Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 9 av 21 artikler om Budskap >> Ide & tekst

    Denne artikkelen er del 3 av 8 artikler om Presentasjonsteknikk

    Denne artikkelen er del 12 av 19 artikler om Samtaler og personlig kommunikasjon

    Denne artikkelen er del 22 av 25 artikler om Symbolsk ledelse


Hva er et eventyr?

“Eventyr er fortellende diktning med overnaturlig innhold. Slike tekster gir seg ikke ut for å være sanne. Flere eventyr formidler livsvisdom” (Norsksidene.no).

Når du leser et eventyr, er du sjelden i tvil om at fortellinga tilhører nettopp denne sjangeren. Eventyr er ikke tid- og stedfestet, og skiller ikke mellom det naturlige og det overnaturlige. Faste ord og vendinger gir fantasien vinger og fri kurs til eventyrland (Møller og Thorenfeldt).

Eventyrene er av den eldste diktinga vi kjenner til, og de fleste av eventyrene ble til lenge før bøkene sin tid. De ble brukt til underholdning, men har også ofte en dypere mening og moral. Eventyrene handler ofte om overnaturlige, fantastiske og utrolige handlinger. Eventyr kjennetegnes av å være fantasifulle historiefortellingerom mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Ofte med et opphav i en myte. Eventyrene inneholder gjerne faste stilmessige trekk som “det var en gang”, fantastiske elementer og handler ofte om overnaturlige og overmodige heltedåder.

Folkeeventyr og kunsteventyr

De eldste eventyrene er folke historiene som opprinnelig ble overlevert muntlig gjennom generasjoner fra en person til neste. Disse eventyrene kaller vi for folkeeventyr og er eventyr uten kjent opphavsmann. Eventyr hvor vi kjenner forfatteren kaller vi for kunsteventyr.

Bruk av eventyr i kommunikasjon

Mange ser på eventyr som noe vi forteller til mindre barn for å gi dem underholdning og moralsk veiledning. Eventyrenes makt ligger i at de:

  • engasjerer oss
  • trøster oss
  • beroliger oss
  • gir oss alminnelig rettledning
  • håp for framtiden

Eventyr og fortellinger er imidlertid ikke bare noe vi bør fortelle våre barn. De er like viktige for voksne.

Stadig flere ledere innser dette og begynner å bruke eventyr og fortellinger for å:

  • motivere sine medarbeidere
  • gi dem veiledning i kaotiske og usikre tider
  • forklare dem viktigheten av virksomhetens grunnverdier
  • bevare virksomhetens tradisjoner

Eventyr og historiefortellinger beskriver hendelser på en måte som er lett å huske. De sammenfatter det viktigste på en levende måte, fjerner forstyrrende detaljer og presenterer klare, enkle budskap. Disse eventyrene og historiefortellingene har dermed flere viktige funksjoner:

  1. Eventyr oppfyller ofte en ønskedrøm.
  2. Eventyr gir trygghet
  3. Eventyr gir kunnskap
  4. Eventyret er propaganda.

Eventyr er et effektivt kommunikasjonvirkemiddel vi kan benytte oss av når vi trenger å få orden på problemer som har med verdier, moral, trygghet, sosialisering, legitimitet og tro på fremtiden å gjøre. Spesielt egnet ser eventyrene ut til å være når vi ønsker å motivere våre medarbeidere gjennom å gi dem håp, tro og guidlines i håpløse tider hvor vi befinner oss ute på et åpnet hav uten land i sikte.

Eventyr er også et velegnet kommunikasjonvirkemiddel innen salg, hvor bedriften og dens produkter gjøres til helten i historien.

Mange ulike typer eventyr

Foruten å skille mellom folkeeventyr og kunsteventyr, må vi skille mellom:

  • Undereventyr er eventyr hvor vi møter overnaturlige makter som for eksempel troll, nøkken og huldra.
  • Novelleeventyr har ikke overnaturlige vesener, men kan ellers være lik undereventyrene.
  • Legendeeventyrene er eventyr som handler om religiøse tema.
  • Skjemteeventyr gjør narr av personer og egenskaper. Ofte er det personer i ledende stillinger i lokalsamfunnet spotten går ut over, for eksempel futen og presten.
  • Et dyreeventyr er en kort fortelling, episode eller situasjon der hovedpersonen er et dyr med menneskelige egenskaper.

Forenklingens kunst

De eventyrene som holdes i hevd, har alle en klar og enkel handling og poeng. Alt tegnes her i et svart-hvitt perspektiv for å forenkle virkeligheten og skape en forståelig helhet. Personene er enten gode eller onde, og det er sjelden mer enn to personer i aktiv handling på en gang. Et annet trekk er gjenkjennelsen: Typer går igjen, vi kjenner dem fra andre eventyr og vet hva vi kan forvente oss av dem. Enkelheten sørger for at eventyrene overlever, sier Møller og Thorenfeldt.

Eventyrenes kjennetegn

Et eventyr har normalt disse klassiske kjennetegnene.

Innledningsloven

De fleste eventyr åpner med en standardisert innledning, for eksempel «Det var en gang». Fortellinga begynner rolig og utvikler seg gradvis mot mer handling (Wikipedia).

Eventyrene sier aldri noe om hvor og når handlinga foregår, og heller ikke hvem fortellinga handler om. Den formelprega innledninga ”Det var en gang” er lett gjenkjennelig og leder oss straks inn i eventyrenes verden (Møller og Thorenfeldt).

Loven om handlingsenhet

Bare de elementene som er nødvendig for handlingen, er tatt med. Strukturen i eventyrene er stram og rettlinjet, med klar rekkefølge i tid, med få hendelser, få personer og bare ett grunnmotiv (Wikipedia).

Midtpunktloven

Eventyret har bare én helt, og handlingen er konsentrert om denne helten eller heltinna. I undereventyrene veksles det mellom jenter og gutter i hovedrollen. Helten er både et identifikasjonsobjekt og et ideal (Wikipedia).

Det overnaturlige er naturlig

I eventyrene er det overnaturlige naturlig. Dyr kan snakke, og menneskene trues av troll og vetter, hekser og drager som en naturlig del av tilværelsen. Overnaturlige vesener kan også være hjelpere, for eksempel gode feer (Møller og Thorenfeldt).

Det magiske tretallet

Eventyrfortelleren bruker ofte gjentakelse som virkemiddel, både fordi det øker spenninga, og fordi det gjør fortellinga lettere å huske. Svært ofte anvendes det vi kaller tretallsloven i eventyr, det vil si at ting gjentas tre ganger: tre brødre, tre prinsesser, tre like hendelser. Gjentakelsene bygges opp etter en stigende skala: alder, skjønnhet, mot, vanskegrad osv (Møller og Thorenfeldt).

Faste typer

Eventyrene handler om faste typer – representanter for ei gruppe i samfunnet: en mann med tre sønner, en konge med tre døtre, ei prinsesse, en fattig gutt. De har sjelden noe navn, med kan ha vanlige navn som Per, Pål og Espen. Ofte omtales de bare som den eldste, den mellomste og den yngste (Møller og Thorenfeldt).

Persontegninga er alltid svart–hvitt. En karakter er enten snill eller slem og gjennomgår ingen utvikling i løpet av fortellinga. Det hersker ingen tvil om hvor sympatien skal ligge.

Faste representasjoner

Per og Pål representerer ”hvermannsen”. De står for mottoet: “Du vet hva du har, men ikke hva du får”, eller: “Skomaker, bli ved din lest!”.

Trollet er alltid fysisk sterk, men åndelig svak og dum, og må overlistes ved hjelp av gløgghet. ”Det onde drep du ikkje med øks, men med list”.

Prinsessa er som regel bare ”gevinst”, men kan av og til by på utfordringer.

Kongen framstilles ofte som storslagen, velfødd og alltid med krone på, men han er aldri spesielt klok eller gløgg.

Andre øvrighetspersoner er som regel skurker. Futen er verst, og blir oftest hengt ut. (Dette er kanskje ikke så rart, siden han som kongens representant herset direkte med bøndene.)  (Møller og Thorenfeldt)

Sosial protest og drøm om lykke

Vi finner tegn til sosial protest i noen av eventyrene, men motviljen rettes mer mot kongens tjenere enn mot kongen selv. Eventyret godtar i all hovedsak samfunnets rangordning (Møller og Thorenfeldt).

Unntaket er Askeladden, som trosser alle sosiale sperringer og når helt til topps. Fast belønning er prinsessa og halve kongeriket. Han gir næring til drømmen om å heve seg over sin beskjedne plass i samfunnet, men det foregår alltid på individplan. Han blir aldri framstilt som noen opprører eller folkefører. Moralen er at den gode får sin lønn, den dårlige straffes (Møller og Thorenfeldt).

Snipp, snapp, snute

Eventyrene har også en avslutningsformel, som regel: ”Snipp snapp snute, så er eventyret ute”. Hensikten er å kalle tilhøreren tilbake fra eventyrenes verden (Møller og Thorenfeldt).

Kilder:

  • https://www.norsksidene.no/web/PageND.aspx?id=99672
  • Jon Møller, Anne Ely Thorenfeldt- NDLA. Hentet fra: https://ndla.no/nb/node/16397?fag=27
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Eventyr
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Budskap >> Ide & tekst

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << HistoriefortellingMyte >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Idè & tekst: – Hvordan skrive en selgende tekst?
  • Målgruppe – hvem skriver du til?
  • Kommunikasjonsoppgaver
  • Budskap og løfte
  • Faktastoff og nyheter (budskaptyper)
  • Why – How – What kommunikasjon
  • Språklige virkemidler
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Kreativ strategi
  • 6 grunnprinsipper for påvirkning
  • Angrepsvinkel for budskapet
  • Overskriften er halve jobben!
  • Brødteksten
  • Modeller for å skrive en selgende tekst
  • Argumentasjon og argumentasjonsteori
  • Budskapet må ta hensyn til kulturen og kulturelle forskjeller
  • Bryt ikke radikalt med målgruppens forventningsbilde
  • Bruk av pene mennesker og omgivelser
  • Call to action (CTA)
  • Du leser nå artikkelserien: Presentasjonsteknikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << HistoriefortellingRetorikk >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Presentasjonsteknikk
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Retorikk
  • Språklige virkemidler
  • Foredrag
  • Manus (Manuskript)
  • Generelle råd for salgspresentasjonen
  • Du leser nå artikkelserien: Samtaler og personlig kommunikasjon

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << HistoriefortellingMyte >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Personlig kommunikasjon
  • Verbal og ikke-verbal kommunikasjon (kroppsspråk)
  • Kroppsspråk
  • Samtale
  • Monolog vs. dialog
  • Debatt
  • Foredrag
  • Manus (Manuskript)
  • Retorikk
  • Språklige virkemidler
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Åpningen (førsteinntrykket) avgjør resultatet
  • Behovsanalysen i salg
  • Spørreteknikk
  • Argumentasjon og argumentasjonsteori
  • Behandling av innvendinger
  • Avslutningsteknikker i salg
  • Du leser nå artikkelserien: Symbolsk ledelse

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << HistoriefortellingMyte >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Symbolsk ledelse
  • Den symbolske rammen
  • Organisasjonen som teater
  • Organisasjonskultur ( bedriftskultur )
  • Elementene i en organisasjonskultur
  • Verdi og verdier
  • Verdier og karakter – hva er forskjellen?
  • Verdityper – Hvilke verdityper finnes?
  • Verdipyramiden: – Hvem skapes verdiene for?
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Verdistandard
  • Verdigrunnlaget: – Hvilke og hvor mange verdier bør velges?
  • Tillit – den viktigste enkeltverdien
  • Sosiale og moralske normer
  • Artefakter og symboler
  • Kulturuttrykk
  • Språk
  • Symboler i markedsføring og ledelse
  • Identitetskapene symboler
  • Uniform og kleskode
  • Historiefortelling
  • Eventyr
  • Myte
  • Språklige virkemidler
  • Ritualer og seremonier