Prøv Norges rimeligste domene & webhotell tilbyder

Registrer et. no domene = kr. 99/år
Webhotell (nettsider + e-post) = kr. 99/år

På slutten av 1950 – tallet begynte flere psykologene å stille kritiske spørsmål ved driftenes betydning i forbrukeratferden. Det ble åpenbart at folk ikke bare dyttes rundt av indre drivkrefter. De blir like meget dratt rundt av ytre påvirkningsfaktorer. En lekker dame kan vekke en seksuelt tilfredsstilt mann til ny dåd. Velduftende bakverk kan gi en mett person lyst på ny mat. De ytre drivkreftene (stimuliene) som utløser en bestemt handling kaller psykologene for incentiver, og er i dag en viktig del av motivasjonbegrepet.

Med incitament menes:

De ytre stimuli/drivkrefter som får oss motivert til å handle på en bestemt måte

Incitamentene kan være av svært forskjellig karakter. Det kan være penger, men det kan også være mye annet. Vi skiller vanligvis mellom fire prinsipielt forskjellige incitamenttyper:

  1. Tvang
  2. Normative incitamenter
  3. Inherente incitamenter
  4. Materielle incitamenter

1. Tvang

Tvang kan få oss til å utføre en bestemt handling, men bør ikke brukes som et incitament. Tvang fremkaller motstand, tross ytre underkastelse og er derfor helt forkastelig i de aller fleste sammenheng.

Annonse:

2. Normative incitamenter

normative incitament

Normative incitamenter er incitamenter som stammer fra lærte verdier, normer og holdninger, og omfatter:

  • Internaliserte incentiver: De drivkreftene som kommer fra vurderinger, normer og idealer
  • Sosiale incentiver: De drivkreftene som stammer fra ønsket om å tilhøre en gruppe

Den første kategorien kan påvirkes på kort sikt. Den andre påvirkes hovedsakelig på lang sikt.

Internalisert incitament

De drivkreftene som kommer fra vurderinger, normer og idealer kalles vanligvis internaliserte incitamenter. Det skyldes at disse drivkreftene stammer fra individets indre og bare indirekte fra individets omgivelser. De internaliserte incitamentene kommer gjerne til uttrykk gjennom pliktfølelse eller lojalitet overfor en gruppe eller arbeidsplass.

internaliserte incitamenter

De internaliserte incitamentene kan deles opp i:

Moralske incitamenter – omfatter de indre drivkreftene som kommer fra vurderinger av hva vi føler er moralsk riktig. Vi velger å redde personer vi ser i nød og unnlater å stjele fra andre fordi vi føler at dette er moralsk riktig å gjøre. Disse incitamentformene kommer som et resultat av de verdiene og normene vi har lært fra fødselen av, og varierer derfor fra kultur til kultur. Enkelte kaller slike incitamenter for integrert motivasjon, da årsaken til at man tar de valgene man tar er ikke basert på indre eller ytre press, men på moralske vurderinger og hensikter. For å skape moralske incitamenter på en arbeidsplass må målene individene skal nå formuleres slik at de appellerer til individets verdier og moral. 

Ideologiske incitamenter – omfatter de indre drivkreftene som kommer fra vurderinger av våre idealer og ideologisk ståsted. Kristne går i kirken på søndager, mens muslimer ikke spiser gris fordi dette er imot deres religion. På samme måte som en miljøbevist person ikke kaster søppel i naturen og kildesorterer sitt avfall. Valg og handlinger som gjøres enten fordi de er i tråd med eller imot vår ideologiske overbevisning. For å skape ideologiske incitamenter på en arbeidsplass må målene individene skal nå formuleres slik at de appellerer til individets idealer og ideologier. To avarter fra de ideologiske incitamentene er:

  1. Introjisert motivasjon er internalisert. Et eksempel på denne typen motivasjon er en mor som gjennom hele barndommen fortalte sønnen at han måtte vaske rommet hver uke. Hvis han ikke gjorde dette fikk han ikke dra ut sammen med vennene sine, det fortjente han ikke om han ikke ryddet rommet. Når han blir voksen rydder han rommet hver uke, om han ikke gjør det føler han skam (Vallerand & Ratelle, 2002).
  2. Identifisert motivasjon er en motivasjonsform som er baserer seg på at det finnes en internalisert årsakssammenheng for individet. Individets atferd er regulert gjennom identifikasjon med en aktivitet. Et eksempel på dette kan være en danser som står opp ekstra tidlig hver dag for å trene til en forestilling. Identifikasjonen innebærer et valg, men trenger ikke nødvendigvis å være samsvarende med selvstrukturer (Vallerand & Ratelle, 2002).

Sosiale incitamenter

Du må logge inn for å se resten av innholdet. Vennligst . Ikke medlem? Registrer deg
Annonse: