjennom forskning og vitenskapelig praksis, og vår hverdagskunnskap om verden.


Hverdagsontologi

Populært framlagt kan vi hevde at i vår hverdagsontologi – dvs. våre grunnleggende antakelser om hvordan verden faktisk er – i stor grad har sitt utgangspunkt i de erfaringer, vaner, tradisjoner, situasjoner vi har opplevd eller opplever i samhandling med andre mennesker og vår omverden forøvrig. På mange måter tar vi derfor vår hverdagskunnskap for gitt.

Forskningens ontologi

Forskningens ontologi hviler derimot på et annet grunnlag enn hverdagens ontologi, og den viktigste forskjellen er at den er kommet fram på en annen måte, gjennom egne metoder, systematiske framgangsmåter, argumentasjon, kritisk refleksjon, beskrivelser, analyse, drøfting, teorier, modeller, testing, eksperimenter, osv, dvs. gjennom en egen praksis. 

En kort definisjon av hva som er vitenskapelig kunnskap, er altså at det er kunnskap som er kommet fram gjennom vitenskapelig praksis og metoder! Det er derfor vi kaller denne kunnskapen for forskningsbasert. 

Denne enkle innsikten gjør ikke forskningsbasert kunnskap bedre enn hverdagskunnskapen, men viser at den hviler på et annet grunnlag enn hverdagskunnskapen.

Lovmessighet i samfunnvitenskapen

Spørsmålet om hvorvidt sosiale systemer – mennesker som samhandler – består av lovmessigheter eller om alt vi studerer er unikt har vært en sentral spørsmål i filosofien i siden Platon`s tid.

En vitenskapteoretisk retning kalt positivismen, har som grunnleggende antagelse at det finnes noen generelle lover i sosiale systemer, slik det er i for eksempel fysikken. Med et slikt ontologisk utgangspunkt er det naturlig at positivister har forsøkt å avdekke disse lovmessighetene. Den positivistiske antagelsen om lovmessigheter er blitt utfordret fra flere hold. Det motsatte standpunkt er at naturvitenskapens ide om generelle lover ikke kan overføres til sosiale systemer.

En kontrast til positivistene finner vi hos de som hevder at vi bare kan forstå det unike. Ifølge en slik tankegang kan vi forklare hvorfor en spesiell hendelse fant sted, men vi kan ikke overføre erfaring fra den ene hendelsen til andre områder.

Det ontologiske utgangspunktet har dermed betydning for hva man leter etter i analyser og undersøkelser: generelle lovmessigheter eller forståelse for det spesifikke og unike.

Kilder:

  • https://no.wikipedia.org/wiki/Ontologi
  • Esaiasson, P. (2009). Metodpraktikan: konsten att studera samhälle, individ och marknad. Stockholm: Norstedts Juridik.
  • Johannessen, A., Tufte, P. A., & Kristoffersen, L. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4. utg. Oslo: Abstrakt forlag.
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Feilkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Mentale blokkeringer og metodiske forutsetningerDen klassiske idélære >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Ontologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Vitenskap
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Validitet
  • Reliabilitet
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
  • Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser / metoder
  • Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << MetafysikkEpistemologi >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << MetafysikkEpistemologi >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling
  • Du leser nå artikkelserien: Metode

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << MetafysikkEpistemologi >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Samfunnsvitenskapelig metode
  • Metodetriangulering
  • Descartles metoderegler
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Fenomenologisk hermeneutisk analyse
  • Induktiv og deduktiv studie
  • Begrep, term og definisjon
  • Teori
  • Hypotese
  • Modell
  • Data og datatyper
  • Enhet (entitet)
  • Variabel og verdi
  • Variabelens egenskaper, verdier og målenivå
  • Datainnsamlingsmetoder
  • Skrivebordundersøkelse og sekundærdata
  • Datainnsamlingsmetoder ved feltundersøkelse
  • Etiske retningslinjer for forskning