Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 10 av 20 artikler om Medielære (utvikling og bruk)

    Denne artikkelen er del 6 av 14 artikler om Påvirkning

Utviklingen av massemedia skjedde i stor grad samtidig med den industrielle revolusjonen, men det var først etter 1. verdenskrig at man på alvor begynte å bli opptatt av massemedienes påvirkningskraft.

De første teorien som ble utviklet kalles ofte teorien om “de allmektige media“. Teoriene antok at mottakerne var forsvarsløse individer som passivt mottok medienes budskapet, for så å automatisk reagere på det i tråd med senderens ønsker. Man antok at mottakerne ukritisk ville overta senderens meninger hvis de ble utsatt for meningspåvirkninger gjennom mediene. Budskapet mediene presenterte ble sammenlignet med en gift som ble sprøytet inn i en blodåre.

De som ble utsatt for dette, hadde små sjanser for å hindre virkningen. Som et resultat av dette fikk man en alminnelig overvurdering av massemedienes rolle, og propagandaen var født. Massiv gjentagelse av det samme budskapet ville før eller senere føre til at alle som ble utsatt for budskapet ville handle i tråd med budskapet mente forskerne på denne tiden.

Denne påvirkningsmodellen – som dominerte i mellomkrigstiden – kaller vi i dag gjerne injeksjonsmodellen eller stimulus – respons – modellen, og kan illustreres slik:

Du leser nå artikkelserien: Medielære (utvikling og bruk)

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Massemedias påvirkningskraft“De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mediekanal og medium
  • Medieutviklingen – fra trykte til digitale medier
  • Grafiske mediekanaler
  • Analoge mediekanaler og medier
  • Digitale mediekanaler
  • Digitale kommunikasjonsvirkemidler
  • Sosiale medier
  • Massemedia
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Tostegs hypotesen – “jungeltelegrafen” (Word Of Mouth)
  • Electronic Word of Mouth (eWOM)
  • Medias plass i samfunnet
  • Den fjerde statsmakt
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller
  • Du leser nå artikkelserien: Påvirkning

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Massemedias påvirkningskraft“De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Påvirkning
  • Påvirkning og manipulasjon
  • En dyktig manipulator og manipulatorens taktikker
  • 6 grunnprinsipper for påvirkning
  • Massemedias påvirkningskraft
  • “De allmektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De maktesløse mediene” (medias påvirkningskraft)
  • “De mektige mediene” (medias påvirkningskraft)
  • Den fjerde statsmakt
  • Medias plass i samfunnet
  • Kultivasjonsteorien (Cultivation theory)
  • Dagsordenfunksjon
  • Taushetsspiralen (spiral av stillhet)
  • Informasjonskløfter og digitale skiller