Lightspeed webhotell
    Denne artikkelen er del 27 av 31 artikler om Barneoppdragelse

Alle ønsker seg barn som er istand til å klare seg på en god måte i det samfunnet de vokser opp i, og vi drømmer om at de skal vise seg å være et geni. Mange lurer derfor på hvor begavet deres barn er i forhold til andre.

Begavelse hos små barn er imidlertid ikke alltid så synlig. Noen barn er nemlig flinke til å dekke over begavelsene sine. De liker ikke å skille seg ut og de ønsker ikke å bli oppfattet som nerder. 

Under finner du en liste over klassiske kjennetegn ved begavede barn, dvs. barn med høy IQ. Artikkelen er en videreutvikling av artikkelen “Barn i nød” – Kjennetegn” til folk.ntnu.no.

Ingen har alle kjennetegnene, men punktene gir deg allikevel en indikator for hva du bør se etter for å avgjøre om du har med et høy-intelligent barn å gjøre eller ikke. Husk bare at det er like stor forskjell på smarte barn som på alle andre barn, og at dette ikke er et diagnoseverktøy. Det er kun ment for å hjelpe deg til å forstå ditt eget barn.

Jo flere av tegnene under barnet ditt har, jo større er også sjansene for at det et begavet barn

Stiller mange spørsmål og er nysgjerrige

Alle barn stiller mange spørsmål, men de begavede gjør det i enda større grad enn de mindre begavede. Av og til kan dette gå så langt at det bli uforståelig. Begavede barn er ekstremt nysgjerrige.


Suger til seg inntrykk og kunnskap som en svamp

Alle barn er nysgjerrige, men intelligente barn er mer nysgjerrig enn andre. De elsker nye utfordringer og ny kunnskap, og de liker å pugge: Gangetabellen, dyrearter, hovedsteder, fotballspillere etc. De leser gjerne atlas og leksikon, og selvfølgelig “Illustret Vitenskap”. Men merk: Ikke alle barn liker å lese, selv om de leser godt. Noen er rett og slett for utålmodige til å sitte i ro, og ønsker kanskje å gå ut for å utforske naturen istedenfor. Fellesnevneren er allikevel den samme: “De suger til seg inntrykk, kunnskap og erfaringer som en svamp”.

Lærer fort

Nye begreper læres utrolig fort. Kanskje er det glemt like etterpå, men etter to-tre ganger kan de det. Prøv å lære dem enkel algebra, f. eks. å løse enkle ligninger. Andre spennende begreper er kvadrattall og kvadratrot, tallet pi, funksjoner og kurver, stigningstall, kjemiske formler, molekyler, lys og elektromagnetisk stråling, relativitetsteorien, utviklingslæren, arvelære og DNA, kontinentalvandring, solsystemet etc. Du blir overrasket over hva de er i stand til å forstå, og hva som interesserer dem.


Tilsynelatende intuitiv forståelse

Begavede barn gjør ofte sprang i logikken, og kan ha vansker å forstå mellomtrinn eller forklare mellomtrinn. Eks. – Hva er 19 ganger 6? – (tenke) Vet ikke. – Hva er 20 ganger 6, da? – Å, ja, 114.– Jeg spurte: Hva er 20 ganger 6? – Det blir 114. – Nei, hør etter nå. Jeg spør: Hva blir 20 ganger 6! – 500? – Prøv å legge merke til hva jeg spør om! – (På gråten) Jeg skjønner ingen ting. Av den grunn vil meget intelligente barn ofte fungere dårlig som hjelpelærere, gjerne til stor forundring for andre.

Ikke alltid skoleflinke

Begavede barn trenger ikke nødvendigvis å viser seg i prestasjonene på skolen. Ofte seer de ikke poenget. Vi lærer f.eks. på barneskolen å alltid sette to streker under svaret. For en evnerik elev kan dette virke tullete, de forstår ikke nytten og gidder ikke gjøre det.


Stort ordforåd og snakker voksent

Begavede barn har ofte et langt større og mer velutviklet ordforråd enn sine jevnaldere. De kan ofte snakke lange og komplekse setninger til de voksne, men justerer språket til et enklere språk når de snakker med jevnaldrene.

Evnen til abstrakt tenking

Begavede barn utviser tidligere evnen til å tenke og resonnere abstrakt enn normale barn. De ser også gjerne løsninger andre ikke ser og de oppfatter fort forbindelser i en barnegruppe eller blant voksne.



God hukommelse

Begavede barn har også oftere bedre hukommelse enn normale barn, uten at dette betyr at de har klisterhjerne. De husker bedre fordi de mer mer genuint interessert i det som læres og at de i større grad lærer gjennom forståelse enn pugging. 

Stort aktivitetsnivå

Intelligente barn er ofte meget aktive, og kan mistenkes av å ha ADHD. De kan ikke sitte stille, de roterer på gulvet i stedet for stå, og de kan sprette opp og ned på stolen hvis det er noe spennende på TV eller hvis de holder på med noe de synest er gøy. De synger mens de leser eller legger puslespill, eller trommer med fingrene og vipper på stolen når de gjør lekser, og leser og ser nyhetene på TV samtidig. Mange kan ha konsentrasjonsvansker på grunn av dette. Ofte er de uutholdelige hjemme, men “deilige unger” når de er ute med andre. Andre har et utall krevende aktiviteter utenfor skolen.

Sover lite

Mange intelligente barn har meget lite søvnbehov, men det finnes også de som har stort søvnbehov.

Leker

Begavede barn bruker ofte leker på originale måter, eller å bruke leketøy på, som for eksempel kreativ bruk av puslespill. De liker avanserte spill og kortspill fremfor de enkleste. De liker utfordringer og har en trang til å mestre alle leker. Noen søker også etter spennings – og risikofylte lek som er godt over deres alders- og ferdighetsnivå. 

Sans for humor og ironi

Intelligente barn har ofte en stor – gjerne overivrig eller pussig – sans for humor. De forstår og bruker ironi tidligere enn andre. De leker med språk og ideer, leser baklengs, vrir på ord, putter inn ord der de ikke hører hjemme og synes det er morsomt når de sier noe feil. De lager dikt, regler og vitser. Mange intelligente barn bruker dette til å bli klassens klovn, det er noe som gir mer sosial status enn det å være “nerd”. 

Selvkritiske og perfeksjonistiske

Mange intelligente barn blir ekstremt selvkritisk, og så perfektsjonistiske at det kan gå på helsa løs. En liten feil, enten den blir påpekt av andre eller de oppdager den selv, kan være jevngodt med verdens undergang.

Empati og følelser

Begavede barn er ofte svart empatiske og har evne til å forstå og leve seg inn i motpartens situasjon og se problemene med deres øyne. De styres også ofte av følelser på godt og vondt. De trenger mye kjærlighet, trygghet og positive tilbakemeldinger fra sin familie for å kunne utvikle seg.

Kreativitet

Ekstrem kreativitet er et tegn på høy grad av intelligens. Dette inkluderer både kunstnerisk og skriftlig kreativitet, men også kreativitet til å finne nye løsninger på problemer, og evne til å koble sammen informasjon til å finne nye sammenhenger. Intelligente barn skriver ofte meget gode historier, og formidler sine følelser og hendelser uvanlig levende og ekte. Fantasien kan for noen foreldre bli et problem, da det kan være vanskelig for andre å oppfatte hva som er fantasi og hva som er virkelighet. Antakelig er alle dyktige forfattere meget intelligente.

Lærer tidlig å lese

Over halvparten av de evnerike kan lese før de begynner på skolen. De som lærer å lese i 3-4-årsalderen, uten at noen har aktivt gått inn for å lære dem det, de er nesten helt sikkert meget intelligente. Men det er mange som ikke lærer å lese tidlig. Noen fordi de ikke har fått noen stimuli, noen er dyslektiske og noen så sta og så oppsatt på å tolke bokstavene til ord at de ikke klarer å slappe av nok til å lete seg fram til lesekoden. (“E-u-r-o-p-a — Spania!”)

Stor allmennkunnskap og mange interesser

Ovenstående forhold gjør at begavede barn ofte har stor allmennkunnskap og mange interesser i forhold til jevnaldrende.

Stahet og høy intensitet

Begavede barns meninger er basert på forståelse. Derfor hjelper det ikke å fortelle dem at de tar feil, de må forstå at de tar feil. Å prøve å overkjøre dem er nytteløst. Denne staheten er ikke trass. De gjør ikke det motsatte av det du sier, de følger bare sin egen overbevisning. Begavede barn kjennetegnes også ofte av at de er svært intense for å komme til bunns i det de lurer på eller snakker om.

Ofte særinger

Mange oppfattes som sære eller einstøinger. Noen ganger skyldes det at de kommer på kant med sine jevnaldrende, andre ganger at de av og til trives best ved å være alene. Noen foreldre er bekymret over at barna går så mye alene, bare for å oppdage at barnet selv aldri oppfattet det som et problem. Andre drives til randen av selvmord. Kanskje over grensen?

Går godt sammen med likesinnede

En særing pluss en særing er to som har det gøy sammen. Det er mange eksempler på at intelligente barn som er sosialt mistilpassede og innelukkede blant normale jevnaldrede blomstrer opp og blir strålende utadvendte sammen med andre intelligente barn.

Velger voksne og yngre barn som venner

Begavede søker ofte til voksne enn jevnaldrene, kanskje fordi de føler at de forstår dem bedre enn de jevnaldrene. De er derfor mer interessert i å snakke med foreldrene enn andre jevnaldrende barn. 

De har kanskje ikke like mange venner som sine jevnaldrene og kan trekke seg tilbake i sosiale sammenhenger med jevnaldrene, men blomstre når de omgås eldre. Tilsynelatende selvmotsigende er det at de også ofte finner (eller tar seg av?) kamerater som er et par år yngre enn seg.

Mange søker også til mennesker som av en eller annen grunn er “unormale”, gjerne utlendinger eller folk som blir mobbeofre, av og til narkomane og andre som faller helt utenfor samfunnet.

Stor rettferdighetssans

De utvikler moralsk, etisk og eksistensialistisk forståelse tidligere enn andre barn, og møter derfor også problemene tidligere. Ofte skjønner de et problem eller en konflikt dypere enn sine jevnaldrede, og vurderer situasjonen mer komplekst enn det de voksne tror de kan. For mange barn kan dette skape alvorlige konfliktsituasjoner, de føler seg overkjørt og dypt urettferdig behandlet. Samtidig kan de være ekstremt lojale og fordømt ærlige, og kan bli meget skuffet over andre som ikke er det. (En forklaring kan være at intelligente barn ikke klarer å lure seg selv, og derfor innser at de får problemer hvis de prøver å lure andre.)

Politisk ukorrekte

Kravet om at alt skal være logisk og forståelig omfatter også moral og etikk. Hvis slike regler virker uforståelige for barnet, så kan de være overraskende lite opptatt av slike regler. Følelsen for ærlighet, rettferdighet og likeverd kan være meget sterk, mens religiøse tabuer virker uforståelige. De kan synes det ikke er så farlige å banne, men lar være av hensyn til andre. De kan gjerne gå inn for fri abort, men forklare at de aldri ville tatt abort det selv. De kan ha et meget avslappet forhold til kropp og nakenhet, senere også til sex og seksualtabuer. Politiske synspunkter kan virke provoserende, da man ofte oppfatter begge sider av moralske dilemmaer og tør å forfekte motargumentene.

Firkantet tenking

De vil gjerne ordne ting symmerisk og systematisk, tegninger og legofigurer blir gjerne avansert symmetriske. (Dette på tross av at de kan være svært rotete!) Regler blir tolket meget strengt, og ofte langt utover det som er meningen. (Samtidig kan andre regler forkastes, se ovenfor.) En 8 års gutt skulle skrive om da han møtte en UFO. Han fikk store problemer, fordi UFO-er finnes ikke og på skolen blir man rettet på hvis man sier noe som er feil. Han endte opp med følgende: “Jeg gikk en tur og da så jeg en UFO. Men UFOer finnes ikke, derfor dro den sin vei.”

Dårlig håndskrift

Noen meget begavede barn har så store problemer med å skrive at det nærmest kan sammenlignes med en funksjonshemning. Dette gjelder bare et begrenset antall, men det er av og til så påfallende at det er spesielt nevnt i en del litteratur om undervisning av evnerike barn. Årsaken ligger i et misforhold mellom den mentale og den kroppslige utviklingen. For noen er irritasjonen av å ikke lykkes med skrivingen så stor at de heller ikke vil trene på det.

Problemer senere under utdannelsen

Mange barn går gjennom skolen uten noen gang å måtte anstrenge seg. Før eller senere dukker det opp et problem som de ikke klarer å løse. Fordi de aldri har opplevd slike problemer før, så vet de ikke hvordan de skal takle dem. De kan ikke bare akseptere en ny sammenheng som et faktum, det blir et alvorlig problem for dem at de ikke forstår den. Ofte klarer ikke omgivelsene å hjelpe eleven/studenten, de forstår ikke at vedkommende kan ha grunnleggende problemer med studieteknikken. Resultatet kan bli en nedtur som kan vare i flere år, for noe kan det bety et totalt sammenbrudd – endog med behov for innleggelse. Det er sjelden problemene dukker opp før på videregående skole, for mange først på universitetet.

Forstår ikke sin situasjon

Felles for de fleste meget intelligente barn er at de ikke forstår hva som er spesielt med dem. Noen kan ha oppdaget at de er annerledes, enten ved at de får til ting andre ikke klarer, ved at de blir omtalt av medelever som “geni”, eller ved at voksne påpeker det for dem. Men knapt noen oppfatter seg selv om noe spesielt, for dem selv er de helt normale! Heller ikke oppfatter de ikke andre barn som annerledes enn dem selv. De problemene de får, særlig manglende sosial aksept, fremstår derfor som uforklarlige og mystiske, og mange søker intenst etter forklaringer. Selv meget evnerike barn vil kunne konkludere med at de egentlig er dumme, og at det er årsaken til at de mislykkes.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Barneoppdragelse

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Hvordan få et smart barn?Problemer intelligente barn møter >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Barneoppdragelse: Oppdragelse av barn
  • Barneoppdragelse – fra 1500 tallet og frem til idag
  • Barneoppdragelse under svangerskapet
  • Fødselen og tiden rett etter fødselen
  • Mor etter fødselen
  • Mat og drikke i ammeperioden
  • Barnets fysiologiske utvikling
  • Barns sanseutvikling
  • Språk
  • Barnets utvikling: 0-12 mnd
  • Barnets utvikling: 1 – åringen
  • Barnets utvikling: 2 – åringen
  • Barnets utvikling: 3 – åringen
  • Barnets utvikling: 4 – åringen
  • Barnets utvikling: 5 – åringen
  • Barnets utvikling: 6 – åringen
  • Start å lese tidlig for barnet
  • Syng for barnet ditt
  • Kulturens betydning i barneoppragelse
  • Baumrinds oppdragelsesstiler
  • Hvilke verdier ønsker du å lære ditt barn?
  • Grensesetting i barneoppdragelse
  • Å være en god rollemodell for barnet
  • Ros og belønning i barneoppdragelse
  • Straff og sanksjoner i barneoppdragelse
  • Hvordan få et smart barn?
  • Smarte barns kjennetegn
  • Problemer intelligente barn møter
  • Eriksons 8-trinnsmodell
  • Identitet eller rollekonflikt – ungdomstiden
  • Nærhet eller isolasjon – utviklingen i tidlig voksenalder