Religion (formål, betydning og opprinnelse)


   Domene + webhotell + epost = kr. 198/år
   Tast inn domene du ønsker å bestille webhotell til:

http://

  
  
  

    Denne artikkelen er del 19 av 22 artikler om Psyko-sosial påvirkning
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


    Denne artikkelen er del 1 av 8 artikler om Religion
     Hvordan lese artiklene og -seriene?


Religionens betydning

Begrepet «religion» kommer fra det latiniske ordet «religionem» som betyr «respekt for det hellige, aktelse for gudene», via oldfransk og anglo-frisisk «religiun», hvor den nåværende formen «religion» betydde «religiøst fellesskap».

Hva er religion?

religion

Religion er en fellesbetegnelse for alle trossystemer som forutsetter to ting:

  1. Virkeligheten omfatter mer enn det fysiske
  2. Du vil leve evig på en eller annen måte hvis du har levd riktig

Religionene gir svar på menneskers eksistensielle undring, og inkluderer som oftest tro på en Gud, Guder eller andre overfysiske vesener. Dette skiller «religion» fra «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe ikke-fysisk.

Begrepet religion beskriver en mer eller mindre fast definert, organisert utøvelse og/eller troslære knyttet til eksistensielle spørsmål.  Mange mennesker regner seg selv som religiøse, fordi de tror på en Gud eller overnaturlige vesener, selv om de ikke er tilknyttet noen spesifikk religion. Religion har dermed ikke noe å gjøre med å tro på en bestemt gud eller en sosialt akseptert religion.

Religionens opprinnelse

Religioner i ulike former har eksistert omtrent like lenge som mennesket har eksistert. Hva som har gjort at religionene har oppstått og hva som gjør at de får så stor oppslutning er de lært uenige om, men det er åpenbart at de dekker ulike menneskelige behov andre ting og fenomener ikke klarer å dekke.

Religionens formål

Religionen har mange formål for oss mennesker. For eksempel har det i flere tusen år vært vanlig å ty til religioner når vi skal prøve å forklare det forklarlige. 

Selv om vi idag vet vi at det ikke er “Thor med hammeren” som kjører over himmelen med geitene sine når det tordner og at lynet ikke skyldes at Thor slår hammeren i en av skyene, var det vanlig å forklare lyn og torden som guddommelige handlinger for 1000 år siden. De gav forklaringer på det uforklarlige. Idag har vitenskapen forklart oss hvordan dette naturlige fenomenet egentlig henger sammen.

Videre ser det ut til å ligge i menneskets natur å ty til religion når vi trenger håp i håpløse situasjoner. F.eks. når vi er redd for å dø eller miste kjære og ikke ser noen utvei på problemene. Noe som henger sammen med alle menneskers frykt for å dø og frykten for å noen som står dem nært.

Andre påpeker at religionene gir oss en guide som forklarer oss “meningen med livet” og hvordan vi skal leve livene våre for å få gode og evigvarende liv. Et grunnleggende behov som skiller oss fra alle andre levende vesener. Vi strever ikke bare med å skaffe føde, bygge reir, forplante oss. Vi er også opptatt av hvorfor vi er på jorda, hvor vi kommer fra, hvorfor det finnes sykdom, lidelse og ondskap, og hvorfor vi skal dø. I alle kulturer er disse spørsmålene vevd inn i religionenes liv og tankeverden. Religiøse fortellinger (myter), handlinger (ritualer), byggverk (kirker, templer, moskeer og synagoger), naturfenomener (hellige steiner, elver, fjell og trær) handler ikke minst om dette. Religioner gir mange mennesker hjelp til å tolke de store spørsmålene – og kanskje aller viktigst: For mange gir de håp i møte med skrøpelighet, lidelse og død.

For mange mennesker er religionen de tror på også en viktig del av deres identitet, en identitet mange først blir riktig klar over i møte med noen som har en annen religiøs identitet.

Vi skiller mellom:

  • Universalreligioner – religioner som hevder å være gyldig for alle mennesker, uavhengig av tid, sted, kjønn, rase eller yrke. Disse religionene kalles også for “verdensreligioner
  • Etniske religioner – religioner som er begrenset til en etnisk, politisk eller kulturell gruppe. Eksempel på en etnisk religion er de norrøne gudene Odin, Thor osv. som var den religionen Vikingene trodde på før Norge, Sverige og Danmark ble kristnet rundt årtusenskifte.

Universalreligioner er religioner som hevder å være gyldig for alle mennesker, uavhengig av tid, sted, kjønn, rase eller yrke, kalles universalreligioner eller verdensreligioner. I de siste 2500 årene har vi hatt tre universalreligioner (verdensreligioner).

Den eldste er buddhismen, som oppstod i India, men som i snart tusen år har hatt sitt tyngdepunkt i Sør-, Sørøst-, Sentral- og Øst-Asia. Siden begynnelsen av 1900-tallet har buddhismen, spesielt i sin tibetanske form, vunnet mange tilhengere også i Vesten.

Størst utbredelse har kristendommen, som dominerer i Europa og Nord- og Sør-Amerika, men som også har mange tilhengere i Afrika sør for Sahara, samt i Egypt og Etiopia, og i deler av Asia (India, Korea, Filippinene). Den yngste verdensreligionen, islam, dominerer i Midtøsten, Nord-Afrika og Vest-Asia (Iran, Afghanistan, Pakistan), men også i flere andre asiatiske land (Bangladesh, Indonesia, Malaysia). Dessuten er islam på fremmarsj i Afrika også sør for Sahara, og er (hovedsakelig som en følge av innvandring) representert med mange millioner tilhengere i Vesten.

Hinduismen er ingen universalreligion i streng forstand, siden den hovedsakelig er utbredt i India og Nepal, men flertallet av Indias befolkning er hinduer, slik at tallmessig har hinduismen større tilslutning enn f.eks. buddhismen. For Vesten har hinduismen fått betydning gjennom kunst, filosofi og meditasjonsbevegelser.

Fire krav til en religion

Selv om det ikke finnes noen god definisjon på religion, må en religion oppfylle fire krav for at vi skal kunne si at dette er en fullstendig religion. Disse fire kravene er:

  1. Menneskelig fellesskap: Religion er for det første et menneskelig fellesskap, en sosial institusjon (kirke, sekt, stamme eller etnisk gruppe);
  2. Tro: For det andre er religion tro, den har et læremessig innhold i form av filosofi eller myter;
  3. Handling: En religion er en handling, både rituell handling i kultisk sammenheng og praktisk handling i dagliglivet, inspirert av det en gitt religion lærer er rett og galt;
  4. Opplevelse: For det fjerde er religion opplevelse – av frykt, av glede eller av undring i møtet med det som oppfattes som hellig.

Det har vært gjort mange forsøk på å beskrive religion ut fra én av disse fire dimensjonene; slike beskrivelser blir ensidige, eller i beste fall ufullstendige. Heller ikke er det mulig å definere religion ut fra forestillingen om en eller flere guddommer, for i religioner som buddhismen og jainismen spiller guddommer en underordnet rolle.

Religionens dimensjoner

Religionsforskeren Ninian Smart sier at enhver religion kjennetegnes av 7 ulike dimensjoner:

  • Doktriner (dvs. hva folk tror på)
  • Myter (knyttet til den enkelte religionen)
  • Etikk
  • Ritualer
  • Erfaring
  • Estetikk
  • Sosial dimensjon (få ta del i det sosiale fellesskapet som finnes innen for religionen)

Religioner – en evig kilde til konflikt

Ettersom alle religioner har ett sett av leveregler og krav til holdninger som forteller hvordan de troende skal leve sine liv og fordi alle de religiøse skrifter er skrevet for svært lenge siden, gir de plass for ulike tolkninger innenfor samme religion.

Disse tolkningene er det utpekte religiøse personer som står for. Disse prestene, imamene, rabbinerne og sjamanene har også stor makt ovenfor de troende når det gjelder hvordan religionen skal forstås, og hvordan de skal praktiseres.

Enkelte ledere velger å gi en tolkning av religionen som er tilpasset deres egne interesser. Et godt eksempel på dette er ulike muslimske terroristorganisasjoners som prøver å rettferdiggjøre sine grusomme handlinger gjennom sin egen tolkning av Koranen og Sharia reglene, men det er ikke bare muslimske ledere som har misbrukt religionen for sin egeninteresse. De kristne korsfarerne som reiste rundt i middelalderen og drepte alle som ikke øyeblikkelig lot seg kristne på stedet er ikke så mye bedre enn de muslimske terroristorganisasjonene.

Kilder:

  • https://snl.no/religion
  • https://no.wikipedia.org/wiki/Religion

Denne artikkelen og resten av artikkelserien kan lastes ned som en e-bok1 ! Artikkelserien fortsetter under.

Tegn årsabonnement

Tegn et abonnement til Kr. 178/år og få ubegrenset tilgang til alle våre artikler og serier!

Bli medlem

Tegn et medlemskap til Kr. 198/år for å laste ned alle våre e-bøker i PDF-format i ett år.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Psyko-sosial påvirkning

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  << StressHoldninger >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Indre drivkrefter som styrer våre beslutninger og atferd
  • Arv og miljø
  • Instinkter og drifter (Homostasen)
  • Hormoner
  • Behov
  • Motiv og motivasjon
  • Sansesystemet (våre 7 sanser)
  • Persepsjon
  • Hjernen
  • Tanker (tenking)
  • Intelligens (IQ)
  • Kunnskap og kunnskapbegrepet
  • Læring
  • Emosjoner (følelser)
  • Emosjonell integligens (EQ)
  • Kreativitet
  • Vaner
  • Stress
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Holdninger
  • Personlighet
  • Sosialiseringsprosessen
  • Du leser nå artikkelserien: Religion

      Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien:  Religion (betydning for kultur og atferd) >>
        Andre artikler i serien er: 
  • Religion (formål, betydning og opprinnelse)
  • Religion (betydning for kultur og atferd)
  • Religion (i ledelse og markedsføring)
  • Hinduisme (Fakta, religion og atferd)
  • Buddhismen (Fakta, religion og atferd)
  • Jødedom (Fakta, religion og atferd)
  • Kristendom (Fakta, religion og atferd)
  • Islam (Fakta, religion og atferd)