Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:
   http://www.


    Denne artikkelen er del 3 av 11 artikler om Persepsjon
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 8 av 9 artikler om Personlighet
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


selvbildeVåre psykologiske forsvarsmekanismer har som oppgave å fordreie og omskape det opplevde selvbildet slik at det bedre stemmer overens med det ønskede selvbildet. De utgjør derfor en viktig del av det moderne personlighet begrepet.

Forsvarsmekanismene er helt avgjørende for vår eksistens, da deres oppgave er å: 

  1. Sørge for at selvbildet bevares
  2. opprettholde og styrke selvaktelsen
  3. beskytte oss mot nederlagfølelser
  4. kontrollere sterke psykiske krefter som seksualitet og aggresjon

Hvis vi sier at bevisstheten vår består av tre nivåer; en bevissthet (nuet), en før bevissthet (det vi umiddelbart husker) og en underbevissthet (det “glemte”), kan vi si at forsvarsmekanismene er det filtret som ligger mellom førbevisstheten og underbevisstheten. Forsvarsmekanismene våre er det filtret som stopper og fordreier stimulus som kan true vår selvaktelse.

Innen psykologien opereres det i ulike sammenhenger med over 30 forskjellige forsvarsmekanismer. Noen av de mest sentrale er:

  • Fortrengning
  • Benekting
  • Intellektualisering
  • Identifisering
  • Tilbaketrekning/uungåelse
  • Shopping
  • Varetilegnelse
  • Projeksjon
  • Dagdrømming
  • Kompensering

Utstrakt bruk av forsvarsmekanismene gir personligheten en ganske distinkt struktur. Personer med et godt samsvar mellom ønsket og opplevd selvbilde vil imidlertid ha lite behov for forsvarsmekanismer for å føle seg OK. Dermed vil de være mer fleksible og kreative i sin atferd og vil være vanskelige å plassere i noen bestemt personlighetskategori. Samtidig som de er lite forutsigbare for markedsførerne (Sætrang & Blindheim -91).

Fortregning

Fortrengning var i følge Freud den vanligste forsvarsmekanismen. Med fortrengning mener vi det å glemme det ubehagelige eller det som truer oss. Fortregning dreier seg rett og slett om å flytte “betente” bevissthetsmateriale til underbevisste lag. Alle forsvarsmekanismer har en viss grad av fortregning i seg. 

For eksempel har vi har en tendens til å glemme negative kommentarer om oss selv, mens vi husker de positive. Vi glemmer kjeft, men husker skryt. Det er også en form for fortrengning å glemme ubehagelige ting som har skjedd i barndommen (f.eks. voldtekt).

Fortrengning kan i mange tilfeller være sunt, for det gjør at vi får det bedre med oss selv. Men det kan også føre til at vi aldri tar tak i det vi gjør feil og blir passive i forhold til vår egen livssituasjon.

I dag blir det stadig mer vanlig at folk fortrenger sin egen aggresjon over lengre tid, noe som kan være farlig. Fortrengt aggresjon kommer ofte ut av kontroll og gir seg utslagi plutselig og tilfeldig vold, voldtekt, selvmord, konemishandling o.l. Mange påstår at det økende markedet for voldsfilmer og kampsport spiller på uforløst aggresjon i befolkningen.

Benekning og fortregning

Forklaringen på forvarsmekanismen fornekting ligger i ordet: Det er å nekte for at noe har skjedd. Typiske eksempler på bruk av denne forsvarsmekanismene er når folk plutselig begynner å bruke mye tid på å bortforklare hendelser.

Noen eksempler kan være at mennesker dekker over fysiske skader de har fått på grunn av mishandling eller selvskading, barn som later som om foreldrene ikke har gått fra hverandre eller at vi nekter for at vi var veldig fulle på festen i helgen

En utbredt benketings tema i vår kultur er dødelighet og aldring. Ungdommelig er et viktig kriterium for anerkjennelse i mange kretser. Det gjelder å virke sunn og “oppegående” til man ligger der kald og stiv. Salg av plastisk kirurgi, hår transplantasjon, klær, sminke, helsestudio, solarium, helsekost, sportsbiler o.l. selger derfor stadig mer for å hjelpe forbrukerne til å styrke sitt selvbilde.

Regresjon

Regresjon er en forsvarsmekanismen som går ut på at man viser omgivelsene rundt seg at man ønsker å være yngre enn man egentlig er. Denne forsvarsmekanismen blir spesielt brukt av barn og av middelaldrende menn. De ønsker seg tilbake til en tid da det ble stilt mindre krav til dem.

Et typisk eksempel er barn i 7-års alderen som har fått yngre søsken. Da begynner noen å oppføre seg som om de er mye yngre (ved å gjøre i buksen, suge på tommeltotten osv.).

Vi ser det også hos ungdom som oppfører seg “barnsligere” når de er sammen med foreldrene enn når de er sammen med venner eller som snakker på en barnsligere måte når de blir redde for noe.

Intellektualisering og rasjonalisering

Intellektualisering dreiser seg om å begrunne irrasjonell atferd på en fornuftsmessig måte. Eller sagt på en annen måte: Overbevise seg selv og andre om at en følelsesmessig fundert handling er et resultat av rasjonell vurdering.

Forbrukere kan ofte kjøpe en dyr vare på irrasjonelt grunnlag. For å overbevise seg selv og andre om at de har gjort et fornuftigkjøp, setter de i gang en massiv lesning av annonser og brosjyrer som omhandler produktet. Når det så stilles spørsmålstegn ved deres økonomiske disposisjoner, kan de slå i bordet med en rekke rasjonelle argumenter. Dette kalles innenfor markedsføringen for etterkjøps – rasjonalisering. (Sætrang og Blindheim – 91).

Identifisering

Intet psykisk liv uten identifisering hevder Sætrang og Blindheim (1991). Vi utvikler i stor grad vår identitet ved å identifisere oss med foreldre, lærere, kamerater, idoler osv. Men dette kan gå for langt. Dette er f.eks. tilfellet når vi takler vår misnøye, mismot og kjedsomhet ved å leve gjennom andre. Dvs. foreta en heltedyrkelse av en person eller en gruppe. Kjente og betydningsfulle personers suksess og feiltrinn feires som om det skulle vært vår egen.

Tilbaketrekning og isolasjon

Tilbaketrekning dreier seg om å trekke seg mer eller mindre tilbake fra sosiale relasjoner – om å velge isolasjon fremfor å “drite seg ut” i andres øyne  – om å velge dagdrømmen fremfor å oppleve noe i det virkelige liv.

Det er vanlig å se hos barn som enten leker alene eller bare ser på at de andre leker. Det å ikke involvere seg i leken fører til en slags trygghet mot konflikter og ubehagelige overraskelser, men kan også føre til at en blir ensom og har lite kontakt med andre. Istedenfor å snakke sammen – kjør film! Istedenfor å oppleve noe unikt ved selg selv – kjør film! Istedenfor å risikere nedelagsfølelsen – kjør film! osv. Dette kan skje med både barn, ungdom og voksne.

Shopping

Mange bruker shopping for å muntre seg opp og glemme sorger og problemer. Man trenger ikke nødvendigvis å kjøpe noe. Det kan være tilstrekkelig å gå en tur og titte i vinduer og prøve noen klær.

Varetilegnelse

Man kjøper produkter for å styrke vårt selvbilde og selvaktelsen. Hvorfor kjøper folk Rolex og Rolls Royce ? For mange er det viktig å være bedre enn naboen. Hvem har den “feteste” bilen ?

Projeksjon

Projeksjon betyr å overføre sine egne problemer til andre. Dette kommer ofte av negative tanker som skyldfølelse, og for å beskytte oss selv overfører vi ansvaret til andre.

Man har en tendens til å se hatet og ondskapen i andre, men ikke i seg selv. Har du lest for lite på en prøve, er det læreren og ikke din skyld at det gikk galt. Du misset på en straffe i fotballkampen, men det var de andre på laget som ikke jobbet godt nok. Du er i dårlig humør, men når noen kommenterer det er det de som er sure.

Dagdrømming

Dagdrømming betyr å tenke seg inn i en tenkt virkelighet og ønske seg at ting var annerledes.

Dette er veldig vanlig og vanligvis ikke usunt, i det hele tatt, men det kan i noen tilfeller ta overhånd slik at utviklingen blir uheldig. Man liker bedre den forestilte virkeligheten enn den ekte, og man kan begynne å bli passive i forhold til det ordentlige livet.

Reaksjondsannelse

Reaksjonsdannelse er å oppføre seg helt motsatt av enn det en egentlig har lyst til. Denne forsvarsmekanismen blir gjerne brukt når vi tror at noe ikke er sosialt akseptert hos andre eller hos oss selv.

Et eksempel kan være at en snakker veldig negativt om homofile når en egentlig er homofil selv.

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Persepsjon

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Selektiv eksponering: – Hvordan velger vi ut hvilke stimuli vi lar oss eksponere for?Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet? >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Persepsjon
  • Selektiv eksponering: – Hvordan velger vi ut hvilke stimuli vi lar oss eksponere for?
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • Selektiv oppmerksomhet: – Hvordan få oppmerksomhet?
  • Gestalt teoriene
  • Perseptuell organisering: – Hvordan organiserer vi sanseinntrykkene?
  • Hvordan tolker vi sanseinntrykkene? (Persepsjon og kognisjon)
  • Hvordan påvirke den selektive tolkningen?
  • Attribusjonsteori
  • Hukommelse (selektivt minne)
  • Behov, motiver og verdier
  • Du leser nå artikkelserien: Personlighet

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << Interaksjonistiske syn på personlighetDe Fem Store – femfaktormodellen for personlighet >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Personlighet
  • Personlighet og typeteorier
  • Personlighet og trekkteorier
  • Personlighet ut i fra det psykoanalytiske perspektiv (psykoanalyse)
  • Personlighet basert på sosial læring teori
  • Selvbilde styrer vår atferd (det fenomenologiske perspektiv)
  • Interaksjonistiske syn på personlighet
  • Psykiske forsvarsmekanismer som styrer vår atferd
  • De Fem Store – femfaktormodellen for personlighet