Vekststrategier for et merke

Som jeg allerede har vært inne på finnes det en mengde vekststrategier å velge mellom. Under finner du en oversikt over de vanligste vekststrategiene for et merke, sammen med en vurdering av hvor stor risiko som vil være forbundet med de ulike strategiene. Vekststrategiene for merker er i prinsippet omtrent de samme som gjelder for virksomheter. Geografisk utvidelse Geografisk utvidelse er å ta egne merker inn i nye geografiske markeder (Barwise og Robertson, 1992). Nye geografiske markeder kan bety geografisk utvidelse innenfor et land / mindre geografiske områder eller å globalisere merket ved å satse på inntreden i nye land og kulturer. Å skape globale merker har stått øverst på ønskelisten til mange selskaper i årenes løp. Ved geografisk ekspansjon skaper man vekst ved å utnytte sine produkter og sitt komparative fortrinn gjennom skalaøkonomi og produktivitet (Kapferer, 2004; Levitt, 1983). Systematisk jobbing med kjennskap og merkeimage i nye markeder kan skape økt merkeverdi ved at konsument opplever redusert risiko ved å bruke merket, ved bedret informasjonstilførsel om merket og økt tilfredshet ved bruk av merket (Aaker, 1991). Oppkjøp av merker Fusjoner og oppkjøp er en ikke-organisk vekststrategi. Fusjon er en sammenslåing av to likeverdige selskaper, mens et oppkjøp betyr at et større selskap kjøper et mindre selskap. Oppkjøp av merker kan gi umiddelbar vekst i omsetning. Oppkjøp kan gjennomføres for å ta merket inn i en ny kategori eller ta seg inn i nye geografiske områder, og derigjennom utvide eget distribusjonsnett. Strategien kan gi eget selskap styrket posisjon og derigjennom konkurransefortrinn. Ved oppkjøp kan et selskap tilegne seg nye produkter eller ny kompetanse, hvilket kan være vanskeligere og muligens dyrere å tilegne seg gjennom organisk vekst. Det kan bety tilgang til lisenser og patenter som var utilgjengelige for selskapet tidligere. Ved oppkjøp tilegner selskapet seg både navn, kompetanse og erfaring, i tillegg til markedstilgang og distribusjonskanaler. Oppkjøp kan også benyttes som strategi for å eliminere konkurrenter fra markedet. Merkeallianser Merkeallianser innebærer at to eller flere merker eksponeres sammen i reklamen og/eller på produktene. Formålet med merkeallianser er økonomisk, strategisk eller en kombinasjon av disse (Hem og Iversen, 2004). Økonomisk innebærer merkeallianser en eller annen form for deling av kommunikasjons- og produksjonsutgifter. Selv uten økning i markedsbudsjettet kan man likevel øke eksponeringen av merket ut mot konsumenter. Strategiske årsaker til å benytte seg av merkeallianser er at en raskere oppnår ønsket posisjonering i et marked enn ved eksponering alene. Inngåelse av allianser kan også være motivert ut fra et ønske om å styrke kjennskap til merket i spesifikke brukssituasjoner. Hvis eget merke knyttes opp mot et annet merke som har en tydeligere profil på områder en selv ønsker å forbedre, vil dette kunne gi en rask imageforbedring. Intensjonen ved merkeallianser er å nå felles mål som alliansepartene ikke kan nå like raskt hver for seg. D’Aveni (1995) fremholder at merkeallianser kommer til å få større interesse i tiden fremover fordi det demper intensiteten i den ekstreme konkurransen som eksisterer i dag. Merkeutvidelser Merkeutvidelse er en strategi der man benytter et eksisterende merke til å lansere nye produkter under navnet til det eksisterende merket (Keller, 2003). En utvidelse innen produktkategorien kalles linjeutvidelse, mens en utvidelse til en ny produktkategori benevnes som merkeutvidelse eller konseptutvidelse (Supphellen mfl., 2004). Merkeutvidelser er vesentlige for at et merke skal kunne vokse, for å revitalisere merket eller for å forsterke merkets image. Noen merker er knyttet til kategorier der markedsveksten har avtatt, og benytter seg da av merkeutvidelser som en kilde til vekst. Logikken bak merkeutvidelser er at det originale sterke merket reduserer kostnader i forbindelse med lansering av nye produkter under dette merkenavnet fordi merket allerede har høyere aksept enn det ville hatt hvis en skulle skapt et helt nytt merke (Barwise og Robertson, 1992). Samtidig reduserer det risikoen for konsumenten. I henhold til en undersøkelse foretatt i England angir 58 prosent av engelske konsumenter det som mer sannsynlig at de vil prøve et produkt fra et merke de kjenner til, mot bare tre prosent for et nytt merke (Taylor, 2005). Merkeutvidelser reduserer også produktutviklings-, introduksjons- og distribusjonskostnadene (Aaker, 1991; Park og Srinivasan, 1994). Forskning viser videre at merkeutvidelse er en viktig markedsstrategi for å oppnå høyere salgsvekst, markedsandel og avkastning på investert kapital (ROI), samt en større annonserings- og promosjonseffektivitet (Farquhar 1989; Park Milberg og Lawson 1991; Smith og Park 1992). Utvikling av nye merker Nye merker er utvikling av merker som knyttes til én kategori (Keller, 2003). Det nye merket knyttes ikke opp til selskapet som står bak utviklingen av merket, hvilket minimerer risikoen for resten av merkeporteføljen og selskapet, hvis det nye merket skulle feile (Keller, 2003). Å utvikle nye merker gir mulighet til å profittere på et nytt merkenavn. Strategien har likhet med merkeutvidelser. Forskjellen ligger imidlertid i at en ikke bruker samme merkenavn i utviklingen av produktet eller tjenesten. Selskapet ser på allerede utviklede eller modne markeder og finner områder med mulighet for å gå inn og tjene penger. Merket trenger ikke ha unike egenskaper ved produktet eller kvaliteter som tilfører noe nytt til markedet. Det har egne merkeelementer og markedsføring som er tilpasset markedet en ønsker å tre inn i (Keller, 2003). Et nytt merke trenger å utvikle et eget merkestrategisk fundament, hvor kjernen er en klar identitet og en posisjon som er ledig, lønnsom og langsiktig. Første mål for det nyutviklede merket vil være å bygge kjennskap og assosiasjoner hos målgruppen. Kjennskap er holdepunktet man kan koble andre assosiasjoner til. Assosiasjoner er noe som er knyttet til merket i hukommelsen (Hem og Iversen, 2004). Uten lenke til andre merker fra samme selskap krever det mye ressurser å etablere det nye merket i eksisterende eller nytt marked. Øke bruken av merket Å øke bruken vil si å øke volumet av kjøpte produkter som hver enkelt konsument står for i dag (Kapferer, 2004). Økt volum kan bety en økning av konsum i forhold til hyppighet av kjøp og ved å øke antall brukssituasjoner (Kotler, 2003). Alternativt kan økt bruk bety at samme produkter blir introdusert for nye målgrupper i samme marked. Relasjonsperspektivet er en styrke for denne strategien. Eksisterende kunder har antagelig allerede en tilknytning og lojalitet til merket som kan føre til ytterligere salg og bidra til å forsterke merkeverdien. Å øke bruken er typisk et eksempel på organisk vekst. Organisk vekst blir generert av mersalg av produkter til eksisterende kunder, salg av produkter til nye kunder eller å selge produkter til høyere pris enn tidligere. Hele 59 prosent av ledere i USA, Europa og Asia setter organisk vekst som nøkkelstrategi for utvikling av selskapene, ifølge en undersøkelse omtalt av Dalton og Dalton (2006). Tabell 1: Tabell som viser positive og negative sider ved de respektive vekststrategier Strategi: Positive sider / styrker: Fare ved / kritikk: Geografisk utvidelse Kan gi økt produktivitet, effektivitet, skaløkonomiog stordriftsfordeler. Det er lettere å sette høyerepris på merker som tenker globale markeder (Kapferer,2004). Selskap som vokser og får økt verdi, gir trygghetfor kundene, risikoreduksjon og høyere oppfattetkvalitet (Aaker, 1991). Kan være vanskelig å kontrollere, fordiinformasjonsstrømmen er høyere og konkurransen hardere -det er lettere å bli kopiert raskt. Å innta og forsvareriktig posisjon i markedene selskapet opererer i, kanvære vanskelig (Aaker og Joachimstahler, 2000). Språk,kulturelle forskjeller, offentlige føringer oghindringer kan være en utfordring. Oppkjøp av merker Oppkjøp av andre merker kan gi tilgang til nyttmarked, ny kompetanse, nye leverandører ogalliansepartnere, bedret distribusjon, styrket posisjonfor eget selskap, gi færre konkurrenter og øktumiddelbar omsetning. Kostnaden ved et oppkjøp kan vise seg å være likestor som gevinsten ved oppkjøp, og synergieffektene avoppkjøp blir sjelden realisert (Dalton og Dalton, 2006). Kan føre til tap av nøkkelkompetanse, overbemanning.Oppkjøp krever at en er flink på gjennomføring (Turner,2005). Mulige sterke forskjeller i internkultur kan væreen utfordring. Merke- allianser Kan nå felles mål en ikke kan nå like raskt alene.Kan være kostnadsbesparende. Kan påvirke merke kjennskap og merkeassosiasjoner på en positiv måte og gi økt merkeverdi. Kan gi rask imageforbedring og bedre oppnåønsket posisjon (Hem og Iversen, 2004). Merkeallianser er imidlertid vanskelige å kontrollereog innebærer risiko. Feilslåtte merkeallianser kan skademerket og gjøre det mindre tydelig. Allianser kan værekomplekse, kreve høy grad av koordinering og værevanskelige å lede. Åpenhet er en utfordring (Haugland,1996). Merke- utvidelser Merkeutvidelser kan bedre posisjonen, revitalisere ogforsterke merkets image. Merkeutvidelser økersannsynligheten for å lykkes med lanseringen av nyeprodukter og kan gi besparelse i form av reduserteutviklings- og introduksjonskostnader. Merkeutvidelserklargjør merkets mening, tiltrekker seg nye konsumenter,øker markedsandelen, revitaliserer originalmerket ogtillater ytterligere merkeutvidelser (Keller, 2003). Kun halvparten av merkeutvidelser overlever etter treår, trolig fordi de ikke holder fast ved kjernen i detselskapet driver med (Taylor, 2005). Mangemerkeutvidelser skjer for tidlig. Nedsiden er også farenfor å kannibalisere på egne merker og at tilknytning tilmange kategorier gir svakere assosiasjoner.Merkeutvidelser kan skade originalmerket hvis en ikke bygger på riktige assosiasjoner. For stor spredning kanforringe merkets identitet, og det kan forvirre konsumentene. Utvikling av nye merker Å utvikle nye merker gir vekst ved å profittere på etnytt navn og gi større mangfold i selskapetsmerkeportefølje. Nye merker kan også ta markedsandeler imarkeder som selskapet ikke har tilgang til medeksisterende merker (Keller, 2003). Kan gi konkurranse mellom merker i selskapets totale portefølje. Redusererrisiko fordi det benytter annet navn. Kostnaden ved å utvikle nye merker er høye, og manmister også muligheten til å profittere påoriginalmerket, altså spille på kjennskapsfaktorer ogassosiasjoner som allerede er etablert i markedet. Tilgjengelige og gode merkenavn kan det være knapphet på(Keller, 2003). Gjennom utvikling av nye merker kan manrisikere å kannibalisere på egen merkeportefølje ved at merket tilfører kategori en ny hygienefaktor. Å øke bruken av merket Økt bruk av et merke er et eksempel på organiskvekst, som blir sett positivt på i finansmarkedet(Dalton og Dalton, 2006). Strategien innebærer at flerekjøper produktet oftere og til høyere pris. Å øke brukengir mulighet til å utnytte større deler avmarkedspotensialet. Økt bruk av ett merke kan føre til redusert bruk avandre merker selskapet er i besittelse av. Noen merkerer også basert på at ikke alle skal ha tilgang tilproduktene, altså kan økt bruk fjerne merket fra ønsketposisjonering. Relevante vurderingskriterier for vekststrategier I artikkelen til Barwise og Robertson (1992) settes det opp tre vurderingskriteringer for vekst: Kontroll Investeringsnivå Hastighet Vurderingskriteriene brukes for å kunne evaluere og deretter kunne velge hvilke(n) av de respektive strategiene som er best egnet for selskapet i en gitt situasjon, for å skape vekst og økt verdi. Hadde det vært mulig, ville nok ledere valgt kombinasjonen rask markedspenetrasjon, høy grad av kontroll og lavt investeringsnivå, ifølge Barwise og Robertson (1992). Med kontroll menes at selskapets ledelse har styring med og oversikt over merkets vekst og utvikling. Begrepet kontroll bør også sees i sammenheng med risikoen selskapet utsetter seg for ved valg av vekststrategi. Det neste vurderingskriteriet er investeringsnivå, det vil si de nødvendige investeringer selskapet må foreta i forbindelse med valgte vekststrategi. I begrepet hastighet ligger det hvor raskt man får tilgang til markedet. Hastighet er et viktig vurderingskriterium fordi jo raskere selskapet får merket ut til markedet og kan ta betalt for produktet eller tjenesten, jo raskere får en tilbakebetalt den investeringen selskapet har gjort. Strategiene vurdert etter vurderingskriteriene Vi har gradert de ulike vekststrategiene etter vurderingskriteriene til Barwise og Robertson (1992). Graderingen er foretatt ut fra relevant teori og litteratur. De gitte verdiene er gjengitt i Tabell 2 (mørk blå angir fordelaktig verdi, lys blå angir middels verdi, grå angir mindre fordelaktig verdi). Dette er et rammeverk over kritiske faktorer som er viktige å være oppmerksom på før en velger strategi. Det vil i så måte være et verktøy for lanseringer og for å se vekstpotensialet for et merke. Tabell 2 gir en systematisk fremstilling av mulige strategier som selskapet i så måte kan følge. Basert på graderingen som er oppsummert i Tabell 2, ser det ut til å være en betydelig forskjell mellom strategiene i forhold til vurderingskriteriene. Å utvikle nye merker ser ut til å ha lav grad av kontroll, høye investeringskostnader og lav hastighet i forhold til markedspenetrasjon. Det kan være stor usikkerhet knyttet til utviklingen av nye merker. Selskapet beveger seg gjerne inn i en kategori eller et marked som er ukjent fra før. Samtidig er det da vanskelig å ha full oversikt over hvilket investeringsnivå som vil bli nødvendig for å gjøre merket kjent i markedet, spesielt med tanke på kostnad for å nå konsument med markedsføring i en fragmentert mediehverdag med stor grad av støy og stort mangfold av kanaler. Å utvikle nye merker kan være en risikofylt strategi å følge for et selskap, noe som i stor grad kan skyldes at selskapet ikke kan profittere så mye på allerede opparbeidet kjennskap og assosiasjonsnettverk og derfor har en større oppgave med merkeutviklingen enn andre strategier. For å oppnå høy kjennskap må merket være synlig igjen på de arenaer hvor målgruppen er påvirkelige, det være seg i kanaler som TV, avis, Facebook og så videre. Kostnader for innrykk i disse ulike media må påberegnes, noe som trolig vil ha høy grad av investeringsnivå fordi konsumentene har liten eller ingen kjennskap til merket. Strategien har et høyt investeringsnivå, noe som kan skyldes at utvikling av nye merker krever utvikling av egen merkeidentitet, visuell identitet (navn og alle andre merkeelementer), samt kommunikasjon (Keller, 2003). Det kan videre være dyrt å foreta markedsundersøkelser og å ansette de rette personene til å jobbe med merket. Denne vekststrategien har lav grad av hastighet. Dette er nok forbundet med både utviklingstid og den tid det vil ta å oppnå tilstrekkelig kjennskap i markedet. Det tar tid å bygge positive, sterke og unike merkeassosiasjoner hos målgruppen. Samtidig vet vi også at utvikling av nye merker ofte skjer for å nå et nytt marked eller ta markedsandeler i eksisterende marked som originalmerket ikke når eller har tilgang til (Keller, 2003). Det kan bety at selskapet må koble seg inn på nye distribusjonskanaler eller også nye byer/land, noe som kan ta tid å lære å kjenne. Figur: Seks vekststrategier holdt opp mot tre vurderingskriterier Utvikle nye merker Ut fra en horisontal gjennomgang av tabellen konkluderer vi med at det å utvikle nye merker som vekststrategi er den mest risikofylte og minst fordelaktige vekststrategien. Geografisk utvidelse Geografisk utvidelse har høy grad av kontroll, moderat behov for investeringsnivå og scorer lavt på hastighet i forhold til markedspenetrasjon. Lav hastighet er den mest fremtredende ulempen ved denne vekststrategien. Dette gjelder for så vidt ikke dersom merket allerede er å anse som globalt og har midler og vilje til å rulle ut merket fra eget land til en rekke andre land samtidig (Barwise og Robertson, 1992). Men mange selskaper mangler nok de nødvendige ressursene til å oppnå en rask markedspenetrering. Geografisk utvidelse kan for noen selskaper være en langsom prosess hvor selskapet må satse på å erobre marked for marked over tid. Strategien kan sørge for at selskapets investeringer blir spredt over lengre tid, dersom den geografiske utvidelsen skjer land for land over en lengre tidsperiode. I dagens samfunn er det mulig at det ikke lar seg gjøre å ha en slik kontrollert geografisk utvidelse over en viss tid. Dette begrunnes i elementet av konkurranse. Konkurrenter kan tilby tilsvarende produkter eller ha/ta en posisjon i markedet som setter selskapet ute av stand til å rulle ut merket slik de hadde planlagt. Selv om selskapet altså har kraft til å gjennomføre en geografisk utvidelse, kan markedet være mettet med tilsvarende produkter eller tjenester, eller konkurrenters posisjon kan være så dominerende at selskapet ikke får det fotfestet de trenger for å skape nok vekst (Aaker og Joachimstahler, 2000). Oppsummert kan vi konkludere med at geografisk utvidelse som vekststrategi er nest mest risikofylt og den nest minst fordelaktige vekststrategien for et merke. Oppkjøp av merke Oppkjøp av merke(r) har moderat grad av kontroll, høy grad av investeringsnivå og høy grad av hastighet i forhold til markedspenetrasjon. Barwise og Robertson (1992) hevder at selskaper ved oppkjøp av merker kan ha mindre grad av kontroll enn opprinnelig forventet. Dette fordi merkene eller/og selskapene som kjøpes, kan være vanskelige å integrere eller at merkene taper seg etter at oppkjøpet er foretatt. Turner (2005) hevder at oppkjøp har en høy risiko for å feile, og at det derfor stilles store krav til ledere. Oppkjøp av merker er antatt å ha den høyeste graden av investering, spesielt dersom det blir budgivning mellom flere parter. Hastighet når det gjelder markedspenetrasjon, er absolutt fordelen til denne vekststrategien. Ved å tilegne seg et eksisterende merke, med den kjennskap og de assosiasjoner som allerede er befestet i markedet, er tiden det tar til markedet, kort. Vekststrategien er den eneste som representerer ikke-organisk vekst. Strategien kan skaffe raskere vekst i salg enn organisk vekst kan gjøre, men samtidig har oppkjøp som vekststrategi høyere risiko, ifølge undersøkelser foretatt av Lynch (2006). Vi kan konkludere med at oppkjøp av merke som vekststrategi er den tredje mest risikofylte og den tredje minst fordelaktige vekststrategien for et merke. Merkeutvidelse Merkeutvidelser har gjennomgående moderat graderingsnivå, med moderat kontroll, moderat investeringsnivå og moderat grad av hastighet når det gjelder markedspenetrasjon. Det er merkeeier som har styring med utviklingen av merket gjennom sin strategi for vekst. I og med at merkeutvidelsen har slektskap med originalmerket og selskapsmerket, vil selskapet ha kontroll når det gjelder å ta merket ut til markedet i forbindelse med lanseringen. Dersom merkeeier lager merkeutvidelser som stemmer overens med assosiasjonsnettverket til originalmerket, vil det være lettere å ha kontroll enn dersom merkeutvidelsen skjer uten basis i strategi og eksisterende assosiasjoner til selskapet/originalmerket. Merkeutvidelser krever investeringer i nye produkter eller/og tjenester, noe som kan innebære høye investeringskostnader. Allerede oppnådd merkeverdi hos konsument gjør imidlertid at kostnader ved lansering av merkeutvidelser reduseres. Hvis merkeutvidelsen har et fundament som er basert på originalmerkets identitet og eksisterende assosiasjoner, kan merkeutvidelser gjennomføres relativt raskt fordi en bygger på allerede opparbeidet kjennskap og assosiasjonsnettverk. Det er da viktig å ha et bindeledd mellom merkeutvidelsen og originalmerket. Sammenlignet med andre vekststrategier kan imidlertid ikke denne vekstsstrategien sies å ha høy hastighet når det gjelder å nå ut til markedet. Oppsummert kan vi dedusere at merkeutvidelser som vekststrategi er over gjennomsnittet i forhold til risiko og hvor fordelaktig vekststrategien er for et merke. Merkeallianse Merkeallianser har lav grad av kontroll, lavt behov for investeringer og moderat nivå på hastighet. Hvorvidt merkeallianser lykkes som strategi, kommer helt an på hvilke assosiasjoner selskapet har, og den likhet det er mellom disse assosiasjonene og den parten en inngår merkeallianse med. Allianser betyr lavere kostnader. Dette fordi utgifter blir delt mellom partene, men også fordi hver av partene har investert i kunnskap og infrastruktur i de markedene de allerede er til stede i. Styringen ligger ikke hos selskapet alene, derav lav grad av direkte kontroll. Hastighet når det gjelder markedspenetrasjon «tenderer til å være moderat, men kan også være rask», i henhold til Barwise og Robertson (1992). Hastigheten er avhengig av hvor høy kjennskap partnerne har i de respektive markeder fra før av. D’Aveni (1995) påpeker at allianser til tider kan redusere hastigheten på grunn av forhandlingsaspektet. Av tabellen kan vi resonnere at merkeallianser som vekststrategi er en god vekststrategi. Øke bruken av et merke Å øke bruken av et merke er en vekststrategi som har den positive kombinasjonen av høy grad av kontroll og lav grad av investeringsbehov. Den scorer også moderat på hastighet når det gjelder markedspenetrasjon. Dette er en fordelaktig vekststrategi hvor selskapet besitter den nødvendige kunnskap som skal til for å generere økt volum. Selskapets ledelse kjenner merket, merkets utfordringer og markedet og har høy grad av kontroll. Ved å øke volum ved økt bruk fra eksisterende kunder, senke barrierer for bruk, få nye brukere til eksisterende merke i eksisterende marked og forbedre eksisterende produkter og tjenester, kreves ikke de største av investeringer sammenlignet med andre vekststrategier. Det er ofte mindre endringer som gjør utslaget når en skal oppnå økt bruk av et merke. Små endringer kan gjøres uten for store investeringer. Samtidig vil dette selvsagt være avhengig av hvilke endringer som skal gjøres, og også størrelsen på selskapet. I og med at endringene er stegvise, kan man si at det å øke bruken til et merke innebærer lav til moderat grad av hastighet. Systematisk tilnærming og nitid jobbing for å skape sterkere lojalitet og derigjennom gjenkjøp er eksempler på prosesser som typisk går over en viss tid. Å øke bruken er en form for organisk vekst, som kan være en relativt langsom prosess i henhold til Turner (2005). Basert på fordelene angitt kan vi si at det å øke bruken av et merke som vekststrategi er en meget sterk vekststrategi som selskap i stor grad bør konsentrere seg om. Oppsummert Vekststrategier er viktige for utviklingen av et merke og for å skape fremtidige inntekter for et selskap. Ser en vekststrategiene vurdert i forhold til kriteriene kontroll, investeringsnivå og hastighet, viser det seg at organisk vekst – ved å øke bruken, bygge allianser som bidrar til å styrke merket, og satse på utvidelser av merker – er de mest fordelsaktige vekststrategiene. Vi ser at det er sammenheng mellom flere av strategiene, og at det nok kan være synergieffekter av å benytte flere strategier sammen. Hvilke strategier en bør velge, avhenger av hvilket stadium merket er i (Park mfl, 1986), og hva som er selskapets mål. Alle strategiene er kilde til vekst. Er det så ytterligere kilder til vekst for et merke? I neste nummer ser vi på innovasjon som kilde til vekst og vurderer hvilke vekststrategier som gjør det best med tanke på varighet i konkurransefortrinn. Kilder: Denne artikkelen er i sin helhet hentet fra: http://www.magma.no/ulike-vekststrategier-for-et-merke-en-sammenligning-del-i

Cookie	Duration	Description
nsid	session	This cookie is set by the provider PayPal to enable the PayPal payment service in the website.
tsrce	3 days	PayPal sets this cookie to enable the PayPal payment service in the website.
x-pp-s	session	PayPal sets this cookie to process payments on the site.

Cookie	Duration	Description
d	3 months	Quantserve sets this cookie to anonymously track information on how visitors use the website.
l7_az	30 minutes	This cookie is necessary for the PayPal login-function on the website.
swpm_session	session	This cookie is set by the Simple WordPress Membership Plugin. This cookie is used for membership login session and to provide access to the protected content on the website.This cookie keeps the login records so user don't want to authorise each time while moving to next page.
_gat	1 minute	This cookie is installed by Google Universal Analytics to restrain request rate and thus limit the collection of data on high traffic sites.

Cookie	Duration	Description
_ga	2 years	The _ga cookie, installed by Google Analytics, calculates visitor, session and campaign data and also keeps track of site usage for the site's analytics report. The cookie stores information anonymously and assigns a randomly generated number to recognize unique visitors.
_gid	1 day	Installed by Google Analytics, _gid cookie stores information on how visitors use a website, while also creating an analytics report of the website's performance. Some of the data that are collected include the number of visitors, their source, and the pages they visit anonymously.
__gads	1 year 24 days	The __gads cookie, set by Google, is stored under DoubleClick domain and tracks the number of times users see an advert, measures the success of the campaign and calculates its revenue. This cookie can only be read from the domain they are set on and will not track any data while browsing through other sites.

Cookie	Duration	Description
anj	3 months	AppNexus sets the anj cookie that contains data stating whether a cookie ID is synced with partners.
c	20 years	This cookie is set by Rubicon Project to control synchronization of user identification and exchange of user data between various ad services.
CMID	1 year	Casale Media sets this cookie to collect information on user behavior, for targeted advertising.
CMPRO	3 months	CMPRO cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking, and for targeted advertising.
CMPS	3 months	CMPS cookie is set by CasaleMedia for anonymous user tracking based on user's website visits, for displaying targeted ads.
IDE	1 year 24 days	Google DoubleClick IDE cookies are used to store information about how the user uses the website to present them with relevant ads and according to the user profile.
mc	1 year 1 month	Quantserve sets the mc cookie to anonymously track user behaviour on the website.
test_cookie	15 minutes	The test_cookie is set by doubleclick.net and is used to determine if the user's browser supports cookies.
uuid	3 months	MediaMath sets this cookie to avoid the same ads from being shown repeatedly and for relevant advertising.
uuid2	3 months	The uuid2 cookie is set by AppNexus and records information that helps in differentiating between devices and browsers. This information is used to pick out ads delivered by the platform and assess the ad performance and its attribute payment.

Cookie	Duration	Description
CMTS	3 months	No description
cocat1	session	No description
cscat1	session	No description
KHcl0EuY7AKSMgfvHl7J5E7hPtK	20 years	No description available.
LANG	9 hours	No description
sc_f	5 years	No description available.