Flytt ditt nettsted til våre Lightspeed webhotell, med cPanel, og
få 3-6 ganger raskere nettsider enn i dag. Pris: fra kr. 119/pr. år.

    Denne artikkelen er del 2 av 26 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

Begrepet samfunnsansvar kom på dagsorden for første gang i 1953 når Howard Bowen lanserte boken ”Social Responsibilities of the Businessman”. Han regnes derfor som samfunnsansvarets far for sin utdyping av begrepet. Slik han forsto det, burde bedrifter ta avgjørelser og utføre handlinger ut fra hva samfunnet ønsket.

1960-tallet

Selv om flere uttrykte skepsis til at bedrifter skulle engasjere seg i samfunnet, fikk begrepet allikevel et vist fotfeste utover 1960-tallet som et resultat av økt sosial bevissthet i befolkningen generelt. Denne bevisstheten skapte nye forventninger til hvordan bedrifter skulle opptre i samfunnet, og var utgangspunktet for de sosiale bevegelsene som oppsto på 1960-tallet. F.eks. kvinnefrigjøringen, beskyttelse av miljø og sivile rettigheter.


1970-tallet

Som en respons til de sosiale bevegelsene på 1960-tallet startet myndighetene verden over å formaliserte bedrifters samfunnsansvar gjennom lover og reguleringer.

1980-tallet

På 1980-tallet ble antallet definisjoner snevret inn, og mer empirisk forskning på implementeringen av samfunnsansvar ble gjort. Alternative definisjoner og begrepet kom til på 1980-tallet. Blant disse var “corporate social performance“, interessentteori, og teori om forretningsetikk (business ethics).

1990-tallet

Som et resultat av økt globalisering ble fokuset utover i 1990 årene rettet mot bedriftens globale samfunnsansvar. Globalisering innebærer at verden går raskere og skaper mindre avstander, som et resultat av samarbeid og nettverk på tvers av landegrenseen. Når bedriftene begynner å etablere seg i flere land og blir stadig større, oppstår det nye krav og forventninger til hvilket samfunnsansvar og samfunnsengasjement disse bedriftene bør vise.

I tillegg oppsto det på 1990-tallet flere varianter av begrepet, der “Corporate Citizenship” fikk stor oppmerksomhet. Begrepet innebærer at bedriften ikke skal handle ut fra egeninteresser, men overveie etiske og moralske perspektiver i all sin virksomhet, slik en god borger ville gjort (Buchholtz & Carroll, 2009).

Økt globalisering

En videre konsekvens av globalisering er at nasjonalstatens rolle svekkes, samtidig som makten til multinasjonale selskaper øker. Årsaken er at globalisering svekker nasjonale myndigheters mulighet til å regulere aktivitetene til bedriften, da de opererer på tvers av landegrensene. Siden deres atferd har få faste reguleringer som de må forholde seg til på mange områder, skaper dette i seg selv nye forventninger fra samfunnet (kunder, leverandører, ansatte og borgerne) om at disse globale selskapene må ta et ansvar for belastningene de påfører samfunnene de opererer i.

Økt globalisering medfører imidlertid også økt innsyn i bedrifters forretningsprosesser, noe som setter dem i en mer sårbar situasjon, i forhold til hvordan de oppfattes av de ulike samfunnsaktørene. Bedriften omdømme har dermed fått en større betydning enn tidligere.

Som vi ser av gjennomgangen over har begrepet samfunnsansvar utviklet seg i takt med samfunnsendringer gjennom historien.

Fire nivåer av bedriftens samfunnsansvar (CSR)

Winsemius og Guntram (2002) viser hvordan bedriftens samfunnsansvar har utviklet seg over tid og deler denne utviklingen opp i fire nivåer av samfunnsansvar. En utvikling som Ingebrigtsen og Jakobsen(2004) m.fl. illustrerer slik:

csr
Figur – Utviklingen av CSR over tid. Utledet av Winsemius og Guntram (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004:31).

Reaktivt stadium

Bedrifter som har en reaktiv tilnærming karakteriseres som passive til miljøengasjementet og samfunnsansvar. Her vil bedriftene føle at det er noe som er påtvunget. På dette stadiet vil man ofte oppleve motstand mot offentlige krav og reguleringer. Bedriftene jobber for midlertidige dispensasjoner fra gjeldende miljølovgivning, og det begrunnes ofte med at den gjeldende lovgivningen truer bedriftens livsgrunnlag, noe som i sin tur vil få alvorlige konsekvenser for lokalsamfunnet som bedriften opererer i (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s.31).

Reseptivt stadium

På dette stadiet har bedriften innsett at den må være mer bevisst på hvilke konsekvenser dens virksomhet har på miljøet. Bedriften vil nå sette i verk forebyggende miljøtiltak, i et forsøk på å være proaktive. Dette er nytt i forhold til tidligere, hvor de har drevet mest med brannslukking. Ledelsen delegerer ansvar for å utarbeide løsninger på miljøutfordringer til mellomledere (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s. 32).

Konstruktivt stadium

På det tredje stadiet er bedriftens handlinger preget av at de merker miljøpresset fra andre aktører i markedet. De fokuserer ikke lenger på å bare etterleve myndighetenes krav, fokuset flyttes over på å øke markedsandelen ved å innføre tiltak for å øke miljø- og
samfunnsansvarsaktiviteten (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s. 33). Bedrifter som befinner seg på det konstruktive stadiet har et «vugge til grav» perspektiv på sine produkter, de er opptatt av produktets livssyklus og det vil si at de føler et ansvar også etter at produktet er solgt.

Proaktivt stadium

Når bedriften pålegger seg selv et ansvar for å begrense forurensning og bruken av naturressurser slik at det ikke går på bekostning av miljøet, har de nådd det proaktive stadiet.

For å opprettholde de strengeste miljøkravene vil proaktive bedrifter i stor grad ønske å tilknytte seg til andre interessenter. Disse vil i hovedsak være myndigheter, miljøorganisasjoner og forskningsinstitusjoner. Bedriftens ledelse må bruke tilegnet kunnskap fra nevnte samarbeid, med interessentene og pålagte miljøkrav, til å utarbeide langsiktige miljømålsettinger som ligger foran dagens krav. Samtidige må de klare å opprettholde realistiske kortsiktige handlingsplaner (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s. 35).

Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bedriftens samfunnsansvar (CSR)Samfunnsansvar som forretningsstrategi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Miljøproblemer
  • Økning i jordens befolkning skaper ressurs press og miljøproblemer
  • Klimaendringer
  • Global oppvarming (drivhuseffekt)
  • Konsekvensene av global oppvarming
  • Tiltak mot global oppvarming
  • Bærekraftig utvikling
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift