Norsk bokmål
العربية
简体中文
Dansk
Nederlands
English
Suomi
Français
Deutsch
हिन्दी
Italiano
Português
Русский
Español
Svenska
ไทย
Hvordan lese artiklene og -seriene?
Når vi skal vurdere e-handel må vi starte med å definere hva netthandel er, da det finnes mange forskjellige former for netthandel eller e-handel som det også kalles.
Definisjon >> netthandel og e-handel
I forbindelse med presentasjonen av EU`s program for e-handel definerte EU kommisjonen begrepet e-handel slik:
”ELEKTRONISK HANDEL ER INFORMASJONSSAMFUNNET I PRAKSIS”
En bedre definisjon er denne. Med netthandel menes:
”Nettverkbasete handelsløsninger for presentasjon, salg, betaling og distribusjon av verditilbud til en kunde”
mens e-handel, i følge Stortingsmeldingen om e-handel, er:
”Alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett”.
Med verditilbud menes:
”Alt kunden legger vekt på før, under og etter kjøpet av et produkt eller tjeneste”.
Hva er e-handel (elektronisk handel) ?
Med elektronisk handel (e-handel) menes ikke bare kjøp og salg av varer og tjenester over Internett, men alle former for nettbasert handel. Definisjonen er dermed bredere enn Internett og inkluderer også tradisjonelle EDI og andre elektroniske kanaler.
Netthandel omfatter ikke bare kjøp og salg av varer og tjenester, men alle former for handel. Inkludert alle forretningsprosesser og utveksling av informasjon mellom ulike systemer.
Nettverkbasert handel
At netthandelen er nettverkbasert vil si at det kreves en eller annen form for digitalt nettverk som setter kjøperen og selgeren i kontakt med hverandre for at handelen skal kunne gjennomføres.
Et annet kjennetegn er at kunden må ha en enhet, f.eks. en PC/Mac, nettbrett eller mobil, for å kunne gjennomføre kjøpet. Noe de ikke trenger for å handle i en fysisk forretning.
Åpne, halvåpne og lukkede nett(handel)
Netthandel er som det går frem av definisjonen alltid nettbasert. Dette nettet er normalt Internett. Et åpent nett som alle med Internett tilgang har tilgang til. Nettet trenger imidlertid ikke å være åpent. Nettbutikken kan også være en lukket e-handelsløsning på et Intranett (LAN nettverk) eller en halvåpen ekstranett løsning.
Vi må dermed skille mellom:
- Åpne netthandelsløsninger (Internett)
- Halvåpne netthandelsløsninger(ekstranett)
- Lukkede netthandelsløsninger (Intranett)
Hvilken av disse tre gruppene en e-handelsløsning hører hjemme i er avhengig av om e-handelsløsningen er tilgjengelig for allmennheten eller ikke.
Hver av disse løsningene har sine fordeler og ulemeper som må vurderes. E-handelsløsninger og netthandelsløsninger betyr i denne sammenhng det samme.
Alle former for digitale signaler
Signalene trenger heller ikke bare å være TCP/IP-baserte som er den gjeldende standarden på Internett. Signalene kan like godt være basert på en annen digital standard, f.eks. SMS.
Skill mellom egne og eksterne løsninger
Ettersom netthandelen omfatter alle elektroniske løsninger for handel, d.v.s. alle former for elektroniske salgs- og kjøprosesser (presentasjon, salg, betaling og distribusjon av produkter og tjenester) snakker vi om en stor gruppe uensartede e-handelsløsninger hvor fremgangsmåten for å vurdere løsningen varierer i stor grad.
Et grunnleggene skille er å skille mellom:
Egne netthandelsløsninger – Netthandelsløsninger virksomheten utvikler selv eller kjøper ferdig utviklet for å drive selv under en selvstendig identitet (f.eks. domene). De vanligste egenutviklede netthandelsløsningene er:
- Egen nettbutikk – en nettbutikk som er knyttet til et domene, enten som en integrert del av virksomhetens nettsted eller som frittstående nettbutikk med et eget domene.
- E-postmarkedsføring – massedistribusjon av e-postmeldinger etter egne e-postlister med budskap som skal resultere i et salg, enten ved at de klikker på en link til en nettbutikk eller ved at de svarer på epostmeldingen.
- Mobil markedsføring – massedistribusjon av SMS meldinger til mottakere virksomheten har mobiltelefonnummeret til for å få dem til å bestille noe ved å sende SMS meldingen tilbake.
Eksterne netthandelsløsninger – Netthandelsløsninger andre har utviklet og driver under eget navn. F.eks. Amazon og eBay. Her kan virksomheten selger sine produkter og tjenester gjennom ved å opprette en profil.
Fordelen med disse løsningene er:
- De er tilnærmet gratis. Normalt kreves det bare at du oppretter en profil, før du kan legge ut dine produkter i portalen for salg.
- Du slipper å markedsføre tjenesten, siden portalen allerede har masse besøkende som du kan vise frem dine tilbud til.
- Du trenger ikke en egen nettbutikk, utstyr eller kunnskaper om å sette opp og drive egen.
Ulempen er:
- Virksomheten mister sin identitet siden produktene blir blandet sammen med produktene til en lang rekke konkurrerende virksomheter.
- Virksomheten ”eier” ikke lenger kunden, da kunden har et kundeforhold til portalen og ikke deg som selger produktet.
- Du er låst til de mulighetene som ligger innebakt i løsningen.
Det finnes et stort antall ulike eksterne salgsmellomledd (portaler). En måte å gruppere dem på er å skille mellom:
- Auksjonshus – netthandelsløsninger som drives som et auksjonshus. Eksempler på kjente nettsteder i denne kategorien er eBay.
- Handelsportaler – netthandelsløsninger som selger andres varemerker direkte til sine brukere. Kjente eksempler på ulike handelsportaler er Amazon og Finn.
- Kjedeløsninger – netthandelsløsninger som er utviklet for en kjede du er medlem av (filial foretak, franchise medlem, frivillig kjede).
Når vi skal vurdere hva som kreves for etablering og drift av netthandel må vi derfor starte med å stille oss selv spørsmålet om vi snakke om en egen netthandelsløsning eller en ekstern som eies, driftes og markedsføres av andre. I denne presentasjonen konsentrerer vi oss om egne netthandelsløsninger.
Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.
Tegn årsabonnement
Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!
Bli medlem
Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.
Du leser nå artikkelserien: Internett
