Norges rimeligste tilbyder!
.no domene = kr. 99/år
Webhotell/e-post = kr. 99/år

    Denne artikkelen er del 2 av 20 artikler om Bedriftens samfunnsansvar

agenturer.no

Begrepet samfunnsansvar kom på dagsorden for første gang i 1953 når Howard Bowen lanserte boken ”Social Responsibilities of the Businessman”. Han regnes derfor som samfunnsansvarets far for sin utdyping av begrepet. Slik han forsto det, burde bedrifter ta avgjørelser og utføre handlinger ut fra hva samfunnet ønsket.

1960-tallet

Selv om flere uttrykte sin skepsis til at bedrifter skulle engasjere seg i samfunnet, ble likevel årene som fulgte preget av et begrep i vekst. Samfunnsansvar på 1960-tallet fikk større fokus som et resultat av bedrifters møte med en økt sosial bevissthet. Denne bevisstheten skapte nye forventninger til hvordan bedrifter skulle opptre i samfunnet, og var utgangspunktet for de sosiale bevegelsene som oppsto, slik som kvinnefrigjøring, beskyttelse av miljø og sivile rettigheter.

1970-tallet

1970-tallet karakteriseres av en ytterligere utvikling av begrepet, der myndigheter verden over, som en respons på de sosiale bevegelsene fra tiåret før, formaliserte bedrifters samfunnsansvar gjennom lover og reguleringer. Som et resultat pliktet bedrifter seg til å institusjonalisere disse reguleringene, som medførte at samfunnsansvar i større grad ble en integrert del av bedriftens virksomhet.

1980-tallet

På 1980-tallet ble antallet definisjoner snevret inn, og mer empirisik forskning på implementering av samfunnsansvar ble gjort. Alternative definisjoner og begrepet kom til på 80-tallet. Blant disse var corporate social performance, interessentteori, og teori om forretningsetikk (business ethics).

1990-tallet

1990-tallet utmerket seg som en periode i historien hvor begrepet fikk ytterligere betydning, spesielt som en konsekvens av globalisering. Globalisering innebærer at verden går raskere og skaper mindre avstander, som et resultat av samarbeid og nettverk på tvers av stater. Fordi bedrifter utvider virksomheten sin til andre landområder, medfører dette et økt innsyn i virksomhetens prosesser. Slik oppstår også nye praksiser for bedriftens
samfunnsansvar, der det stilles nye forventninger fra samfunnet og bedrifter opplever et press til å vise et større samfunnsengasjement.

Særlig i siste halvdel av 1900-tallet vokste bedriftene i omfang og hadde dermed økt innflytelse i samfunnet. Dermed var det også en gjentagende diskusjon om at næringslivet måtte balansere sin økte innflytelse med tilsvarende økt samfunnsansvar

I tillegg oppsto det på 1990-tallet flere varianter av begrepet, der Corporate Citizenship er en variant som har fått stor oppmerksomhet. Begrepet innebærer at bedriften ikke skal handle ut fra egeninteresser, men overveie etiske og moralske perspektiver i all sin virksomhet, slik en god borger ville gjort (Buchholtz & Carroll, 2009).

Økt globalisering

En videre konsekvens av globalisering er at nasjonalstatens rolle svekkes, samtidig som
makten til multinasjonale selskaper øker. Årsaken er at globalisering svekker nasjonale
myndigheters mulighet til å regulere aktivitetene til bedrifter, da de i større grad opererer på tvers av landegrenser. Med fravær av faste reguleringer, bidrar disse samfunnsendringene til å forsterke kravet om at bedrifter skal ta ansvar for belastningene de påfører samfunnene de opererer i.

Til slutt medfører globalisering et økt innsyn i bedrifters virksomhet som plasserer bedrifter i en mer sårbar situasjon, i forhold til hvordan de oppfattes av ulike samfunnsaktører. Dette
resulterer i et sterkere fokus på bedriftens omdømme. For å møte forventninger, krav og press fra omgivelsene med et ønske om å fremstå som en legitim og ansvarlig bedrift, oppstår det nye måter for tilrettelegging av samfunnsansvar.

Begrepet samfunnsansvar er dermed et fenomen som har utviklet seg i takt med sentrale samfunnsendringer gjennom historien. Samfunnsansvar fikk først nevneverdig betydning rundt 1950-tallet og fikk en forholdsvis rask utvikling, spesielt som en konsekvens av globaliseringen. Bedrifters sosiale engasjement har blitt et svært sentralt tema hos bedrifter i dagens samfunn.

Fire nivåer av bedriftens samfunnsansvar (CSR)

Winsemius og Guntram (2002) viser hvordan bedriftens samfunnsansvar har utviklet seg over tid og deler denne utviklingen opp i fire nivåer av samfunnsansvar. En utvikling som Ingebrigtsen og Jakobsen(2004) m.fl. illustrerer slik:

csr
Figur – Utviklingen av CSR over tid. Utledet av Winsemius og Guntram (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004:31).

Reaktivt stadium

Bedrifter som har en reaktiv tilnærming karakteriseres som passive til miljøengasjementet og samfunnsansvar. Her vil bedriftene føle at det er noe som er påtvunget. På dette stadiet vil man ofte oppleve motstand mot offentlige krav og reguleringer. Bedriftene jobber for midlertidige dispensasjoner fra gjeldende miljølovgivning, og det begrunnes ofte med at den gjeldende lovgivningen truer bedriftens livsgrunnlag, noe som i sin tur vil få alvorlige konsekvenser for lokalsamfunnet som bedriften opererer i (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s.31).

Reseptivt stadium

På dette stadiet har bedriften innsett at den må være mer bevisst på hvilke konsekvenser dens virksomhet har på miljøet. Bedriften vil nå sette i verk forebyggende miljøtiltak, i et forsøk på å være proaktive. Dette er nytt i forhold til tidligere, hvor de har drevet mest med brannslukking. Ledelsen delegerer ansvar for å utarbeide løsninger på miljøutfordringer til mellomledere (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s. 32).

Konstruktivt stadium

På det tredje stadiet er bedriftens handlinger preget av at de merker miljøpresset fra andre aktører i markedet. De fokuserer ikke lenger på å bare etterleve myndighetenes krav, fokuset flyttes over på å øke markedsandelen ved å innføre tiltak for å øke miljø- og
samfunnsansvarsaktiviteten (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s. 33). Bedrifter som befinner seg på det konstruktive stadiet har et «vugge til grav» perspektiv på sine produkter, de er opptatt av produktets livssyklus og det vil si at de føler et ansvar også etter at produktet er solgt.

Proaktivt stadium

Når bedriften pålegger seg selv et ansvar for å begrense forurensning og bruken av naturressurser slik at det ikke går på bekostning av miljøet, har de nådd det proaktive stadiet.

For å opprettholde de strengeste miljøkravene vil proaktive bedrifter i stor grad ønske å tilknytte seg til andre interessenter. Disse vil i hovedsak være myndigheter, miljøorganisasjoner og forskningsinstitusjoner. Bedriftens ledelse må bruke tilegnet kunnskap fra nevnte samarbeid, med interessentene og pålagte miljøkrav, til å utarbeide langsiktige miljømålsettinger som ligger foran dagens krav. Samtidige må de klare å opprettholde realistiske kortsiktige handlingsplaner (Ingebrigtsen & Jakobsen 2004, s. 35).

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Bedriftens samfunnsansvar

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Bedriftens samfunnsansvar (CSR)Samfunnsansvar som forretningsstrategi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Bedriftens samfunnsansvar (CSR)
  • Samfunnsansvar i et historisk perspektiv
  • Samfunnsansvar som forretningsstrategi
  • Bærekraftig utvikling
  • Den tredelte bunnlinjen – people, planet, profit
  • ØKO-modellen (ECO-modell)
  • Økonomi
  • Økologi
  • Sammenhengen mellom økonomi og økologi
  • Økologi – fremtidens konkurransefortrinn
  • Hvilke virksomheter passer ØKO-modellen for?
  • Forutsetninger for å lykkes med et økologisk produkt
  • ØKO-modellen som et strategisk beslutningsverktøy
  • Hvordan et økologisk produkt kan skape konkurransefortrinn
  • 10 krav for å oppnå god økologi = god økonomi
  • Økologisk merking
  • ØKO-modellen krever en lærende organisasjon
  • ØKO-modellens opplæring og belønningssystem
  • ØKO-modellens arbeidsmodell
  • Slik blir en tjenestebedrift en miljøvennlig bedrift