Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 4 av 10 artikler om Organisering av økonomien

John M KeynesBlandingsøkonomien vokste frem i tiden etter 2. verdenskrig, og et økonomisk styringssystem som er en blanding mellom markeds- og planøkonomi.

Blandingsøkonomi er med andre ord en økonomisk struktur som innebærer et kompromiss mellom privat (markedsøkonomi) og statseid (planøkonomi) industri. De private virksomhetene opererer her innenfor rammebetingelsene som det offentlige bestemmer.

Blandingsøkonomi er det mest utbredte økonomiske systemet. Grunnen til at blandingsøkonomi er såpass utbredt er på grunn av markeder som vanskelig kan styres av privat sektor og det er på grunn av ønsket om et velferdssamfunn med billigere helsetilbud og skoler. 

Det finnes områder som ikke kan drives med overskudd, men som er viktige for samfunnet. Det er ingen privat aktør som frivillig ville startet produksjon når det er umulig å gå med overskudd. Dette er gjerne i markeder med naturlig monopol.

I en blandingsøkonomi der noe er statlig styrt betaler innbyggerne skatter for at staten skal produsere visse tjenester som ikke hadde vært lønnsomt for det private. Hvis det skulle blitt drevet privat hadde det ført til store kostnader for den enkelte som valgte å bruke disse godene.

John. M. Keynes blir ofte regnes som blandingsøkonomiens far, og hans bok «The General Therory of Employment, Interes and Money» står sentralt i denne økonomien.

Blandingøkonomiske systemer kjennetegnes av at staten prøver å påvirke økonomien gjennom ulike virkemidler og tiltak. En vanlig måte å klassifisere disse tiltakene på er denne:

  1. Direkte virkemidler (lover, forskrifter, påbud o.l.)
  2. Indirekte virkemidler (Subsidier og avgifter for å styre forbrukernes og produsentenes adferd)
  3. Informative tiltak (Informasjonskampanjer og f.eks. miljømerking)
  4. Offentlig vare- og tjenesteprodukter (f.eks. NSB og Vinmonopolet)

Det er i dag ikke lenger snakk om man skal benytte offentlige virkemidler i samfunnsstyringen, men hvilke virkemidler og i hvor stor grad dette er nødvendig for å nå de overordnede målene i samfunnsutviklingen. Blandingen mellom plan- og marked har aldri funnet noen «idealmix», men er en prosess som er i stadig utvikling og som forandrer seg i takt med samfunnsforholdene til enhver tid.

Årsaken til at stadig flere har begynt å ta i bruk blandingøkonomier skyldes at den rene markedsøkonomien har flere store svakheter. Blandingsøkonomien vi praktiserer i Norge kjennetegnes blant annet av følgende:


Fordeling av goder og byrder

Staten gjør seg til en viss grad gjeldende i fordeling av goder og byrder i samfunnet, blant annet gjennom lovgiving og skatte- og avgiftspolitikken. Flere organisasjoner forhandler med staten om fordeling av goder og byrder. Bondeorganisasjonene forhandler med staten om statstilskudd for å gjøre det mindre byrdefullt å produsere landbruksprodukter i Norge.

Produksjonsmidlene

Private eier store deler av produksjonsmidlene, men staten, fylkene og kommunene eier også bedrifter. I Norge blir det imidlertid nå mer vanlig at staten gjør bedriftene sine om til aksjeselskaper, men sitter med aksjemajoriteten (mer enn 50 % av aksjene). Tenk over hvem som for eksempel eier banker og forsikringsselskap, fabrikker, butikker, jord, skog, sjukehus, skoler og kommunikasjonsmidler.

Produksjon og salg

Produksjon og salg er i stor grad styrt av tilbud og etterspørsel, men staten griper inn med lovgiving. Her følger eksempler på slik lovgiving:

  • Arbeidsmiljøloven regulerer produksjonsmiljøet i bedriftene og sikrer arbeidstakernes retter.
  • Markedsføringsloven sikrer forbrukeren mot utilbørlig markedsføring.
  • Offentlig produktkontroll kan blant annet sette forbud mot produksjon og salg av helsefarlige produkt.
  • Kjøpsloven regulerer forhold mellom kjøper og selger.
  • Staten griper også inn og sørger for at prisen på skadelige produkter, som alkohol og tobakk, ikke utelukkende er styrt av markedet. Samtidig må staten sikre at vi har en minimumsproduksjon i Norge i tilfelle krig eller andre katastrofer.

Fordeler og ulemper ved blandingsøkonomi

En blandingsøkonomi er et økonomisk system som inkluderer såvel offentlige som private bedrifter bekymringer, samtidig som det omfatter såvel statlige planlagte prosjekter som de frie markedskreftene. 

Fordelene med en blandingsøkonomi er at organiseringen gir næringslivet betydelig frihet til å drive forretninger mens regelverket staten har satt opp skal gi samfunnet økonomisk stabilitet og fjerne virksomheter som ikke driver innenfor statens rammeverk.

Fordelene med en blandet økonomi kan variere dramatisk basert på den måten som økonomien blir blandet.

Blandingsøkonomier kjennetegnes av ulike offentlige reguleringer for hvordan næringslivet skal operere. Om dette er en fordel eller ulempe er avhengig av øyne som ser og hvilke reguleringer vi snakker om. Normalt eksisterer disse reguleringene for å sørge for at ingen får en urettferdig fordel når de driver forretning og at virksomhetene ikke lurer kundene.

En av ulempene med en blandingsøkonomi er at bedriftseiere må betale skatt de ikke kan kontrollere, fordi regjeringen styrer skatteinnkreving og utgifter. I en blandingsøkonomi har staten en tendens til å sette av ressurser for sosial velferd, istedenfor å lage elementer som skal styrke økonomien.

Bedriftseiere liker sjelden å betale skatt, fordi dette biter inn i deres fortjeneste. Dette er en av ulempene med en blandet økonomi, på grunn av hvordan staten er involvert i økonomien. Bedriftseiere kan heller ikke bestemme hvor deres skattepenger går. I stedet tar regjeringen et forhåndsbestemt prosent fra virksomheten fortjeneste og bruker penger som de ønsker; Dette betyr at pengene blir brukt på sosiale programmer, kriger og lignende aktiviteter.

Offentlige etater vanligvis liker å holde styr på bedrifter, sine inntekter, og mange andre aspekter av deres forretningspraksis. Dette betyr at bedriftseiere kan ha å forholde seg til en masse papirarbeid og byråkrati for å få lisenser eller bare for å drive lovlig. 

Siden staten kontrollerer økonomien innebærer denne statlige innblandingen ofte byråkrati for næringslivet som krever et stort papirarbeid fra deres side for å drive lovlig og oppfylle alle offentlige krav og reguleringer.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Organisering av økonomien

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << PlanøkonomiForhandlingsøkonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Intro til organisering av økonomien
  • Markedsøkonomi
  • Planøkonomi
  • Blandingsøkonomi
  • Forhandlingsøkonomi
  • Styringssystemer i økonomien
  • Uønsket fordeling av produksjon og inntekt
  • Markedssvikt
  • Arbeidsledighet
  • Miljøproblemer