Bestill eller flytt ditt domene, e-post og nettsider

PS! Vi flytter dine WordPress nettsider og e-postmeldinger gratis til oss.

    Denne artikkelen er del 1 av 24 artikler om Studieteknikk

“Lær å lære!” ….så øker du dramatisk utbytte av dine studier.

Alt du trenger å gjøre er å lese denne håndboken om Studieteknikk. Nederst på hver side vil du finne en link til neste og forrige side i denne håndboken. Vi anbefaler at du leser hele håndboken i kronologisk rekkefølge for å få fult utbytte av den. 

“Du lærer så lenge du lever”. Du blir aldri for gammel til å lære. Det eneste som forandrer seg er måten du lærer på. 

Med læring menes:

“Prosessen hvor vi tilegner oss kunnskap, erfaring, vaner, reaksjoner og konsekvenser gjennom å tolke sanseinntrykk som vi anvender i fremtidige situasjoner”

All læring skjer gjennom at vi daglig tolker millioner av sanseinntrykk vi daglig mottar fra omgivelsene våre, før vi setter dem i relasjon til det vi allerede vet om dette emne, for så å oppdatere vår lærdom om dette stimulus. En sanse- og læringsprosessen som kalles persepsjonsprosessen og som tar for seg hvordan vi velger ut stimuli, tolker, lærer og husker dem.

Hvordan vi lærer gjennom å velge ut og tolke sanseinntrykk er ikke bare avhengig av medfødte disposisjoner (arv) og det miljøet læringen foregår i, men også et resultat av et kontinuerlig samspill mellom en lærings- og modningsprosess. Hvordan vi lærer endrer seg derfor i takt med vår modning og det miljøet læringen foregår i. Ønsker du å forstå denne lærings- og modningsprosessen må du studere sosialiseringsprosessen vi alle gjennomgår fra vi blir født og frem til idag.

Påvirkningsfaktorer for læringen

Av denne grunn passer ikke alle læringsmodeller og studieteknikker like bra for alle. Vi er alle forskjellige. Studieopplegget, læreprosessen og læring- og studieteknikkene må derfor velges ut i fra din alder, motivasjongrad, kunnskapsnivå og læringsformen. Husk i denne sammenheng at det er stor forskjell på å lære et kunnskapsfag i forhold til et ferdighetsfag.

Motivasjon

Du lærer ikke mer enn du selv vil. En forutsetning for at å kunne lære, er at du ønsker å lære det du prøver å tilegne deg av kunnskap. Mangler du troen på at du kan lære stoffet, mister du også konsentrasjonsevnen og arbeidslysten (motivasjonen). Erfaringer viser at desto mer motivert du er, desto bedre blir resultatet. Prøv derfor å motiver deg selv, før du går i gang med denne interaktive boken.

Still deg selv noen spørsmål:

  • Hvorfor ønsker jeg å lære dette ?
  • Hva skal jeg bruke kunnskapen til ?
  • Hvorfor er dette nødvendig for meg ?
  • Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese denne boken ?
  • Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente å lære) ?

Ta deg tid til å finne svar på disse spørsmålene, da de angir motivasjonsgraden din.


Barn VS. Voksne – Hvem lærer raskest?

Siden voksne har mer erfaring, større basiskunnskap og som regel er mer motiverte enn barn, lærer de også raskere.

Med basiskunnskap menes;

Din akkumulerte kunnskap og læring siden du ble født“,

mens begrepet motivasjon refererer til:

De forholdene som gjør at vi velger å utføre en eller annen form for atferd eller handling“.

Voksne er imidlertid ikke så flinke til å huske detaljer over tid som barn.

Voksne trenger derfor å få repetert kunnskapen oftere enn barn. Dette kommer f.eks. tydelig frem hvis du ber en 10 åring og en på 50 år lære et helt nytt språk.

Etter 1 år kan 10 åringen snakke det mest grunnleggende, mens han på 50 fortsatt bare snakker som en liten baby. 50 åringen fanger opp de nye ordene raskere enn 10 åringen, men han klarer ikke å huske dem over tid. 3 dager senere har han glemt ordet, mens 10 åringen fortsatt husker det. Her ligger den store forskjellen.

Ikke vær redd for det du ikke kan

Mange tror de kan for lite og at andre er smartere eller mer kunnskapsrike enn dem. Dette skaper frykt og for mye respekt for dem. Frykt skaper lammelse og må derfor unngås. Pussig nok blir problemet ofte verre jo eldre og kunnskapsrik du blir.

Sannheten er normalt noe annet. De er ikke smartere enn deg. De er kanskje mer veltalende enn deg, men ikke tro at du ikke kan klare det de kan. Det kan du – garantert. Det krever kanskje mer innsats og bedre planlegging, men ingen skal si at du ikke kan.

Vær godt forberedt

I tiden frem til eksamen er det viktig at du er grundig forberedt. Lag tankekart og diagrammer i notatene dine for å visualisere materialet for deg selv på en gode måte. Det øker effekten av eksamensforberedelsene dine.

Grunnleggende studieråd

  • Sett deg klare målsetninger for studiene
  • Lag en leseplan
  • Studerer jevn gjennom hele semesteret
  • Noter og lag stikkord fortløpende
  • Benytt gjerne et tankekart for å se helheten
  • Repeter jevnlig for å sørge for overlæring
  • Vær strukturert og fokusert
  • Les når du skal lese og ikke la deg distrahere av andre ting.

Lag en leseplan

Det er god idé å lage en leseplan for eksamensforberedelsene. En slik plan kan være en enkel oversikt eller et skjema der du har skrevet ned hva du forventer å oppnå innen bestemte tidsperioder. På denne måten unngår du plutselig å sitte med 500 sider dagen før eksamen.

Du kan for eksempel skrive ut pensum og henge det på veggen eller en oppslagstavle. Når du jobber deg gjennom pensumet, så kan du krysse av for hvor langt du har kommet og dermed gjøre det til en motiverende faktor at du kan se din faktiske fremgang dag for dag.

Fokuser på helheten

Fokuser på helheten, sørg for at du forstå det du leser og hvorfor ting er som de er. Det nytter ikke alltid å pugge. Det gjelder å studer:

“smartere” – ikke “hardere”.

Fikk det viktigste

Få en oversikt over pensum og finn det viktigste du kommer til å bli spurt om på eksamen. Gå i dybden på det viktigste. Fokuser på hvorfor, ikke bare hvordan. Det gir deg forståelse og det blir lettere å huske.

Disponer tiden din

Lag en tidsplan der du bestemmer deg for hvor mange timer om dagen du skal lese og hvor mange timer du har råd til å ta deg fri. På den måten kan du ta fri med rimelig god samvittighet (god samvittighet er vanligvis en mangelvare når du er skoleelev!) hvis du har en følelse av å ha oppnådd det du skulle hver eneste dag eller uke.

Flytt eksamenslesingen ut av hjemmet

En konkret måte å lage et klart skille mellom lesetid og fritid, er å flytte eksamensforberedelsene ut av hjemmet. For noen mennesker fungerer det fint å sitte hjemme på sofaen og lese, mens andre trenger mer disiplin og blir lett fristet av alle andre ting man kan gjøre når man er hjemme.

Hvis det ikke er muligheter for å sitte på skolen, så kan for eksempel biblioteket være en god leseplass.

Gjør andre ting enn å lese – av og til!

Selv om du føler at du burde bruke alle timene i døgnet til å lese på eksamen er dette en dårlig ide. Vi trenger alle jevnlige pauser hvor vi gjør helt andre ting enn å pugge til eksamen. Ta en rask spasertur eller en kort løpetur for å skape et avbrekk.

Følger du disse basic rådene kommer du lagt mot å gjennomføre studiene på en langt bedre måte enn du selv tør forvente.

Du leser nå artikkelserien: Studieteknikk

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: Den speilvendte Janteloven >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Håndbok i Studieteknikk
  • Den speilvendte Janteloven
  • Kognitiv læring : Kunnskapsfag vs. ferdighetsfag
  • Planlegg studiene og læringen
  • Skaff deg oversikt over pensum
  • Lærenivåer
  • Bevisst og ubevisst læring og hukommelse
  • Aktiv læring (lesing)
  • Leseteknikker
  • Notatteknikk
  • Brain mapping – tankekart
  • Kognitiv læring : Læringskurve, læreplatåer og pauser
  • Kognitive læringsprinsipper og råd
  • Hukommelse
  • Selektivt minne
  • Glemsel
  • Overlæring og repetisjon
  • Forelesning
  • Kollokviegrupper og gruppearbeid
  • Ta kunnskapen ASAP i bruk
  • Musikk og lydbånd i læring
  • Kosthold og læring
  • Task Force eksamen
  • Slik kan du optimalisere studiehverdagen