agenturer.no

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 6 av 15 artikler om Feilkilder

    Denne artikkelen er del 13 av 26 artikler om Filosofi & vitenskap

    Denne artikkelen er del 9 av 31 artikler om Kunnskap

    Denne artikkelen er del 11 av 24 artikler om Moral & etikk

Skjønn brukes i mange sammenheng og betyr at noe ikke er vitenskapelig bevist. Spørsmålet blir da hvilken verdi vi kan tillegge kunnskap og beslutninger som er fremkommet ved bruk av skjønn.

Innen etikken står våre handlinger sentralt. Aristoteles sier i denne sammenheng at utøvelse av skjønn er en en etisk handling. For å kunne utøve skjønn i sosialt arbeid må sosialarbeideren og beslutningstakeren være i besittelse av moralsk dyd, mener Aristoteles.

Annonse

Dyd

Det å ha moralsk dyd omhandler i følge Aristoteles, å være et godt menneske, det vil si å strebe mot eller ønske den samme handlingen som den kloke i samme situasjon ville ha gjort (referert i Stigen, 1996).

Begrepet phronesis omhandler som vi har vært inne på, å kunne handle på en forstandig
måte, der det samtidig vurderes hva som er moralsk fornuftig å gjøre. Det innebærer at vi for eksempel ikke bare bør ta valg ut i fra spesielle lover eller generelle regler, men at
vurderingene og valgene vi foretar oss også må omhandle hva som er fornuftig å gjøre i en
bestemt situasjon.

Yrkesutøvere som har tilegnet seg phronesis er i stand til å vite hva som er rett handling i en bestemt situasjon (Ellingjord & Moe, 1993). Vetlesen og Nortvedt (1994) hevder at hva som er rett handling, ikke kan læres gjennom teoretisk tilegnelse. Men hva omhandler egentlig begrepet rett handling?

Rett handling

Rett handling handler om menneskers handlinger overfor andre, og rett handling kan være
forskjellig, forandelig og situasjonsbetinget. Det omhandler en tanke om at ingen situasjoner er like, og at alle tilfeller er unike i sitt slag. Aristoteles sier at forskjellen mellom rett og gal handling ikke kan læres gjennom en teoretisk type, men gjennom en praktisk type som henger sammen med den praktiske fornuften. Det underbygger at phronesis utvikles gjennom erfaringer i praksis, som en praktisk- moralsk handlingsklokskap (Vetlesen & Nortvedt, 1994).

Annonse

Skjønn

Skjønn er en form for tenkning som krever klokskap. Folks kunnskap basert på
praksis og erfaring er helt nødvendig for å kunne utøve skjønn i sosialt arbeid, fordi utøvelse av skjønn er basert på dømmekraften til den enkelte som er utviklet gjennom erfaringer.

Skjønn blir av Molander og Terum (2008, s.179) beskrevet slik:

“Skjønn ses som en uomgjengelig side ved en type praksis som anvender generell
kunnskap, nedfelt i handlingsregler, på enkelttilfeller”

Det innebærer at en type praksis i dette tilfelle omhandler sosialt arbeid. Generell kunnskap omhandler profesjonen, og handlingsreglene omhandler hva folk må forholde seg til av lovverk, generelle regler, yrkesetikk med videre.

Enkelttilfeller handler om utøvelse av skjønn i forhold til det enkelte tilfelle. Det vil si at utøvelse av skjønn må utøves i forhold til den enkelte, da hver situasjon er unik, og ikke kan sammenfattes i et generelt skjønn (Grøttjord, 2012).

Skjønnsmessige vurderinger er avgjørelser som ikke er regelstyrt, men som er vurderinger basert på kunnskap, erfaring og god dømmekraft (Ellingsen & Johansen 1999). Det er altså ikke nok med bare kunnskap, eller kun erfaring og dømmekraft for å kunne utøve et faglig skjønn.

Folks klokskap sørger for at rett handling er målet, da den kloke alltid søker mot det høyeste gode for mennesket.

Dømmekraft

Dømmekraft er evnen til å ta gode etiske avgjørelser, og det innebærer å holde fokuset på å vurdere målet for den mest hensiktsmessige handling.

Dømmekraften kommer foran skjønnet, fordi dømmekraft omhandler å utføre moralske riktige handlinger. Det skjer også i møtet med brukerne der kommunikasjon og samhandling mellom yrkesutøver og mottaker av tjenestene står sentralt (Grøttjord, 2012).

Med god dømmekraft mener Nortvedt og Grimen (2004) at en avgjørelse er basert på
kunnskap og refleksjon. Det betyr at informasjonsgrunnlaget som handlingen bygger på, er
relevant og tilstrekkelig og at den som utøver skjønnet, evner å kunne vurdere og å tenke
gjennom informasjon og erfaringer, for deretter å komme fram til kompetente beslutninger og handlingsforslag.

Annonse

Skjønnsutøvelse

Skjønnsutøvelse kan videre deles inn i tre deler (Ellingsen & Johansen, 1999):

  1. Premissvalget – omhandler å kunne se hvilke hensyn skjønnet skal bygge på
  2. Avveiningene – består av å fastsette hvilken vekt premissene skal ha
  3. Utfallet – handler om å vurdere konsekvensene og trekke konklusjoner av avveiningene

I disse fasene forutsettes det god dømmekraft for å utføre rett handling. For å kunne vurdere en sak, må en kunne se sammenhenger og samspill. For å kunne beslutte, må en ha kompetanse til å kunne avveie konsekvensene av beslutningene og handlingene. I forhold til å skulle kunne vurdere situasjonen og slik trekke en beslutning, er god dømmekraft som sagt en viktig forutsetning for å skulle kunne utøve skjønn. Slik kan hvert enkelt tilfelle vurderes unikt, og beslutningene vil være ulik fra situasjon til situasjon (Grøttjord, 2012).

Handlingsrommet

Det må også være et visst spillerom som skjønnet kan utøves innenfor. Spillerommet som omtales blir også kalt handlingsrommet (Hanssen et al, 2010).

Handlingsrommet hvor skjønnet skal utøves er angitt innenfor lovgivningen. Dette handlingsrommet er gitt for at yrkesutøverne skal kunne bruke sin faglige kompetanse til å komme fram til de beste, rette eller de meste hensiktsmessige beslutningene i utøvelsen av sosialt arbeid. De profesjonelle yrkesutøverne skal og kan i yrkessammenheng, utøve faglig skjønn i forbindelse med det handlingsrommet de er gitt (Grøttjord, 2012).

Utøvelse av skjønn kan også være en hemsko, da resultatene av skjønnsutøvelse på like tilfeller kan få et ulikt resultat. Terum (2003) viser i sin studie om skjønnsutøvelse at ved utbetaling av sosialhjelpsytelser, har brukerne i samme situasjon og med det samme
behovet for hjelp, fått utbetalt forskjellige ytelser på grunn av skjønnsutøvelsen i hvert enkelt tilfelle.

Aristoteles hevder at å kunne tolke lover og å begrunne valg, forutsetter en moralsk
dyd/egenskap (referert i Stigen, 1996). Når en bruker juridisk skjønn, vil en ikke komme utenom et moralsk skjønn. Kokkinn (2005) poengterer nettopp dette ved at selv om en person er underlagt ulike lover og regelverk og har et klart mandat, må de likevel bruke skjønn i forståelsen og vurderingen av hver enkelt sak det skal tas en avgjørelse i forhold til (Grøttjord, 2012).

I skjønnsutøvelsen må yrkesutøveren være i stand til å se kompleksiteten i de ulike situasjonene og saksforholdene han eller hun står overfor i hvert enkelt tilfelle.

Allmenne handlingsregler gir sjelden klare svar på hva som bør gjøres i konkrete situasjoner (Molander & Terum, 2008). Det er her dømmekraften (phronesis) hos yrkesutøveren kommer til anvendelse; gjennom å utøve skjønn i forhold til å fatte beslutninger til det beste for den det gjelder samtidig som teoretisk kunnskap ligger til grunn. Som vi har sett er det moralske skjønnet avhengig av at yrkesutøveren har utviklet phronesis for at de skal kunne utøve et faglig skjønn (Grøttjord, 2012).

Kilder:

  • Stigen, A. (1996): Aristoteles etikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
  • Molander, A. & L. I. Terum. (2008): Profesjonsstudier. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Kokkinn, J.(2005): Profesjonelt sosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Terum, L I. (2003): Portvakt i velferdsstaten. Om skjønn og beslutninger i sosialtjenesten. Oslo: Kommuneforlaget.
  • Hanssen, H., K. Humerfelt, A. Kjellevold, A. Norheim og R. Sommerseth.(2010): Faglig
    skjønn og brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget.
  • Ellingsen, K, E. & K.J. Johansen. (1999): Hvordan kan vi utvikle vårt faglige skjønn?
    Embla nr.8, s 44.
  • Nortvedt, P & H. Grimen. (2004): Sensibilitet og refleksjon: filosofi og vitenskapsteori for helsefag. Gøteborg: Daidalos.
  • Vetlesen, A.J og P. Nortvedt. (1994): Følelser og moral. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
  • Signhild Grøttjord (Vår 2012), Master i sosialt arbeid, Universitetet i Stavanger – Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Kan skjønn læres? En teoretisk studie om skjønn og kunnskap i profesjonelt sosialt arbeid, http://hdl.handle.net/11250/185035
Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!
Annonse


Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Feilkilder

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << SosialkonstruktivismePhronesis (klokskap) >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Ontologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Skjønn
  • Phronesis (klokskap)
  • Viten
  • Vitenskap
  • Feilkilder og usikkerhet ved resultatene
  • Validitet
  • Reliabilitet
  • Potensielle feilkilder ved prosessdata (byttemodellen)
  • Potensielle feilkilder ved kvantitative undersøkelser
  • Potensielle feilkilder ved kvalitative undersøkelser/metoder
  • Du leser nå artikkelserien: Filosofi & vitenskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Phronesis (klokskap)Vitenskap >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Filosofi
  • Filosofisk samtale
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Den klassiske idélære
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Mentale blokkeringer og metodiske forutsetninger
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Viten
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Vitenskap
  • Kunnskap
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Forskningsperspektiver (Positivisme / hermeneutikk)
  • Positivisme
  • Hermeneutikk (aktørperspektivet)
  • Den hermeneutiske spiral
  • Descartles metoderegler
  • Du leser nå artikkelserien: Kunnskap

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Phronesis (klokskap)Paradigme og paradigmebetraktninger >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Kunnskap
  • Viten
  • Metafysikk
  • Ontologi
  • Epistemologi
  • Konstruktivisme
  • Sosialkonstruktivisme
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Paradigme og paradigmebetraktninger
  • Kunnskapstyper
  • Uformell og formell kunnskap
  • Kunnskapspiralen – fire prosesser for kunnskapsdeling
  • Kompetanse
  • Kollektiv kompetanse
  • Handlingskompetanse
  • Kompetansemodeller
  • Forskning
  • Digital kompetanse
  • Digitale ferdigheter
  • Digital dømmekraft
  • Digital modenhet
  • Kunnskapsledelse
  • Læringsarena
  • Informasjonsdeling
  • Kunnskapsdeling
  • Læring-sirkelen
  • Kompetansemål
  • Kompetansestrategi
  • Kunnskap som konkurransefortrinn
  • Barrierer mot kunnskapsutvikling
  • Du leser nå artikkelserien: Moral & etikk

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Phronesis (klokskap)Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Moral og etikk
  • Etisk ledelse
  • Yrkesetikk
  • Verdigrunnlag
  • Etisk verdianalyse, verdibudsjett og verdiregnskap
  • Verditolkning: – Hvordan forstå og tolke verdiene?
  • Hvordan lærer vi hva som er ”rett og galt”?
  • Sosiale og moralske normer
  • Etisk vilje (samvittighet)
  • Phronesis (klokskap)
  • Skjønn
  • Etikkens grunnlagsproblemer (meta-etikk)
  • Normative etiske teorier
  • Deskriptiv etikk
  • Konvensjonell /tradisjonell moral (sunn fornuft)
  • Hedonisme
  • Konsekvensialisme (konsekvensetikk)
  • Utilitarisme
  • Pliktetikk og deontologiske teorier om moral og etikk
  • Anvendt etikk
  • Dydsetikk
  • Altruisme
  • Egoisme
  • Etiske retningslinjer for forskning