agenturer.no

    Denne artikkelen er del 13 av 25 artikler om Symbolsk ledelse

    Denne artikkelen er del 16 av 33 artikler om Verdibasert ledelse

Confusius, den kinesiske filosofen som levde mellom år 351 og 479 før Kristus sa en gang til en elev at tre ting er nødvendig for å styre en stat: våpen, mat og tillit. Dersom en hersker er i ferd med å miste noen av disse, bør han først gi opp våpnene og maten. Tilliten bør han vokte til siste slutt, for uten tillit bryter alt sammen.

Man sier ofte om tilliten at den er samfunnets lim, smøremiddel og grunnmur. Stolte vi ikke på noen, ville vi bli rammet av angst, og et sosialt liv ville være umulig i følge den tyske sosiologen Niklas Luhmann (Grimen 2009:11).

Det samme mener vel også den danske teolog og filosof Knud Løgstrup som hevder at tillit er et av de vilkår vi baserer våre liv på. Det hører med til vårt menneskeliv at vi normalt møtes med en naturlig tillit til hverandre.

Under normale omstendigheter tror vi den andre på hans ord og begynner først å tvile dersom det er spesielle grunner for det hevder han (Løgstrup 2000: 29).

I følge den norske antropologen Tian Sørhaug (Sørhaug 2003:22) forutsetter tillit fundamentalt seg selv. Man må ha den, for å ha den, og for å få den, hevder han. Tillit handler om å stole på hevder han. Den handler om å stole på gaven som ennå ikke er gitt, en gave som kan bli gitt uten gjenytelser. Det er derfor dristige og risikofylte handlinger som blir gitt uten garantier og betingelser.

For det første dreier det seg om hendelser som ikke har skjedd og for det andre dreier det seg om å stole på andres vilje, dvs. forhold som man ikke har direkte
kjennskap til innholdet i hevder han. Å be om tillit er alltid prekært, fordi det alltid vil finnes en sjanse for at den ikke finnes og at den derfor ikke kan gis. Men på den annen side følger ikke tilliten de økonomiske lovene om knapphet. Bruk av tillit behøver ikke være forbruk av tillit. Det er heller slik at bruk av tillit kan føre til mer tillit. Tilliten fungerer således uten økonomiens tvangstrøye hevder han (Sørhaug 2003:23).

Tillit er alltid basert på verdier. Tillit er ikke noe man kan anskaffe seg på linje med en annen vare. Tillit er noe som man må gjøre seg fortjent til. Tillit er noe som gis til andre personer som de mener fortjener den.

I dagens nettverksbaserte organisasjonssamfunn er et tillitsfullt samarbeid basisen for organisasjonenes effektivitet. Grunnen er at vi alle er avhengig av hverandres prestasjoner og da er det dårlig gjort ikke å leve opp til de andres forventninger. Uredelige handlinger er ødeleggende fordi de bryter ned de sosiale relasjonene i organisasjonen. Mistillit er roten til alt vondt heter det.

Begrepet tillit

Tillit betyr å stole på noe (noen) i situasjoner som er kjennetegnet av usikkerhet. Har man tillit til en person innebærer det å ha en forventning om at personen vil handle i samsvar med normer som vanligvis er aksepterte i den sosiale gruppen som vedkommende er medlem i. Vi har for eksempel tillit til at en lege ikke vil skade oss fordi vi forventer at han eller hun vil leve opp til legestandens profesjonelle standarder og etiske koder for behandling av pasienter (Jacobsen 2002:143).

I følge Kaufmann (Kaufmann 2006:370) har nyere forskning kommet frem til at tillit består av følgende fem elementer:

Integritet
Å ha integritet innebærer at hver enkelt person må opptre slik at det er samsvar mellom det vedkommende sier, og det han gjør. Man kan ikke på den ene siden love å utføre visse oppgaver og så på den annen side la være å gjennomføre dem. Det vi si at man heller ikke må ta på seg for mange oppgaver, slik at man ikke klarer å utføre dem. Det må altså være sammenheng mellom liv og lære. I følge Kaufmann så er det integriteten som er den mest kritiske faktoren når man skal vurdere hverandre med hensynt til troverdighet og ærlighet.

Kompetanse
Med kompetanse menes her den fagtekniske og mellommenneskelig kunnskapen vedkommende måtte ha. Egentlig dreier det seg om at vedkommende vet hva han snakker om. Dersom kunnskapen svikter, så svikter også tillitsforholdet til vedkommende, som følge av at man ikke regner med at personen vil klare å følge opp de avtaler som måtte inngås

Konsistent
Med konsistent menes at personen først og fremst er forutsigbar fra en situasjon til en annen, eller at personen er til å stole på slik at han ikke foretar seg forskjellige ting fra gang til gang. Vedkommende følger de retningslinjer som er vedtatt.

Lojalitet
Med lojalitet menes hvor villig en person er til å stille opp for andre. Det handler også om at vedkommende ikke opptrer opportunistisk ovenfor den man skal være lojal mot. Med lojalitet menes også at man kan føle seg sikker på at en person forteller den hele og fulle sannheten og ikke holder vesentlige ting tilbake når det gjelder tillitsforholdet.

Åpenhet
Med åpenhet menes at man kan føle seg sikker på at en person er åpen og forteller den hele og fulle sannheten og ikke holder vesentlige ting tilbake, når det dreier seg om viktige ting som angår personene i tillitsforhold.

Annonse

Typer av tillit

Det fins mange typer tillit. Som eksempler vil jeg her redegjøre for fire forskjellige typer tillit. Disse skiller seg fra hverandre ut fra hvordan de forholder seg til risiko.

Den naive tilliten
Den første typen tillit kan kalles den naive tilliten – det er den vi alle fødes inn i verden med. Det er barnets tillit. Uten denne tilliten til foreldrene våre og andre, ville vi aldri kunne vokse opp. Men når vi så vokser vi opp og erfarer at tilliten kan skuffe oss, så lærer vi også at tillit kan være risikabelt.

Den “dumme” tilliten
Den andre typen tillit er den ”dumme” tilliten. Det er en form for tillit hvor man mot bedre vitende neglisjerer risikoen. Et eksempel på denne tilliten er det totalt ukritiske forholdet sektmedlemmer kan ha til sine ledere.

Den reflekterte tilliten
Den tredje formen for tillit er den reflekterte tilliten. Det er en form for tillit som alltid er forbundet med bevisstheten om en risiko, som alltid inneholder et snev av mistillit. Den reflekterte tilliten er alltid begrenset og betinget. Reflektert tillit er en relasjon med tre ledd: A stoler på B med henblikk på X. Når A stoler på B, innebærer det at A tror at B vil handle på en måte som også tar hensyn til A`s interesser. Dette lar seg best løses ved at A og B har felles interesser.

Systemtillit
Den fjerde formen for tillit er systemtillit. Det er den type tillit man har for eksempel til institusjoner som sykehus etc

Former for tillit

Når vi snakker om tillit må vi skille mellom ansikt til ansikts forpliktelser og ansiktsløse forpliktelsen som gir seg uttrykk i våre tillitsforhold til samfunnets abstrakte systemer.

Tidligere var ansikt til ansikt den mest vanlige tillitsformen. I dag er det ansiktsløse tillitsforholdet som er mest fremtredende (Beyer 2006:33). Vårt kapitalistiske system består i sin grunnform av et sett av abstrakte systemer som er avhengig av aktørenes tillit for å kunne fungere. Her er tilliten til systemet i høyeste grad avhengig av tilliten til systemrepresentantene hever Beyer.

Det er viktig at ledelsen stoler på de ansatte, mener Beyer. Det er viktig av ledelsen aldri å stille seg tvilende til hva de ansatte kan klare å utrette.

Kilder:

  • https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/32997/Mmasteroppgavex280110.tilxinnlevering.pdf?sequence=1
  • http://www.verdibasert-ledelse.com/verdikodeks.html
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Symbolsk ledelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?Sosiale og moralske normer >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Symbolsk ledelse
  • Den symbolske rammen
  • Organisasjonen som teater
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdier og karakter – hva er forskjellen?
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Symboler i markedsføring og ledelse
  • Identitetskapene symboler
  • Uniform og kleskode
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Språklige virkemidler
  • Ritualer og seremonier
  • Du leser nå artikkelserien: Verdibasert ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?Sosiale og moralske normer >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Verdibasert ledelse
  • Transformasjonsledelse
  • Verdibasert ledelse i et organisasjons og profesjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et refleksjonsperspektiv
  • Verdibasert ledelse i et kulturperspektiv
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdier og karakter – hva er forskjellen?
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Moral og etikk
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Identitetskapene symboler
  • Kulturbærere
  • Referansegruppe
  • Sosialiseringsprosessen – et kraftig styrings- og læringsverktøy
  • Arbeidsmodell for verdibasert ledelse
  • Hvordan endre verdiene i organisasjonen?
  • Lederens rolle i verdibasert ledelse
  • Sosiale roller (Uformelle- og formelle roller)
  • Medledelse
  • Selvledelse (empowerment) og positivt lederskap