Tanteteoriene er 1 av 4 grupper teorier vi kan bruke for å forklare styrets sammensetning og funksjon.
Hva er et tantestyre?
Tantestyrer er styrer som er dannet fordi aksjeloven krever at bedriften har et styre. Slike styrer er preget av:
- Styret har kun en formell karakter (fordi loven krever det)
- Styret er passive og styremedlemmenes kompetanse brukes ikke
I slike styrer stilles det stilles sjelden spørsmål ved om styrene gjør det som forventes av dem. Huse (2007) nevner tre teorier innenfor denne gruppen:
- Eiendomsrettsteori
- Legalistiskorientert teori
- Ledelseshegemoniteori
Eiendomsrettsteori (property rights-theory)
Eiendomsrett handler om kapital, kunnskap og rettigheter og avhengighet. Skillet ligger i
- eiendomsrett
- beslutningsrett
Aksjonærene bidrar med kapital og har således eiendomsrett. Aksjonærene bør arbeide sammen som et team for å få best mulig avkastning på sine investeringer. Dersom et selskap har svært mange aksjonærer og samtlige aksjonærer skal være med å bestemme, vil kostnadene øke. Dessuten vil ansvaret for beslutningene pulveriseres. Vi trenger derfor et styre som kan ta over denne funksjonen på vegne av aksjonærene.
I følge denne teorien er styrets jobb å definere eiendomsretten, koordinere og sikre felles interesser. Styret setter agendaen for møtet og tar beslutningene. Styremedlemmene forventes å representere eiernes rettigheter, alternativt være aksjonærer, sier Huse (2007). De som sitter i styret bør være personer som representerer de aksjonærene som tillegger selskapet verdi, tar risiko og har strategisk informasjon (Huse 2007).
