Lightspeed webhotell

Beskyttet innhold!

For å lese denne og våre øvrige sider må du tegne et årsabonnement og være logget inn.

Som abonnent/medlem får du tilgang til alt innholdet på sidene våre, og skulle sidene våre ikke leve opp til forventningene dine har vi en "Pengene tilbake garanti" du kan benytte.

Tegn abonnement!

    Denne artikkelen er del 8 av 16 artikler om Nasjonalregnskapet

real-ligningenNasjonalproduktet (E/R) kan i nasjonalregnskap kun brukes til forbruk (C+G) eller til realinvesteringer (J/I).

Denne sammenhengen kalles real ligningen.

Siden bedrifters bruk av penger på varer og tjenester i nasjonalregnskapet i utgangspunktet ikke ses på som forbruk, men som realinvesteringer, kan vi derfor forenklet si at forbruk (C) er den delen av nasjonalproduktet som husholdningene legger beslag på.

Resten av verdiskapningen går til bedriftene og offentlig sektor, og kalles realinvesteringer (J/I).

Sammenhengen mellom samfunnets verdiskapning og anvendelse av denne verdiskapningen kan i en lukket økonomi, dvs. i en økonomi hvor vi ikke tar hensyn til import/eksport, illustreres slik:

Denne sammenhengen kan i en lukket økonomi uttrykkes i følgende real ligning:

Bruttoform av real ligningen i en lukket økonomi:

Bruttonasjonalprodukt    =          Forbruk        +          Bruttorealinvesteringer

       E                  =     C + G    +     J

Nettoform av real ligningen i en lukket økonomi:

Nettonasjonalprodukt      =          Forbruk        +          Nettorealinvesteringer

       R                  =     C + G    +     I


Privat forbruk (C)

Med privat forbruk menes_

 verdien av alle varer og tjenester som husholdningene kjøper, med unntak av kjøp av bolig.

Kjøp av bolig regnes ikke som forbruk men som en realinvestering. Det private forbruket måles i kjøpsprisen/markedspris.

Offentlige utgifter (G)

Med offentlige utgifter (G) mener vi offentlig sektors utgifter til varer og tjenester. Med offentlig sektor tenker vi her på staten, fylket, kommunene og trygdeforvaltningen.

I dette temaheftet forutsetter vi at all produksjon foregår i privat sektor. Offentlig sektor omfatter her m.a.o. ikke statlig forretningsdrift eller noen offentlige produksjonforetak som Vinmonopolet, NSB, Postverket o.l.

Vi sier at offentlig sektor kun har forvaltningsoppgaver.

Vi splitter vanligvis ikke opp de offentlige utgiftene i konsum og investeringer, men behandler dem under ett.

Skatter (T), det offentliges inntekter

Skatter kan defineres som:

Tvungne pengeoverføringer til eller fra det offentlige som det ikke er noen direkte motytelse til

Vanligvis skiller vi mellom negative og positive skatter.

Med unntak av militærtjenesten, betales skattene i penger.

Med symbolet T menes de totalt innbetalte skatter fra den private sektoren til den offentlige i løpet av året, målt netto. Dvs. fratrukket verdien av trygde- og pensjonsutbetalinger. T måler med andre ord nettoverdien av de tvungne innbetalingene fra de private til det offentlige.

 

I en åpen økonomi, dvs. når vi tar med handel med utlandet, vil T få en noe annet innhold. I en åpen økonomi vil T i tillegg omfatte netto renter, utbytte, stønader o.l. fra utlandet til den offentlige sektoren.

Skattetyper

Det er vanlig å dele skattene inn i følgende grupper:

 

1. Direkte skatter
Skatt som utlignes på nettoinntekt og nettoformue – herunder fra petroleumsvirksomhet pluss avgift på arv og gaver.

 

2. Indirekte skatter
Merverdiavgift, særavgifter på driftsmidler, produksjon og omsetning, pluss toll og eiendomskatt.

 

3. Trydepremier     
Medlemmers og arbeidsgiveres avgifter til offentlig trygdeordning.

Hvorfor har vi skatter ?

Det sies populært at staten skriver ut skatter for å betale sine utgifter. Dette er ikke helt riktig. For staten trenger ikke å kreve inn skatter for å betale sine utgifter. De kan f.eks. låne penger i utlandet og «trykke penger» (låne av seg selv). Likevel er det en makroøkonomisk realitet knyttet til at statens inntekter må ses i sammenheng med statens utgifter. Myndighetene kan naturligvis ikke trykke penger helt vilt, da får vi inflasjon, ranseevne osv. Den realøkonomiske rammen for økonomien må respekteres. Poenget er at myndighetene skriver ut skatter for at den private etterspørsel skal bli passelig stor. På den måten vil det bli plass til både privat og offentlig etterspørsel innenfor de produksjonsmessige mulighetene som foreligger.

Generelt kan vi si at vi har skatter av fire grunner:

 

  1. Aktivitetsregulering. Makroøkonomisk stabilisering.Skattene har en etterspørselsregulerende rolle.
  2. Skattene brukes som et instrument i fordelingspolitikken.Tankegangen er at skattesystemet kan og bør brukes for å flytte inntekter fra rike til fattige.
  3. Skattesystemet skal korrigere markedssvikt.
  4. Formyndergrunner. Skatter og avgifter brukes for å påvirke og styre vårt konsum i riktig retning.

Effektivitetstapet ved skattene

Det mest interessante problemet innen skatteøkonomien er sannsynligvis at skattesystemet påfører økonomien et effektivitetstap. Dette kommer av at eksistensen av skatter fører til at det plutselig blir privatøkonomisk lønnsomt å gjøre mye «rart», mye vi ikke ville gjort i en verden uten skatter. Vi tenker da på svart arbeid o.l.

De såkalte «lump – sum» – skattene påfører imidlertid ikke økonomien noen effektivitetstap, men disse skattene strider vanligvis mot rettferdighetsoppfatninger.

Import (B) og eksport (A)

Eksport (A) er verdien av de varer og tjenester som er levert til utlandet i løpet av perioden. Import (B) er verdien av de varer og tjenester som Norge har mottatt fra utlandet i løpet av perioden.

Fant du ikke svaret? Spør redaksjonen!

Fant du ikke svaret?

Fyll ut skjemaet under hvis du har et spørsmål knyttet til denne artikkelen.

Ditt spørsmål:

Ditt navn:

E-post:

Rapporter en feil, mangel eller savn

Rapporter en feil, mangel eller et savn

Benytt skjemaet under hvis du finner en feil eller mangel i en av våre artikler. Uten tilbakemeldinger fra våre lesere er det umulig for oss å forbedre våre artikler.

Jeg ønsker å rapportere inn en:

En feilEn mangelEt savn

Angi en feil, mangel eller savn:

Ditt navn:

E-post:

Du kan også laste ned denne artikkelen og resten av artikkelserien som en e-bok Artikkelserien fortsetter under.

Topp20 artikler
Siste 20 artikler
Nye artikkelserier
Du leser nå artikkelserien: Nasjonalregnskapet

  Gå til neste / forrige artikkel i artikkelserien: << Verdiskapning i et samfunnGeneralbudsjettligningen i en åpen økonomi >>
    Andre artikler i serien er: 
  • Introduksjon til nasjonalregnskapet
  • Nasjonalregnskapets formål og nøkkeltall
  • Kritikk mot nasjonalproduktberegningene
  • Forskjellen mellom bedriftsregnskap og nasjonalregnskap
  • Realkapital og realinvisteringer
  • Finanskapital og finansinvesteringer
  • Verdiskapning i et samfunn
  • Anvendelse av varer og tjenester (real ligningen)
  • Generalbudsjettligningen i en åpen økonomi
  • Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – lukket økonomi
  • Opptjening og bruk av samfunnets inntekt – åpen økonomi
  • Faktorinntekt (R*) og driftsresultat
  • Utenriksøkonomi og utenriksregnskapet
  • Kapital- og driftsregnskapet
  • Økonomisk vekstteori
  • Landets konkurranseevne